1. Haugen, H. & Sauvage, R. Særskilt granskning av automatisk freda kulturminner på Karlsøysletta i forbindelse med reguleringsplan for Karlsøya skyte- og øvingsfelt, Tarva, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag.
2. Engtrø, D.-E. & Sauvage, R. Arkeologiske undersøkelse av automatisk freda kulturminner i forbindelse med reguleringsplan for boligformål, Høkneslia i Namsos 2013.
3. Mokkelbost, M. Særskilt granskning av automatisk freda kulturminne i forbindelse med graving av vann og kloakk i Ølvisheimvegen på Egge, Steinkjer kommune.
4. Engtrø, D.-E. & Sauvage, R. Arkeologisk utgraving av aktivitetsspor i forbindelse
   med bygging av Thora Storm videregående skole, Bispegata 20, Trondheim, 2013.
5. Skoglund, F. Ormen Lange Shipwreck: Environmental Monitoring Project - Final Report.
6. Grue, M.-L. P., Normann, S. & Skoglund, F. Marinarkeologisk overvåkning av anleggsarbeid ved utbygging av Verftsgata 2, Trondheim kommune
7. Rapport under bearbeidelse
8. Rapport under bearbeidelse
9. Stamnes, A. A. & Kristiansen, M. Geofysiske undersøkelser av Peter Egges Plass, Trondheim
10. Dyrendal, K.. B. & Haug, A. Arkeologisk utgravning, Rygg, 2014, Gnr 21/4, Overhalla, Nord-Trøndelag
11. Heen-Pettersen, A. & Ystgaard, I. Arkeologisk sikringsundersøkelse av forstyrret gravhaug, Hovde, Gnr 66/201, Ørlandet, Sør-Trøndelag
12. Heen-Pettersen, A. & Haug, A. Arkeologisk sikringsundersøkelse av funnsted for gullbrakteat, gullblikk, gullring og sølvbeslag. Tornes, gnr 13/1, Fræna, Møre og Romsdal
13. Tuddenham, D. & Normann, S. Dispensasjonsgravning ballastrøyser Grand Fjære, Molde kommune
14. Lorentzen, A. B. & Berglund, B. Arkeologisk undersøkelse, Mjåvatnet Vestre, Vefsn kommune, Nordland
15.  
16. Mokkelbost, M. & Sauvage, R. Arkeologisk utgravning Ørland kirkegård, Ørland kommune
17. Mokkelbost, M. & Sauvage, R. Arkeologiske undersøkelser, Valum-Hallem, Verdal kommune

Særskilt granskning av automatisk freda kulturminner på Karlsøysletta i forbindelse med reguleringsplan for Karlsøya skyte- og øvingsfelt, Tarva, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag (Last ned pdf)

Feltleder og rapport: Hanne Haugen
Prosjektleder: Raymond Sauvage

Oppsummering

I forbindelse med utbedring av vei til forsvarets skyte- og øvingsfelt på Karlsøya, Tarva gnr 1/1, Bjugn kommune, gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk utgraving på Karlsøysletta. De arkeologiske undersøkelsene omfattet to kulturminner som var berørt av det planlagte tiltaket, en røys og en oppmuring. De to enkeltminnene er del av et større felt av kulturminner tolket som gravfelt (Askeladden-id. 66942), bestående av minst 28 steinkonstruksjoner. 

Utgravingen ga ingen sikre svar på funksjonen til steinkonstruksjonene. Det ble ikke avdekket noen forhold under gravingen som gjorde at man kunne bekrefte eller avkrefte at dette er et gravfelt. Det er derfor hensiktsmessig å holde definisjonen av kulturminnefeltets funksjon åpent inntil videre.

Arkeologiske undersøkelse av automatisk freda kulturminner i forbindelse med reguleringsplan for boligformål, Høkneslia i Namsos 2013 (Last ned pdf)

Feltleder: Dag-Øyvind Engtrø
Prosjektleder: Raymond Sauvage

Oppsummering

I forbindelse med reguleringsplan for boligbygging i Høkneslia, Namsos ble det foretatt arkeologiske undersøkelser sommeren 2013. Her ble det påvist en rekke bosetnings- og aktivitetsspor med datering tilbake til yngre romertid eller tidlig folkevandringstid. Alt i alt ble det påvist 149 strukturer fordelt på to utgravingsfelt, hvorav noen trolig tilhører et langhus. Det ble også påvist en rydningsrøys og en rekke ardspor.

Særskilt granskning av automatisk freda kulturminne i forbindelse med graving av vann og kloakk i Ølvisheimvegen på Egge, Steinkjer kommune (Last ned pdf)

Feltleder: Marte Mokkelbost
Prosjektleder: Raymond Sauvage

Oppsummering

Den arkeologiske utgravingen på Ølvisheim, Egge i Steinkjer kommune ble utført sommeren 2013. Undersøkelsen fastslo utbredelse og datering på et bryggesteinslag som opprinnelig ble observert i ei grøft inntil Ølvisheimvegen. Bryggesteinslaget var synlig i 5 m bredde i N-S-gående profil i grøfta, og det brer seg også ut over en liten glenne i retning NV.

Bryggesteinslaget ble datert til helt i slutten av merovingertid og godt inn i vikingtid (AD 775 til 790 og AD 800 til 980), basert på en kullprøve tatt ut av bunnen av bryggesteinslaget i prøverute i sjakt 2.

Arkeologisk utgraving av aktivitetsspor i forbindelse med bygging av Thora Storm videregående skole, Bispegata 20, Trondheim, 2013 (Last ned pdf)

Feltleder: Dag-Øyvind Engtrø
Prosjektleder: Raymond Sauvage

Oppsummering

Den arkeologiske utgravingen i Bispegata 18 i Trondheim ble foretatt i forbindelse med bygging av nye Thora Storm videregående skole. Undersøkelsen resulterte i funn av automatisk fredete kulturminner, i form av 34 strukturer (Fase 1) og et dyrkingslag (Fase 2). De nevnte strukturene ble påvist under dyrkingslaget, og besto av én kokegrop, to stolpehull, fire mulige stolpehull og 28 groper med uviss funksjon. Kullprøver fra kokegropa og to av de andre gropene har alle blitt datert til sen yngre bronsealder eller tidlig førromersk jernalder. Frø fra dyrkingslaget er datert til høymiddelalder og etterreformatorisk tid, men antas å ha sin opprinnelse i jernalderen. Det ble gjort 275 funn i laget, de fleste med metalldetektor. En del av funnene var fra jernalder eller middelalder, blant annet tre stridspilespisser og en mulig del av en ringbrynje.

Ormen Lange Shipwreck: Environmental Monitoring Project - Final Report (Last ned pdf)

Rapport: Fredrik Skoglund

Oppsummering

Ormen Lange gassfeltet ligger ca. 120 km nordvest for Kristiansund i Møre og Romsdal, og under survey i 2003 ble det påtruffet et skipsvrak i nærheten av traseen til hjelperørledningene, på 170 m dyp. Skipsfunnet er eldre enn 100 år og dermed vernet i henhold til kulturminneloven. I perioden 2004-2005 ble det gjennomført marinarkeologiske undersøkelser av vraklokaliteten. Undersøkelsene viste at det dreide seg om et skipsvrak sannsynligvis bygget på slutten av 1700-tallet, som sank i første halvdel av 1800-tallet. Vraklokaliteten omfatter bunnseksjonen av et seilførende fartøy, samt uorganisk gjenstandsmateriale, primært keramikk og flasker. Vraket er utsatt for biologisk nedbrytning, hvor de deler av skroget som ikke har vært dekket av sedimenter har blitt nedbrutt, primært grunnet pælemark. Som et ledd i Riksantikvarens dispensasjonsvedtak ble det gjennomført en miljøovervåking av lokaliteten for å dokumentere om tiltaket med rørledningene påvirket bevaringsforholdene ved vraklokaliteten. Miljøovervåkingstoktene ble gjennomført i perioden mellom 2006 og 2012.

Marinarkeologisk overvåkning av anleggsarbeid ved utbygging av Verftsgata 2, Trondheim (Last ned pdf)

Feltleder: Marja-Liisa P. Grue
Prosjektleder: Fredrik Skoglund

Oppsummering

I forbindelse med reguleringsplan for tre nye kontor- og næringsbygg i Verftsgata, foretok NTNU Vitenskapsmuseum en arkeologisk overvåking av gravearbeidet.

På bakgrunn av nærmere to hundre års verftsvirksomhet på tomta og områdets sentrale beliggenhet i forhold til byen, elva og de maritime kommunikasjonslinjer ble potensialet for tilstedeværelse av kulturminner vurdert som høyt. Undersøkelsens hovedmålsetting var å avklare hvorvidt tiltakene utført på verftstomta ville skade eventuelle kulturminner vernet i henhold til Kulturminneloven § 14.

I løpet av undersøkelsen ble det funnet noen rester av konstruksjoner fra de forskjellige periodene av verftsdriften, samt 12 løse båtdeler. I tillegg ble det tatt inn et selektivt utvalg av gjenstander som keramikk, glass og krittpiper.

Undersøkelsen har vært med på å belyse utviklingen og bruken av tomta, hovedsakelig i verftsvirksomhet, fra det kun var et åpent elvedelta, igjennom en interessant verftsperiode, til verftsvirksomheten ble nedlagt og tomta senere asfaltert.

Geofysiske undersøkelser av Peter Egges Plass, Trondheim (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes og Monica Kristiansen

Oppsummering

Sommeren 2014 ble det utført en geofysisk undersøkelse av Peter Egges Plass i Trondheim. Formålet var å danne seg et godt bilde av forstyrrelser i undergrunnen i forbindelse med utarbeidelse av en reguleringsplan for området, da det var usikkert hvor mye av området som var påvirket av moderne infrastruktur, kjellerbygninger og annen aktivitet. Det var også et mål å påvise eventuelle graver, stratigrafiske forhold, samt utbredelsen til bevarte kulturlag. Undersøkelsen ble utført med georadar, samt målinger av den elektriske ledeevnen i undergrunnen.

Det lot seg gjøre å påvise en mengde med moderne infrastruktur ved ulike dybder, samt flere anomali som er tolket som kulturhistoriske. Disse kan være rester etter eldre husgrunner, lagskiller og konstruksjoner. De elektriske målingene gjorde det mulig å anslå omtrent dybden på det moderne dekket, mulig utstrekning av kulturlag, antyde formen og retningen på en mulig plattform eller terrassekant, samt vise flere soner som kan tolkes som forhistoriske konstruksjoner.

Arkeologisk utgravning, Rygg, 2014, Gnr 21/4, Overhalla, Nord-Trøndelag (Last ned pdf)

Kari Berg Dyrendal og Anne Haug

Oppsummering

Rapporten omhandler utgravningen av en gravrøys fra yngre jernalder på gården Rygg 21/4 i Overhalla kommune i Nord-Trøndelag. Utgravningen ble utført i løpet av fire uker i mai/ juni 2014

-i løpet av utgravningen ble det funnet brente bein, en ravperle, tretten glassperler, en bronsering som har vært del av en ringnål, et bryne fra eldre jernalder, et bryne fra vikingtid en sigd, to mulige kniver, en mulig lauvkniv eller sigd samt ildflint, nagler og jernfragmenter.

Arkeologisk sikringsundersøkelse av forstyrret gravhaug, Hovde, Gnr 66/201, Ørlandet, Sør-Trøndelag (Last ned pdf)

Aina Heen-Pettersen og Ingrid Ystgaard

Oppsummering

I perioden mellom 16.06 – 26. 06. 2014 ble det foretatt en arkeologisk sikringsundersøkelse av en sterkt skadet gravhaug (Askeladden ID: 6967) på Hovde, Ørlandet. Det ble åpnet 3 sjakter i forbindelse med undersøkelsen.

I sjakt 1 ble det påvist rester av gravminnet som var hovedmålet for undersøkelsen. Gravhaugen viste seg i realiteten å være rester av en gravrøys bestående av større kuppelstein på mellom 0.30m-0.60m i diameter. Gravrøysen var noe forstyrret og besto derfor kun av et enkelt lag med stein som ble påvist i hele sjakten. Det ble imidlertid ikke funnet gravgods eller andre rester av gravlegginger i den delen av røysen som ble undersøkt.  Røysen lå direkte over et dyrkningslag datert til 55-135 AD. I tillegg ble det dokumentert en hustuft og flere groper fra nyere tid (1800-1900-tallet)

Arkeologisk sikringsundersøkelse av funnsted for gullbrakteat, gullblikk, gullring og sølvbeslag. Tornes, gnr 13/1, Fræna, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Aina Heen-Pettersen og Anne Haug

Oppsummering

12.06.2014 ble NTNU Vitenskapsmuseet varslet av Riksantikvaren om at det var gjort et gullfunn på Tornes i Fræna kommune. Funnet ble gjort av privatperson med metalldetektor og besto av en gullbrakteat (T26237:1) og gullblikk (T26237: 2). Kort tid etter innrapporteringen ble funnstedet befart og videre undersøkt av fylkeskonservator ved Møre og Romsdal fylkeskommune. Det ble da gjort ytterligere funn av en gullring (T26237:4-4) samt et avlangt, dekorert sølvbeslag (T26237:5). På bakgrunn av gjenstandene er funnet datert til folkevandringstid.

For å sikre eventuelle gjenværende gjenstander samt avklare funnomstendighetene for gullfunnet, bevilget Riksantikvaren midler til en sikringsundersøkelse av funnstedet. Dette arbeidet ble gjennomført av NTNU Vitenskapsmuseet i perioden 01.07-10.07. 2014. To felt innenfor et område på ca. 10x10m ble undersøkt. Det ble imidlertid ikke gjort ytterligere gjenstandsfunn i forbindelse med undersøkelsen. Utfra den arkeologiske undersøkelsen er det grunn til å anta at gullfunnet ikke opprinnelig har vært deponert på funnområdet. Jordmassene som funnen ble gjort i fremsto som omrotet. Det er mulig at funnene kan ha kommet fra nærliggende jordmasser som skal ha blitt flyttet i forbindelse med at området ble utjevnet i 2013.

Dispensasjonsgravning ballastrøyser Grand Fjære, Molde kommune (Last ned pdf)

David Berg Tuddenham (prosjektleder) og Staale Normann (feltleder)

Oppsummering

Våren 2013 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk utgravning av påviste ballastområder utenfor Grandfjæra - Askeladd ID 156503. Ballastområdet ble påvist våren 2012 i forbindelse med arkeologiske forundersøkelser knyttet til reguleringsplan for Grand Fiære. Ballast er regnet som del av skipsfunn jf. kulturminneloven §14 første ledd. Av den grunn er det påkrevd med dispensasjon fra kulturminneloven før tiltak som kommer i berøring med kulturminnet kan realiseres. Riksantikvaren ga søker medhold i dispensasjon fra kulturminneloven for gjeldende kulturminne, mot gjennomføring av arkeologiske undersøkelser av kulturminnet. Denne rapporten viser gjennomføringen av dispensasjonsundersøkelsen, hvilke problemstillinger prosjektet jobbet mot, og hvilke konklusjoner undersøkelsen endte opp med.  I korte trekk viser undersøkelsen til en bruksfase for ID 156503 i en periode fra 1700-tallet til andre halvdel av 1800-tallet. Vurdert opp mot antall m3 ballast mot snittverdi påviste ballastrøyser, representerer ID 156503 til om lag 200 anløp. Brekkasje viser til kontinental sistehavn før dumping.

Arkeologisk undersøkelse, Mjåvatnet Vestre, Vefsn kommune, Nordland (Last ned pdf)

Astrid B. Lorentzen (feltleder) og Birgitta Berglund (prosjektleder)

Oppsummering

I forbindelse med omlegging av E6 Mjåvatnet – Angermoen ved Gofahaugen av Mjåvatnet vestre gnr. 159, gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse. De arkeologiske undersøkelsene omfattet kulturminne ID105831-33 (kokegrop) og -58 (rydningsrøys), samt en flateavdekking av et område rundt kulturminnene. I tillegg til nevnte kulturminner ble enda en rydningsrøys, samt et mulig eldre dyrkningslag undersøkt. 

Arkeologisk utgravning Ørland kirkegård, Ørland kommune (Last ned pdf)

Marte Mokkelbost og Raymond Sauvage

Oppsummering

I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Ørland kirkegård, Ørland kommune, ble det foretatt arkeologiske undersøkelser våren 2014. Utgravningen foregikk ca. 100 m NV for og 90 m V for Ørland kirke på Viklem. To utgravningsfelt på 1416 m2 og 391 m2 ble åpnet ved maskinell flateavdekking. Fire enskipete langhus og et grophus ble funnet, samt andre bosetningsspor i form av kokegroper, avfallsgroper, og stolpehull som ikke kunne knyttes til noen hus. Husene tilhørte et og samme gårdskompleks. En rekke fine funn ble gjort i tilknytning til grophuset. Dateringer plasserte Hus I og II i vikingtid til høymiddelalder, Hus III i sen merovingertid til vikingtid og Hus IV i tidlig til senmiddelalder. To kokegroper ble datert til førromersk jernalder og høymiddelalder, og en avfallsgrop til høymiddelalder. På felt 2 ble to kokegroper datert til eldre jernalder.

Arkeologiske undersøkelser, Valum-Hallem, Verdal Kommune (Last ned pdf)

Marte Mokkelbost og Raymond Sauvage

Oppsummering

I forbindelse med reguleringsplan for Fv 759 Valum-Hallem, Verdal, ble det foretatt arkeologiske undersøkelser sommeren og høsten 2013. På de to utgravningsfeltene ble det påvist en rekke bosetnings- og aktivitetsspor med datering tilbake til førromersk jernalder til yngre romertid. Alt i alt ble det påvist 415 strukturer fordelt på to utgravingsfelt. 262 av strukturene tilhørte to langhus, hvorav ett var av eksepsjonelle dimensjoner. Det ble også påvist en rydningsrøys og en rekke kokegroper, samt et dyrkningslag som dekket deler av felt 1.