1. Bryn, H., Røgenes, L. S. & Sauvage, R. Kokegroper og eldre dyrkingslag på Setnes i Rauma kommune, Møre og Romsdal
2. Bryn, H., Røgenes, L. S. & Fretheim, S. E.  Mellommesolitisk flekketeknologi på Skardbekken i Vinjeøra, Heim kommune, Trøndelag
3. Pawel, D. & Kirkhus, L. V. Fjerning av oppmaling på bergkunstfeltet Bardal I, Steinkjer kommune, Trøndelag. Bevaringsprogrammet for bergkunst – BERG 2024
4. Bryn, H. & Solvold, G. I. Boplassfunn fra mellommesolitikum på Byåsen i Rørvik, Nærøysund kommune, Trøndelag
5. Østmoe, E. & Grønnesby, G. Aktivitetsområde fra eldre bronsealder og førromersk jernalder på Selvneset, Orkland kommune, Trøndelag
6. Østmoe, E. & Solvold, G. I. Undersøkelse av dyrkingslag og bosetningsspor på Lauvsnes, Flatanger, Trøndelag

Kokegroper og eldre dyrkingslag på Setnes i Rauma kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Hanne Bryn, Lars S. Røgenes og Raymond Sauvage

Oppsummering

I september 2023 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse av en mindre del bosetning- og aktivitetsområde ID 232654 på Setnes i Rauma kommune i forbindelse med graving av ny grøftetrasé for legging av vannrør fra dagens hovedvannledning langs E136 og inn til Setnes feriesenter. Det ble avdekket et areal på 97 m2 hvor det ble påvist fire kokegroper, én nedgravning i tillegg til lagavsetninger i form av eldre dyrkingslag. Samtlige ble undersøkt. Utgravningen resulterte i dokumentasjon av aktivitet med stor tidsdybde; kokegropaktivitet fra romertid og lagavsetninger med dateringer både til førromersk jernalder og senmiddelalder/nyere tid.

Mellommesolitisk flekketeknologi på Skardbekken i Vinjeøra, Heim kommune, Trøndelag (Last ned pdf)

Hanne Bryn, Lars S . Røgenes og Silje E. Fretheim

Oppsummering

Undersøkelsen ble gjennomført i mai-juni 2023 i forbindelse med ny reguleringsplan for E39 Stormyra-Barhals. Totalt ble det samlet inn 5141 litiske funn fra lokaliteten. Området som ble avtorvet hadde en total størrelse på 693 m2, mens det utgravde området utgjorde til sammen 168,75 m2. Det ble undersøkt fire funnkonsentrasjoner innenfor området, og hvor alle lå i den nordre halvdelen av lokaliteten. Det ble ikke gjort funn av daterbart materiale i løpet av utgravingen, men strandforskyvningskurven for området plasserer lokaliteten i TM3, 8500 - 8000 fvt. 

Det litiske materialet hadde teknologiske og typologiske trekk som kjennes fra mellommesolittisk flekketeknologi, med utvetydige spor av standardisert flekkeproduksjon på koniske kjerner. Denne teknologien opptrer tidligst fra rundt 8300 fvt. i Sør-Norge, men trolig allerede rundt 9000 fvt. i Finnmark. Når den når Midt-Norge er foreløpig usikkert. Funnmaterialet bestod hovedsakelig av en stor andel regulære flekker, samt plattformkjerner og en stor andel plattformavslag. Seks mikrolitter ble også registret, og tre mikrostikler. Ingen økser ble funnet, og ingen tegn til bipolar reduksjon.
 

Fjerning av oppmaling på bergkunstfeltet Bardal I, Steinkjer kommune, Trøndelag. Bevaringsprogrammet for bergkunst – BERG 2024 (Last ned pdf)

Daniela Pawel og Lene Vestrum Kirkhus

Oppsummering

Feltarbeidet ble gjennomført juli 2024. Prosjektet er en videreføring av feltarbeidet og metodeutvikling knyttet til fjerning av eldre oppmalinger av bergkunsten. Feltarbeidet bygger på tidligere analyser, forsøk og feltarbeid i 2015, 2016-2018, 2021-2022. I dette prosjektåret har et team bestående av en malierkonservator og en gjenstandskonservatorer fjernet den resterende oppmalingen. Malingsfjerningen på Bardal er nå ferdigstilt. 

Boplassfunn fra mellommesolitikum på Byåsen i Rørvik, Nærøysund kommune, Trøndelag (Last ned pdf)

Hanne Bryn og Grete Irene Solvold

Oppsummering

Undersøkelsen ble gjennomført i august 2023 i forkant av boligutvikling i området. Totalt ble det samlet inn 2533 litiske funn fra lokaliteten. Området som ble avdekket hadde en total størrelse på 740 m2, mens det utgravde området utgjorde til sammen 139,75 m2. Det ble undersøkt to funnkonsentrasjoner innenfor området, hvor begge lå i den nordre halvdelen av lokaliteten. Det ble ikke gjort funn av daterbart materiale i løpet av utgravingen, og strandforskyvningskurven for området er unøyaktig.

Det litiske materialet hadde teknologiske og typologiske trekk som kjennes fra
mellommesolittisk flekketeknologi, med utvetydige spor av standardisert flekkeproduksjon på
koniske kjerner. Denne teknologien opptrer tidligst fra rundt 8300 fvt. i Sør-Norge, men trolig
allerede rundt 9000 fvt. i Finnmark. Når den når Midt-Norge er foreløpig usikkert.

Funnmaterialet bestod hovedsakelig av en stor andel regulære flekker, samt plattformkjerner
og en stor andel plattformavslag. I tillegg ble det identifisert åtte bipolare kjerner. Ingen økser ble funnet og heller ingen prosjektiler av noe slag.

Aktivitetsområde fra eldre bronsealder og førromersk jernalder på Selvneset, Orkland kommune, Trøndelag (Last ned pdf)

Eystein Østmoe og Geir Grønnesby

Oppsummering

I september – oktober 2024 ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse i forkant av utbygging av kraftlinje som skal komme i land ved Selvneset i Orkland kommune. Det ble i 2023 registrert 16 kokegroper og 4 stolpehull ved lokaliteten av Trøndelag fylkeskommune. Ved den arkeologiske undersøkelsen ble det funnet 11 kokegroper, 2 kullflekker og 6 stolpehull, foruten en del nedgravinger, groper og et lag. Det ble også tolket et mulig hus. Store deler av lokaliteten bar preg av å være hardt pløyd med et tynt matjordslag, noe som har ført til at mange strukturer har forsvunnet eller blitt sterkt redusert i løpet av tiden. Området ser ikke ut til å ha vært mye brukt i forhistorien, noe som kan skyldes at det ligger værutsatt til. Majoriteten av aktiviteten på lokaliteten stammer fra eldre bronsealder og førromersk jernalder. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn utover moderne jern som kom fram ved metallsøking. 

Undersøkelse av dyrkingslag og bosetningsspor på Lauvsnes, Flatanger, Trøndelag (Last ned pdf)

Eystein Østmoe og Grete I. Solvold

Oppsummering

I forbindelse med bygging av en kunstgressbane ved Lauvsnes skole, Flatanger, gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse en lokalitet med dyrkingsspor høsten 2023. Det ble avdekket et 3403 m2 stort område, og gravd totalt 4625 m2 inkludert dyrkingslagene. Det ble målt inn 122 anleggsspor, hvorav 70 ble undersøkt. Undersøkelsen viste spor etter menneskelig aktivitet over flere tusen år. Ingen hus ble funnet, men det ble funnet ardspor over store områder, en del kokegroper, samt fossile dyrkingslag over ca. 1/3 av lokaliteten. På deler av lokaliteten var det dyrkingslag som ble datert helt tilbake til overgangen senneolittisk tid/eldre bronsealder, og dyrkingen ser ut til å ha fortsatt opp til vikingtid/tidlig middelalder med ulike kornsorter og ulik intensitet. Tidligste spor av kornpollen er fra bygg og hvete, og kommer fra et dyrkingslag datert 1932 – 1775 fvt. Pollenresultater kan tyde på at gjødsling fra husdyr har blitt gjort fra eldre bronsealder. Hovedperioden med flest dateringer og størst utbredelse er i førromersk jernalder. Ardsporene ble alle datert til denne perioden.