1. Hyttebakk, V., Krag, E. M. F., Svendsen, M., Solvold, G. I., Grønnesby, G. & Sauvage, R.  Arkeologisk undersøkelse av røysfelt på Norvik, Surnadal kommune, Møre og Romsdal
2. Østmoe, E., Gran, M. M. & Sauvage. R. Arkeologisk undersøkelse av hus og andre anleggsspor fra jernalder og bronsealder på Nedre Sjetnan og Tillerringen, Trondheim kommune
3. Aspvik, M. & Grønnesby, G. Arkeologisk utgravning av skjelettgrav fra folkevandringstid, Nygården, Ørland, Trøndelag.
4. Kviseth, A. & Grønnesby, G. Arkeologisk undersøkelse på Brennholmen, Åfjord kommune, Trøndelag
5. Kviseth, A. & Grønnesby, G. Arkeologisk undersøkelse i forbindelse med ny overføringsledning, Bjugn-Ørland, Trøndelag
6. Aspvik, M. & Grønnesby, G. Arkeologisk undersøkelser i Kvislaparken, Verdal, Trøndelag
7. Kirkhus, L. V. Bergkunstskjøtsel på Bogge, Molde kommune, Møre & Romsdal
8. Aspvik, M. & Grønnesby, G. Arkeologisk utgravning av kokegroper fra bronsealder og jernalder, Kjønstad, Levanger, Trøndelag
9. Kirkhus, L. V. Sikring av skålgropstein, Tanem skole, Trondheim k., Trøndelag
10. Kirkhus, L. V. Bergkunstskjøtsel i Trøndelag 2020
11. Aspvik, M. & Grønnesby, G. Arkeologisk utgravning av steinformasjon og groper, Kvam, Steinkjer, Trøndelag
12. Aspvik, M. & Grønnesby, G. Undersøkelser av hus, kokegroper og dyrkning ved Stadsbygd kirkegård, Indre Fosen, Trøndelag
13. Pawel, D. & Kirkhus, L. V. Fjerning av oppmaling på bergkunstfeltet Bardal I, Steinkjer kommune, Trøndelag. Bevaringsprogrammet for bergkunst – BERG 2020
14. Stamnes, A. A. & Dahle, K. Geofysiske og arkeologiske registreringer på Veøy,
    Molde kommune, Møre- og Romsdal fylke
15. Kviseth, A., James, M. A. & Henriksen, M. M. Arkeologisk undersøkelse av gravrøyser og gravanlegg, Gyllan, Melhus kommune, Trøndelag
16. Fretheim, S. E. & Henriksen, M. M. Arkeologisk undersøkelse av bosetningsspor og kulturlag på Foss Lian. E6 Gyllan-Røskaft, Melhus
    kommune, Trøndelag
17. Publiseres i 2023
18. Bryn, H. & Henriksen, M. M. Arkeologisk undersøkelse, Sandbrauta. E6 Røskaft-Skjerdingstad, Melhus kommune, Trøndelag
19. Stamnes, A. A. Arkeologisk georadarundersøkelse ved Overdrevsbakken, Værslev sogn, Skippinge herred. Danmark
20. Stebergløkken, H. Sektoravgift. Selbusjøen som transportåre og rituelt landskap i
    bronsealderen
21. Stamnes, A. A. Arkeologisk georadarundersøkelser på Brennmoen, Grong kommune, Trøndelag
22. Wood, P. N., Reed, I. & Sauvage, R. Arkeologisk utgravning i Repslagerveita, Trondheim
23. Stamnes, A. A. Arkeologiske geofysikkundersøkelser ved Giskegjerdet, Giske Kommune
24. Aspvik, M. & Fretheim, S. Arkeologisk undersøkelse av dyrkingsspor, Vistdal, Molde kommune, Møre og Romsdal

Arkeologisk undersøkelse av røysfelt på Norvik, Surnadal kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Vegar Hyttebakk, Eivind Magnus Færøy Krag, Monica Svendsen, Grete Irene Solvold, Geir Grønnesby og Raymond Sauvage

Oppsummering

I forbindelse med etablering av nytt bolig- og hyttefelt på Norvik ble det utført arkeologiske undersøkelser på i alt tolv røyser og to steinpakninger. Røysene ble oppdaget ved flere anledninger og undersøkt i tre omganger i 2018. Undersøkelsene viste at to av røysene sannsynlig var gravrøyser. Den ene var sikker gravrøys med konstruksjonsdetaljer, kullkonsentrasjoner, to sterkt korroderte jerngjenstander og brente bein, der ett var fra menneske. Kull fra en nedgraving som lå under den sikre gravrøysa ble datert til førromersk jernalder. Den andre er noe usikker, men inneholdt en nedgraving med kull og ett funn av dyrebein. Denne nedgravingen ble også datert til førromersk jernalder. Begge røysene var plassert godt synlig fra fjorden. De resterende ti røysene og to steinpakningene fremviste ingen arkeologiske funn utover steinkonstruksjonen og anses som oppsamlingssteder for stein i forbindelse med jordbruksaktivitet, som rydningsrøyser og rydningsstein.

Arkeologisk undersøkelse av hus og andre anleggsspor fra jernalder og bronsealder på Nedre Sjetnan og Tillerringen, Trondheim kommune (Last ned pdf)

Eystein Østmoe, Magnar Mojaren Gran og Raymond Sauvage

Oppsummering

I forbindelse med dispensasjon for reguleringsplan Sjetnan Nedre del 2, ble det i 2018 gjennomført en arkeologisk undersøkelse på Sjetnan Nedre G/Br. 324/54. Formålet med undersøkelsen var å se på om det fantes nye gårdsbosettinger i området, hvordan disse forholdt seg til andre undersøkte gårsenheter i nærheten og kronologien mellom disse.  Det ble avdekt et areal på 8500m2, og funnet 975 anleggsspor. Av disse var 631 stolpehull. To områder med spesielt mange stolpehull ble funnet, og her ble det til sammen funnet tre hus. Et av disse var fra yngre bronsealder, et var fra førromersk jernalder og et var fra romertid. Det mest spesielle var huset fra romertid med buede vegger og en lengde på 9 meter. Dateringene viser at det har vært aktivitet på området fra yngre bronsealder til vikingtid. 

Arkeologisk utgravning av skjelettgrav fra folkevandringstid, Nygården, Ørland, Trøndelag (Last ned pdf)

Mats Aspvik & Geir Grønnesby

Oppsummering

I forbindelse med bygging av ny enebolig på Nygården, Ørland ble det i november 2018 gjort arkeologiske registreringer i det aktuelle området. Under registreringen ble det funnet stolpehull som ble tolket til å stamme fra et forhistorisk hus. 
Det ble deretter gitt dispensasjon til inngrep i området mot krav om arkeologiske undersøkelser. Den 6. mai i 2019 ble denne utgravingen satt i gang og den ble avsluttet den 31. mai. 
Undersøkelsen viste at stolpehullene stammet fra en bygning fra etterreformatorisk tid. Det ble derimot også funnet en flatmarksgrav fra folkevandringstid på feltet. Graven inneholdt et godt bevart skjelett av en kvinne, samt en rekke gjenstander. 

Arkeologisk undersøkelse på Brennholmen, Åfjord kommune, Trøndelag (Last ned pdf)

Astrid Kviseth & Geir Grønnesby

Oppsummering

Høsten 2020 ble det utført en arkeologisk undersøkelse på Brennholmen i Stoksundet, Åfjord, i forbindelse med omregulering av holmen til industriformål. De berørte kulturminnene var to antatte gravrøyser, beliggende på toppen av holmen, med vid utsikt over sundet. De to røysene hadde ulik oppbygning, hvorav den ene var rund, mens den andre var rektangulær. Sistnevnte bar preg av at stein hadde blitt fjernet fra konstruksjonen. Det ble ikke gjort funn i noen av røysene, og det var heller ikke daterbart materiale i røysene. 

Arkeologisk undersøkelse i forbindelse med ny overføringsledning, Bjugn-Ørland, Trøndelag (Last ned pdf)

Astrid Kviseth & Geir Grønnesby

Oppsummering

Våren 2019 ble det utført en arkeologisk undersøkelse på Hov og Bergly, beliggende like ved Opphaug i Ørland kommune. Bakgrunnen for undersøkelsen var anleggelsen av ny overføringsledning fra behandlingsanlegget i Bjugn kommune, til Lerberen i Ørland kommune. Tre lokaliteter ble avdekket, som totalt utgjorde et areal på 1941 m2. Dette resulterte i funn av 395 anleggsspor, hvorav 207 ble undersøkt. 

De undersøkte kontekstene på Hov 1 ble utgjort av stolpehull, kokegroper, grøfter, nedgravninger, og et mulig dyrkningslag. Bein- og trekullprøver som ble datert viste hovedsakelig til aktivitet i romertid. 

De undersøkte kontekstene på Hov 2 bestod av stolpehull, nedgravninger, kullflekk, staurhull, lag, og 61 kokegroper. Bein- og trekullprøver som ble datert falt hovedsakelig innenfor førromersk jernalder og romertid, men noe aktivitet kan også ses i folkevandringstid, vikingtid, og middelalder. 

Feltet på Bergly var preget av mye moderne forstyrrelser, i form av grøfter og moderne nedgravninger. Strukturene ble utgjort av stolpehull, nedgravninger, og staurhull. Det ble ikke gjort funn av daterbart materiale på lokaliteten. 

Arkeologisk undersøkelser i Kvislaparken, Verdal, Trøndelag (Last ned pdf)

Mats Aspvik & Geir Grønnesby

Oppsummering

I forbindelse med detaljregulering for boligformål av Kvislaparken i Verdal kommune ble det gjort arkeologiske registreringer i 2018. Undersøkelsene påviste anleggsspor som ble datert til middelalder og det ble dermed stilt vilkår om utgravning før området kunne frigis. 

Utgravningen ble utført i 2019 og et område på 2000 kvadratmeter ble avdekket. De førreformatoriske sporene som ble funnet under registreringen ble ikke funnet igjen under utgravningen. Det ble funnet en rekke anleggsspor og andre strukturer som ble tolket til enten å være moderne pløyespor eller naturlige formasjoner. Tre prøver ble tatt ut fra ulike anleggsspor og disse ble sendt inn til datering. Resultatene indikerer at sporene er fra historisk tid. Det ble ikke funnet spor etter førreformatorisk aktivitet.

Bergkunstskjøtsel på Bogge, Molde kommune, Møre & Romsdal (Last ned pdf)

Lene Vestrum Kirkhus

Oppsummering

Rapporten omhandler skjøtselarbeid og tildekking på Bogge-feltene i Molde kommune (tidligere Nesset kommune), Møre og Romsdal våren og høsten 2020. Arbeidet er gjort i samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet, Møre og Romsdal fylkeskommune og Molde kommune gjennom Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG). Skjøtselen bestod i avdekking og våtrens (vår) og etanolbehandling og tildekking (høst) av Bogge I-III. 

Arkeologisk utgravning av kokegroper fra bronsealder og jernalder, Kjønstad, Levanger, Trøndelag (Last ned pdf)

Mats Aspvik og Geir Grønnesby

Oppsummering

I 2008 ble det vedtatt en reguleringsplan ved Kjønstad i Levanger til boligformål. Det har tidligere blitt registrert freda kulturminner i området ved to anledninger; i 2004 og 2012. Under registreringen i 2004 ble det funnet bosetningsspor i form av kokegroper og stolpehull. To nye lokaliteter innenfor planområdet ble opprettet i Askeladden (ID100554 og ID100659). Det ble stilt vilkår om utgravning av disse før eventuell bygging av boliger kunne settes i gang. Utgravningen ble startet 04.06.2019 og avsluttet 12.07.2019. Det ble benyttet maskinell flateavdekking samt snitting som metode under feltarbeidet. På lokalitet ID100554 ble det funnet 73 kokegroper, tre groper og 16 stolpehull. På lokalitet ID100659 ble det funnet fire kokegroper, 94 groper, 15 kullflekker og syv stolpehull. Dateringene viser at det har vært aktivitet på begge lokalitetene i bronse- og jernalder. 

Sikring av skålgropstein, Tanem skole, Trondheim k., Trøndelag (Last ned pdf)

Lene Vestrum Kirkhus

Oppsummering

Rapporten omhandler flytting av skålgropstein på Tanem skole høsten og vinteren 2020. Arbeidet er gjort som et samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet og Klæbu historielag. Det ble bestemt at NTNU Vitenskapsmuseet skulle søke Riksantikvaren om Post 70sikringsmidler til å sikre en av flere skålgropsteinsom inngår i et amfi i skolegården. Sikringen innebærer at den ble flyttet fra amfiet til inngangspartiet til skolen. Informasjonsskilt skal bli satt opp. Arbeidet ble gjennomført desember 2020. 

Bergkunstskjøtsel i Trøndelag 2020 (Last ned pdf)

Lene Vestrum Kirkhus

Oppsummering

Rapporten omhandler skjøtselen av tilrettelagte bergkunstfelt i Trøndelag, et samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet og Trøndelag fylkeskommune gjennom Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG). Skjøtselen omhandlet hovedsakelig vår- og høstskjøtsel 2020. Arbeidet har bestått av avdekking av vintermatter, våtrens og vegetasjonsskjøtsel rundt feltene og vintertildekking. Feltene som inngikk i skjøtselen var Leirfall (ID 26665) i Stjørdal, Hell (ID 37071) i Stjørdal, Bardal Ia + b (ID 73347) i Steinkjer, Holtås (ID 73623-1) i Levanger, Evenhus (ID 63778) i Frosta, Eidstu (ID 6566-1) i Trondheim, Skjerdingstad (ID 97550-1) i Melhus, Stykket (ID 101976-1) i Indre Fosen, Foss II, VI, IX og XI (ID 28252-1, ID74396-1, ID 55782-1 og 122807-1) i Melhus. 

Arkeologisk utgravning av steinformasjon og groper, Kvam, Steinkjer, Trøndelag (Last ned pdf)

Mats Aspvik og Geir Grønnesby

Oppsummering

I forbindelse med bygging av gang- og sykkelsti på strekningen mellom Kvam og Grøtan ble det i august 2018 gjort arkeologiske registreringer i det aktuelle området. Under registreringen ble det funnet tre stolpehull, en kokegrop, en nedgravning og en mulig overpløyd gravrøys. 
Det ble gitt dispensasjon fra den automatiske fredningen mot at kulturminnene ble arkeologisk undersøkt. Utgravningen startet 27. april i 2020 og avsluttet 22. mai samme år. 
Undersøkelsen viste at stolpehullene var selvstendige groper. Et utvalgt av disse ble undersøkt uten at det ble klart hva slags aktivitet disse representerte. Den mulige overpløyde gravrøysa ble totalgravd, og viste seg å være en steinansamling lagt i en grop. Det ble ikke funnet noen indikasjoner på grav i steinansamlingen. Radiologiske dateringer viser at flesteparten av sporene stammer fra to perioder, henholdsvis førromersk jernalder og romertid. 

Undersøkelser av hus, kokegroper og dyrkning ved Stadsbygd kirkegård, Indre Fosen, Trøndelag (Last ned pdf)

Mats Aspvik & Geir Grønnesby

Oppsummering

I forbindelse med utvidelse av Stadsbygd kirkegård (Indre Fosen kommune, Gnr 13. Bnr. 1) ble det stilt krav om arkeologiske registreringer i det aktuelle området. En slik undersøkelse ble gjort i 2016 og det ble funnet arkeologiske spor i området der kirkegården skulle utvides. Utvidelsen kunne likevel utføres mot at en arkeologisk utgravning fant sted i utvidelsesområdet. I 2019 ble denne gjennomført og det ble funnet kokegroper, stolpehull, rester av et hus i form av stolpehull på rekker, et dyrkningslag, samt groper av ukjent funksjon. Dateringer viste at de forhistoriske sporene stammet fra ulike perioder mellom yngre bronsealder (700 f.Kr.) og merovingertid (650 e.Kr).

Fjerning av oppmaling på bergkunstfeltet Bardal I, Steinkjer kommune, Trøndelag. Bevaringsprogrammet for bergkunst – BERG 2020 (Last ned pdf)

Daniela Pawel og Lene Vestrum Kirkhus

Oppsummering

Feltarbeidet foregikk over prosjektåret 2020-2021. Prosjektet er en videreføring av feltarbeidet og metodeutvikling knyttet til fjerning av eldre oppmalinger av bergkunsten. Feltarbeidet bygger på tidligere analyser, forsøk og feltarbeid i 2015, 2016, 2017 og 2018. I dette prosjektåret har to tekniske konservatorer fjernet det meste av den røde malingen fra Bardal I A. 

Geofysiske og arkeologiske registreringer på Veøy, Molde kommune, Møre- og Romsdal fylke (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes og Kristoffer Dahle

Oppsummering

Sommeren 2019 ble det i løpet av en periode på tre dager utført omfattende visuelle registreringer, samt målinger med både magnetisk susceptibilitet og georadar på Veøya. Undersøkelsene ble utført som et samarbeidsprosjekt mellom NTNU Vitenskapsmuseet, Møre- og Romsdal fylkeskommune og Romsdalsmuseet. Faglige forskningsmål for undersøkelsen var som følger:

• Identifisere funksjoner og romlig organisering
• Relatere geofysiske observasjoner til informasjon fra historiske kilder og tidligere arkeologiske undersøkelser, og gjøre en arkeologisk tolkning av disse
• Studere kronologi, materiale og romlig organisering, samt hvordan dette har endret seg over tid 

De visuelle registreringene ble i all hovedsak utført i områdene som er dekket av svartjordsområdet, inkludert Futgarden, Kattneset, Sørvågen, Prestegården og tilhørende hagen, Kirkegårdene og vestover mot Smiområdet. Totalt ble det registrert 61 strukturer i form av mulige brønner, spor etter kjellere, dam-anlegg, innhegninger, rester av kirkegårdsmurer, slagghauger, veifar samt en rekke bygninger. I 2019 ble susceptibilitetsmålingene ble det utført 5159 målinger av den magnetiske susceptibiliteten i matjordslaget over et areal på 3,86 hektar. Når disse blir satt sammen med målingene utført i 2011 og 2013, ender en opp med totalt 6290 målinger over et areal på 7,1 hektar. Disse målingene viser et ganske klart sammenfall med utstrekningen til det kjente svartjordslaget, og avgrenser smiområdet i vest veldig godt. Dette arealet må ha utgjort ca. 12,5% av hele kjøpstaden på Veøy i areal. I tillegg er det påvist forhøyde verdier nord om veien fra kaia i Nordvågen og mot Prestegården. Dette er et område hvor det ellers ikke er kjent at det skal være svartjord. I 2019 ble det også kjørt georadar over hele Prestegården, Sørvågen og Kattneset, i tillegg til kirkegård 1. Totalt er det av dette tolket georadardata fra et areal på ca. 9380 m². I alt ble det med georadar identifisert og tolket en rekke anomalier tolket som rester etter mulige husfundamenter, groper, lag, røyser, samt spor etter minst to kirkebygg inne på kirkegård 1. Spesielt de mulige husfundamentene kan være en god indikasjon på type bebyggelse, og hva slags karakter denne har i de forskjellige delene av undersøkelsesområdet. Georadar-dataene var til dels veldig heterogen, og vanskelig å tolke. De arkeologiske tolkningene av georadar-dataene anslår derfor også i hvilken grad av sikkerhet vi mener vi kan tolke de ulike strukturene som kan identifiseres i disse dataene. På denne måten kan de ulike arkeologiske observasjonene kategoriseres og trekkes inn i en diskusjon om den kulturhistoriske utviklingen på Veøya, samt danne fundament for en inndeling av ulike aktivitetsområder i kjøpstaden. Vi mener det klart kan skilles ut et område for metallhåndverk, havne-områder samt områder for handel- og håndverk, bygårdsområder, et mer religiøst kirkeområde, områder med kjent jordbruk samt et hovedsete i området hvor Prestegårdshagen og prestegården ligger i dag. I tillegg har vi klare påvisninger av kirkebygg inne på kirkegård 1, samt at det bekreftes at vi kan observere en rekke graver inne på kirkegårdsområdet. 

Arkeologisk georadarundersøkelse ved Overdrevsbakken, Værslev sogn, Skippinge herred. Danmark (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes

Oppsummering

Den 20 august 2021 ble det gjennomført en georadar-undersøkelse på lokaliteten Overdrevsbakken i Værslev sogn i Danmark, noen kilometer øst for Kalundborg. Lokaliteten er et høydedrag med en kammergrav fra senneolittisk tid på toppen. I 1967 ble det gjort et flyfoto herfra som viste en mulig ring av groper som omkranset dette høydedraget, noe som ble tolket som et mulig henge-monument av betydelige dimensjoner. I forbindelse med noen ytterligere undersøkelser av området, ble det også foretatt en georadar-undersøkelse av et areal på ca. 1,73 hektar, som dekket store deler av det området hvor det var flest vekstmerker på flyfotoet. 

Målet med undersøkelsen var å avklare karakteren til lokaliteten, og bekrefte eller avkrefte hvorvidt stenspor, groper, nedgravde steiner e.l. avspeiler en sirkelstruktur eller ei. 

Undersøkelsene ble gjennomført med et motorisert georadar-system fra 3d-radar, som både måler på et bredt spekter av frekvenser og med et antennesystem som måler en profil gjennom bakken for hver 7,5cm. 

Totalt ble det tolket 48 anomalier, og 280 punktobjekter. Anomaliene ble klassifisert og tolket arkeologisk basert på deres geofysiske kontrast, plassering og utseende. 

Enkeltliggende punktobjekter, tolket som stener, er det mange av, men veldig få sammenfaller med de observasjonene gjort på flyfoto. De stenfylte gropene er det få av i georadar-dataene, og kanskje færre enn forventet ut ifra utgravningsresultatene. Samtidig sammenfaller de få som er heller ikke observasjoner i vekstmerkene. Det samme gjelder de anomalier tolket som groper. 

Totalt sett er inntrykket at georadarundersøkelsen ikke i særlig grad styrker en tolkning av lokaliteten som et henge-monument. Enkeltobservasjoner kan fremdeles være kulturhistorisk interessante, som f.eks. anomali #35 (lag) og #37 (grop) nær stedet hvor det er kjent at det skal ha vært en dysse eller jættestue.

 Sektoravgift. Selbusjøen som transportåre og rituelt landskap i bronsealderen (Last ned pdf)

Heidrun Stebergløkken

Oppsummering

Prosjektet er en del av sektoravgift som ble innført i 2008, og som Riksantikvaren forvalter i samarbeid med regional kulturminneforvaltning. Disse prosjektene har som hensikt å sikre kulturminner i reguleringssoner knyttet til de vassdragene der opprinnelig konsesjon ble gitt før 1960. Ordningen ligger under Olje- og energidepartementet som i statsbudsjett hvert år omtaler hvilke vassdrag som midlene skal benyttes i. Feltundersøkelsene er gjennomført i prosjektårene 2018-2020.

Problemstillingene for prosjektet var forankret i ønsker om å øke kunnskapen om det rituelle bronsealderlandskapet rundt Selbusjøen og om vassdragets funksjon som ferdsels- og transportsåre. I den forbindelse ønsket vi å se hvilke årsaker det kunne være for bergkunstens lokasjon i østre ende av Selbusjøen ved Selbustrand. Her var målet å kontrollmåle og undersøke tilstand. En tendens er at gravminnene og bergkunsten opererer i adskilte landskapsrom. Når det er sagt er forbindelsen mellom den stor, og det er utsyn og innsyn mellom dem som øker betydningen av et mulig rituelt landskapsrom. Plasseringen i østenden av Selbusjøen kan også si noe om ferdselen i landskapet, og det er mulig å tolke Selbusjøen også som en viktig transportåre med forbindelse nordøstover til Stjørdal og den store bergkunstkonsentrasjonen vi finner der.

I tillegg var det kommet inn informasjon om funn av bergkunst i vestenden mot Klæbu. Det ble derfor gjennomført befaring og registrering i dette området, og vi registrerte 25 lokaliteter i Sagbukta og Nesnelva, hvorav 10 er registrert som sikre og 15 som uavklarte.  

Pollenanalysene har også gitt oss noen svar på når mennesker har vært i området, spor etter både dyrking og husdyrhold går tilbake til eldste fasen av førromersk jernalder. Vi kan ikke med sikkerhet si at bergkunsten er eldre enn dette, men ikonografien peker på at bergkunsten er fra bronsealder/jernalder.

Når det gjelder de marine undersøkelsene, så ble ikke denne delen helt det vi hadde håpet på. Hvor mye kunnskap vi kunne få ut av undersøkelsene var også det største usikkerhetsmomentet ved prosjektet og, det var derfor heller ingen stor del av prosjektet. Imidlertid har det kommet inn varsel om funn som viser marin aktivitet som spor av fiske som i alle fall strekker seg tilbake til vikingtid (trinsesøkkene T28050: 1 og 2). At Selbusjøen har vært viktig for innlandsfiske i lang tid er slik sett ikke noe overraskende.
 

Arkeologisk georadarundersøkelser på Brennmoen, Grong kommune, Trøndelag (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes

Oppsummering

Høsten 2013 ble det i forbindelse med nydyrkning meldt inn funn av steinheller og kull på brinken av en større mo kalt Brennmoen, på grensa mellom Grong og Overhalla. Dette er et område som er særdeles kulturhistorisk interessant, i og med at det et par kilometer lenger vest er påvist både et større overpløyd gravfelt, samt en hustuft fra vikingtid/tidlig middelalder. 

Trøndelag fylkeskommune meldte lokaliteten inn på sin liste over kulturminner som var under trussel, og som de ønsket undersøkt gjennom Post70 sikringsmidler fra Riksantikvaren for nøddokumentasjon. 

NTNU Vitenskapsmuseet undersøkte lokaliteten i mai 2021 ved hjelp av tre ulike geofysiske teknikker: magnetisk susceptibiltiet, magnetometer og georadar. Kombinasjonen av disse tre metodene er ansett som velegnet for å undersøke lokaliteter i dyrkamark, samt sporing av eventuelle høyintensiv metallbearbeiding – som var en av de mulige tolkningene av lokaliteten. 

Overordnet sett kan målingene avkrefte at det er snakk om en form for høyintensiv metallhåndtering. Målingene av magnetisk susceptibilitet er lave for området omkring det kjente kulturminnet. De bidrar heller ikke til å slå tydelig fast et konkret aktivitetsområde som klart kan relateres til det kjente kulturminnet. Magnetometer-målingene har gode sammenfall med observasjoner fra feltundersøkelsene i 2017, og viser at det er et par utslag som kan komme fra tilsvarende strukturer. Ett magnetisk utslag sammenfaller med en anomali tolket som grop i georadar-dataene. Ellers bidro georadar-dataene til å belyse utstrekningen til observasjoner av et tråkk/vegfar, som strekker seg en 17-18 meter lenger vest. En del påvisninger likner på groper i dataene, men er tolket å stamme fra den mekaniske nyryddingen av skogen, og stammer trolig fra rotsystemer som har blitt trukket opp. 
 

Arkeologisk utgravning i Repslagerveita, Trondheim (Last ned pdf)

Philip N Wood, Ian Reed & Raymond Sauvage

Oppsummering

I september 2021 utførte NTNU Vitenskapsmuseet en utgravning i Repslagerveita, Trondheim sentrum, i forbindelse med planlagt utvidelse av Salem Menighet. Tidligere prøvegraving i området indikerte tilstedeværelse av arkeologiske strukturer og lag. Det undersøkte området måler 22,5 x 8 meter og ligger nær østenden av Repslagerveita.

Det ble ikke funnet arkeologisk materiale fra før Reformasjonen (1537 eller tidligere). Totalt ble det identifisert elleve avfallsgroper. Syv av gropene ble undersøkt for å fastslå om de inneholdt tegn på aktivitet fra førreformatorisk tid. Gropene ble tidfestet til tidlig eller midten av 1700-tallet, men inneholdt også noe materiale fra 1600-tallet. Det utgravde området inneholdt deler av to kjellere og andre vegger tilhørende bygninger som sto her frem til slutten av 1960-tallet. Det var også større områder med moderne (1900-tallet) forstyrrelser, inkludert avløpsgrøfter og andre nedgravinger.

Repslagerveita vises på kart over Trondheim fra slutten av 1600-tallet og utover, og det utgravde området dekker deler av Repslagerveita nummer 1, 3 og 5. Bygningene som sto på sørsiden av Repslagerveita ble revet på slutten av 1960-tallet. Dette har fjernet alle arkeologiske spor over naturlig avsatt undergrunn. Utgravningen har imidlertid vist at arkeologiske strukturer som ble gravd ned i undergrunnen har overlevd. I dette utgravningsområdet viste det seg at disse var fra 1700-tallet, men andre steder langs gaten kan det potensielt være eldre strukturer bevart.
 

Arkeologiske geofysikkundersøkelser ved Giskegjerdet, Giske Kommune (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes

Oppsummering

I 2017 ble det i forbindelse med en arkeologisk registrering på Giske, observert noen forhøyninger på et jorde sør for Mjeltehaugen. I 2019 ble en av disse arkeologisk undersøkt, og viste seg å være et gravminne fra førromersk jernalder med tydelig markert fotgrøft. 

For å skaffe en bedre oversikt over kulturminnebestanden i området, samt få en oversikt over kulturminner som eventuelt er i risiko for kysterosjon, ble det av Bergen Museum søkt midler fra Riksantikvaren til videre undersøkelser. Det var da ønskelig med bruk av inngrepsfrie metoder. 

I september 2020 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en magnetometer og en georadar-undersøkelse av et areal på ca. 5000 m² på vegne av Bergen Museum. 

Disse undersøkelsene avslørte tilstedeværelsen av tre mindre røyser, en langrøys, en sirkulær røys trolig lik den undersøkt i 2019, samt restene av røysa undersøkt i 2019. Det ble også påvist et mulig gravminne i form av en sirkulær grøft – trolig restene av ei fotgrøft. I tillegg er det spor etter flere steinkonstruksjoner og mulige groper av ulike slag. 
 

Arkeologisk undersøkelse av dyrkingsspor, Vistdal, Molde kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Mats Aspvik og Silje Fretheim

Oppsummering

I forbindelse med anleggelse av masseuttak på Lange i Vistdal ble det i 2019 gjort arkeologiske registreringer i det aktuelle området. Undersøkelsene påviste en delvis bevart dyrkingsflate og to ildsteder/kokegroper, innen et område på 28 000 m2. Det ble gitt dispensasjon til inngrep i området mot krav om arkeologisk undersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført i september 2020, ved å grave sjakter og utvalgte områder innenfor lokaliteten for å eksponere dyrkingslagene i profilveggene. Det ble tatt jordprøver fra lagene som ble sendt til analyse. Det var store variasjoner i dateringene, også blant prøver tatt fra samme lag, fra rundt 1800 f.Kr. til 1700 e.kr. Området ser primært ut til å ha vært dyrkamark både i jernalderen og middelalderen. Pollen og makroprøver peker mot dyrkning av bygg, og senere hvete og kanskje havre. Andre lag kan potensielt representere engvegetasjon (muligens slått) og beite. Kokegropene ble snittet, og en av dem ble datert til romersk jernalder.

Arkeologisk undersøkelse av gravrøyser og gravanlegg, Gyllan, Melhus kommune, Trøndelag (Last ned pdf)

Astrid Kviseth, Michael A. James og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

I 2018 og 2019 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse på Gyllan i Melhus kommune, i sammenheng med utbygging av ny E6 på parsellen Gyllan-Røskaft. Utgangspunktet for lokaliteten var to romertidsdaterte gravrøyser, som gjennom undersøkelsen viste seg å være siste fase i en om lag tusen år lang gravtradisjon på stedet. Med utgangspunkt i det arkeologiske materialet ble aktiviteten på lokaliteten inndelt i tre faser, hvorav de to siste utgjør selve bruken som gravanlegg. 

Fase I strakk seg fra om lag 1700-1400 f.Kr., og bestod av dyrkningslag, stolpehull, staurhull, og kokegroper. Fase II utgjøres av perioden fra 750-350 f.Kr., hvor det anlegges et gravfelt med variert utforming, i form av sirkulære steinlegninger, påførte lag, og mindre markerte gravmarkeringer.  Flere kokegroper ble også påvist mellom gravene. Blant kontekster tilknyttet denne fasen ble det blant annet funnet en grønnstein med båtristning. Fase III, fra 50 f.Kr. til 300 e.Kr., utgjør siste aktivitetsfase for gravanlegget på Gyllan. Fasen innledes med anleggelsen av gravkontekster som reflekterer den foregående fasens gravskikk på stedet. I området som senere dekkes av røys A, er dette i form av runde steinlegninger, hvor én av dem markerer en endring i visuelt uttrykk, i form av å være bygget opp av grønnsteinsheller. I området som senere dekkes av røys B tyder to graver på at tradisjonen med små graver uten tydelig gravmarkering, fortsatt var gjeldende i denne delen av feltet. I løpet av de første par århundrene av romertid ble det så reist to monumentale gravrøyser som dekket over det eldre gravanlegget. Begge røyser ble tilsynelatende reist for å huse dobbeltbegravelser, men med ulik utforming. Beinmaterialet fra graven i røys A lå innkapslet i et lag plassert over en oval form av større steiner, mens graven i røys B ble utgjort av en bronsekjele satt ned i et helledekket område. Mens byggingen av røys A markerte slutten på sørlige del av feltets bruk som gravanlegg, fortsatte bruken av røys B, hvor fire sekundærgraver ble satt inn blant elvesteinene i årene som fulgte. Da den siste graven ble satt inn mot slutten av romertid, avslutter det den påviste bruken av gravanlegget, som hadde sin begynnelse opp mot 1100 år tidligere. 

Arkeologisk undersøkelse av bosetningsspor og kulturlag på Foss Lian. E6 Gyllan-Røskaft, Melhus kommune, Trøndelag (Last ned pdf)

Silje E. Fretheim og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

I 2018 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse på gården Foss Lian ved Hovin i Melhus, tett opptil dagens gårdstun. Utgravnings- og dateringsresultatene tyder på at gårdstunet ble etablert rundt overgangen til vikingtida, med fortsatt bruk opp gjennom hele middelalderen og nyere tid, fram til i dag. Vekslende faser på ulike deler av tunet vitner om åkerbruk, husdyrhold, hus og husholdsaktiviteter, avfallshåndtering og ulike typer håndverk. Den eldste dokumenterte bygningen er et lite grophus (7 m2, ca. AD 690-990), der flere vevlodd ble funnet på rekke langs innsida av de forkulla restene av en vegg av liggende stokker under bakkenivå. Rester av flere en- og toskipa hus (40-50 m2) ble identifisert oppå hverandre på en hustomt med dateringer mellom ca. AD 980 og 1270. Fase 1-3 på hustomta gir inntrykk av å representere en trinnvis endring av et enskipa bolighus med midtåre til et mer spesialisert, toskipa eldhus, med en bakerovn/røykovn i ene hjørnet, og en stor, åpen åre inn mot den indre skilleveggen i det samme rommet. Gjenstandene fra disse fasene kan knyttes til tradisjonelle kvinneaktiviteter som baking, annen mattilberedning, koking (brygging?) og tekstilarbeid. Etter en brann i siste halvdel av 1100-tallet, ser det ut til at den nye bygningen på tomta (Fase 5) først og fremst har blitt brukt til lagring/oppbevaring av diverse utstyr/forråd – en form for bur/bu. Huset var uten påvist ildsted, og gjenstandsmaterialet peker mot aktiviteter som fiske, jakt og metallarbeid – tradisjonelle mannesysler som neppe har foregått i selve huset. Dette huset har vært lafta, med tydelige bevarte syllsteiner, mens de eldre bygningene kan ha hatt stavverk mellom jordgravde hjørnestolper, eller kanskje syllstokker på stabber. Mot slutten av 1100-tallet markerer Foss-gården status ved at det bygges en stavkirke på/ved tunet (registrert av NIKU – utafor utgravningsområdet). Samtidig drives det smieaktivitet i stor skala sentralt på tunet. Analyser av smieslagg fra flere essegroper og rundt et steinsatt essefundament tyder på at man har drevet med primærsmiing (rensing) av luppejern på gården, i tillegg til sekundærsmiing (forming) av jerngjenstander. Det øvre, store bryggesteinlaget som strekker seg over mye av gårdstunslokaliteten, ser ut til å representere dumping og planering gjennom århundrer, fra rundt AD 1200 til utpå 1700-tallet.

Nøkkelord: gårdstun – vikingtid – middelalder – gårdsbygninger – håndverk - bryggestein

Arkeologisk undersøkelse, Sandbrauta. E6 Røskaft-Skjerdingstad, Melhus kommune, Trøndelag (Last ned pdf)

Hanne Bryn og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

Sommeren og høsten 2017 samt sommeren 2018, ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse av lokalitet ID180286 på Sandbrauta i forbindelse med utbygging av ny E6 gjennom Melhus. Lokaliteten var én av til sammen seks som ble undersøkt i løpet av prosjektet. Utgravningen resulterte i funnet av et godt bevart aktivitetsområde fra bronsealder med spor etter graver og tilhørende rituell aktivitet. Det ble også påvist spredte bosetningsspor fra senneolitikum og eldre jernalder. 

Da lokaliteten var dekket av et stort raslag av leire var sporene etter menneskelig aktivitet påvist under rasmassene godt bevart. Det ble funnet spor etter forhistorisk aktivitet både over og under rasleira. I løpet av undersøkelsen ble det registrert 565 kontekster, hvorav 27 tilhørte en kokegropsaktivitet fra eldre jernalder over leiren. De øvrige 531 kontekstene lå under rasmassene. Av disse kontekstene ble 101 avskrevet og 207 ble ikke undersøkt. De automatisk fredete kulturminnene bestod av ett stort kulturlag, fem gravliknende konstruksjoner, ett steinsatt ildsted for (om)smelting og støping av bronse, stolpehull som dannet spor etter to bygninger samt kokegroper og diverse nedgravninger. Bærbare steiner med helleristninger ble påvist i tilknytning til røysa samt det ene huset.