Sæter østre, Leksvik kommune, Nord-Trøndelag fylke

Prosjektleder: Brynja B. Birgisdottir
Rapport ved: Ingvild O. Strøm og Turid Brox Nilsen (innmåling)

Bosetningsspor fra bronsealder/jernalder

I tilknytning til ny reguleringsplan for Amborneset i Leksvik kommune, Nord-Trøndelag, ble det sommeren 2009 gjennomført arkeologiske undersøkelser på Sæter østre (gnr. 105/1). Undersøkelsesområdet ligger på dyrket mark 16–24 moh., i svakt hellende terreng mot fjorden. Det ble funnet i 56 arkeologisk interessante strukturer, hvorav 38 kokegroper, 3 ildsteder, 2 avfallsgroper, 1 svartjordslag, 6 nedgravinger, 3 mulige stolpehull og spor etter 3 forhistoriske grøfter. I en av avfallsgropene ble funnet brente skall av hasselnøtt. Ingen sikre stolpehull ble påvist. I de avdekte jordmassene ble det funnet et lite flintavslag, som trolig kommer fra en steinbrukende lokalitet beliggende litt høyere opp i terrenget. Det ligger flere gravminner fra bronsealder og jernalder i området (ID 99999-2–ID 99999-5). På Borgåsen, som stiger bratt opp like bak området ligger steinmasser som på folkemunne blir omtalt som rester etter en bygdeborg. Antall strukturer i området viser at det har vært stor aktivitet i forhistorisk tid, noe de nærliggende gravminnene også vitner om. Sporene fra det undersøkte området hører meste sannsynlig hjemme i bronsealder og jernalder.

Bolsøya skole, Molde kommune, Møre og Romsdal fylke

Prosjektleder: Anne Haug
Rapport ved: Harald Auset

Bosetningsspor fra bronsealder/jernalder

I tilknytning til reguleringsplan for utvidelse av skoleområdet ved Bolsøya skole, ble det avdekket ca. 5000 kvm like øst for skolen, ca. 52 moh. Det synliggjorde 44 strukturer: 17 kokegroper, 2 nedgravinger, 1 ildsted, 19 stolpehull og 5 staurhull. Noen få strukturer er tvilsomme som fornminne, men enkelte strukturer er tydelig gjenbrukt. Huskonstruksjoner ble ikke påvist. I omtrent halvparten av området fantes mange og til dels godt bevarte ardspor, som gikk gjennom flere kokegroper. De var for en stor del yngre enn disse. Én kokegrop var anlagt over ardspor. Det ble funnet keramikk, slagg og et beinfragment i en kokegrop, slagg og et fragment av brent leire i en annen. Et beslag av jern av ukjent alder ble også funnet i forbindelse med flateavdekkingen. To dateringer foretatt ved forundersøkelsene daterer strukturer til ca. 2500 BP.

Husbyåsen, Reberg, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke

Prosjektleder: Brynja B. Birgisdottir
Rapport ved: Silje Sandø Rullestad

Bosetningsspor fra bronsealder/jernalder

I forbindelse med reguleringsplan for Husbyåsen boligfelt ble det i 2007 påvist automatisk fredete kulturminner. Ved gårdene Husby, Re og Mæle er det gjort flere løsfunn og gravfunn fra yngre jernalders gravanlegg. De fleste funnene er gjort i området langs den gamle elvemælen, ved ferdselsveien over Stjørdalselva til Moksnes. I 2009 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk utgravning her. Det ble avdekket bosetningsspor fra yngre steinalder og opp til eldre jernalder i form av stolpehull, kokegroper, ildsteder, avfallsgroper og fire hustomter. Det ble også funnet flint og jern, samt tre områder med bergkunst i form av skålgroper, fotsåler og båtfigurer. Det ble derfor gjennomført en tilleggsundersøkelse, hvor områder med potensial for bergkunst skulle avdekkes. Et område på ca. 20 000 kvm ble gjennomsøkt. Det ble da funnet tre nye båtfigurer. Undersøkelsen viser at området på Husbyåsen har vært bosatt fra yngre steinalder og frem til førromersk jernalder.

Undersøkelsen fikk mye oppmerksomhet i media, særlig etter at bergkunsten ble oppdaget. Nyheten om at ukjente helleristninger som ble vasket frem av regn ble sendt ut som en NTB-melding, og sto på trykk i flere riksdekkende aviser.

Rapport fra denne undersøkelsen kommer

Kvefsnhaugen, Leirfjord kommune, Nordland fylke

Prosjektleder: Birgitta Berglund
Rapport ved: Heidi Mjelva Breivik

Steinalderlokalitet (eldre steinalder)

Lokaliteten ble i 2000 registrert av Magne Bergesen og Snorre Olsen. Avslag og gjenstander ble sendt til Vitenskapsmuseet. Funnene hadde et tidligmesolittisk preg (tidligmesolittikum = 10000–8900 BP / 9500–8000 f.Kr.), h.o.h. 82–83 m. I 2003 ble kull fra et mulig ildsted datert til 9175±75 BP. Lokaliteten var sterkt utsatt for erosjon, og Riksantikvaren bevilget i 2009 penger til sikring ved tildekking.

Lokaliteten har utvilsomt blitt brukt i tidligmesolittikum. Funnmaterialet som ble samlet inn under utgravningen er noe atypisk, men de få tidligmesolittiske elementene plasserer funnet i samme tidsperiode som tidligere innsendte funn. Det utgravde arealet var på 5 m², men funnområdet er det dobbelte. Deler av lokaliteten kan ligge bevart under torva. Det innsamlete materialet tyder likevel på at lokaliteten er begrenset. Det ble ikke observert noen form for boligkonstruksjoner eller inndelinger i ulike aktivitetsområder. Funnsituasjonen kan ikke bekrefte at alle funnene stammer fra samme opphold, men det er liten tvil om at de faktisk gjør det. Stratigrafien i det begrensede området avdekker ikke flere bruksperioder. Kullansamlingen vitner om bålplass til bruk som varmekilde, for matlaging eller redskapspreparering. Lokaliteten ligger eksponert for vær og vind og med lite ly.

Trollstigen resort, Middgard av Sogge, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke

Prosjektleder: Anne Haug
Rapport ved: Ruth Iren Øien            

Bosetningsspor fra yngre bronsealder/jernalder   

I 2009 foretok NTNU Vitenskapsmuseet en undersøkelse ved Trollstigen resort ved Sogge i Rauma. Ved en forundersøkelse i 2008 ble det ved påvist dyrkingslag, avfallsgrop, kokegroper og stolpehull. Lokaliteten ligger i dyrket mark/plen på en elveterrasse ca. 50 moh. Det ble avdekket et område på 1620 m², og avdekket til sammen 70 strukturer, derav 31 stolpehull, 8 kokegroper, 13 nedgravinger, 2 avfallsgroper og ardspor. Ingen av stolpehullene kunne knyttes til noe system, men sees som enkeltstående stolpehull. Det ble også funnet keramikk, brente bein, flint avslag og horn.

Forsetmoen, Midtre­Gauldal kommune, Sør-Trøndelag fylke

Prosjektleder: Preben Rønne
Rapport ved: Ruth Iren Øien   

Esse, smie og bosetningsspor fra eldre jernalder

I 2007 ble det påvist forhistoriske bosetningsspor på Forsetmoen i Gauldal. Det ble funnet stolpehull og kokegroper. I 2008 startet NTNU Vitenskapsmuseet en utgravning av området, som ligger på en terrassekant, ca. 150 m nord nordøst for Singsås kirke. Undersøkelsen ble langt mer omfattende enn først antatt. Det viste seg at kokegropene var rester av esser og at stolpehullene stammet fra et nedbrent langhus. De uventete funnene krevde ny saksgang og nytt budsjett. I 2009 var det igjen klart for videre undersøkelser. Totalt ble det avdekket 2500 m². Det ble funnet ca. 210 ulike strukturer, derav to hus, 13 esser fordelt på tre ulike typer åttetalsformer, sirkulære esser og en mulig oppbygget esse med tørrmur knyttet til et av husene. Flere av essene har trolig vært overbygd. Det ble funnet over 60 kokegroper

Bosetningen ser ut til å ha startet i begynnelsen av før-romersk jernalder. Den eldste ¹⁴C-dateringen fra feltet stammer fra en sirkulær esse og har en kalibrert alder til 525–405 BC. Tre esser er datert til 525– 60 BC. I romersk jernalder utvikler bosetningen seg. To av husene knyttes til denne perioden.

Røvika, Molde kommune, Møre og Romsdal fylke

Prosjektleder: Anne Haug
Rapport ved: Heidi Mjelva Breivik

Bosetningsspor fra bronsealder/eldre jernalder

I 2009 ble undersøkte NTNU Vitenskapsmuseet et område på Røvik i Molde, Møre og Romsdal. Det ble åpnet syv felter hvorav alle, bortsett fra ett, frembrakte funn, enten i form av forhistoriske dyrkingslag, strukturer eller gjenstander. Strukturene og dyrkningshorisontene ble datert til tre ulike perioder: overgangen mellom yngre bronsealder/førromersk jernalder, førromersk jernalder og folkevandringstid. Spor etter to ufullstendige huskonstruksjoner og et mektig dyrkingslag ble datert til den eldste perioden. Analyser fra dyrkingslaget tyder på en lys, åpen vegetasjon med noe løvskog. Et mindre markant dyrkingslag samt spor etter en interessant huskonstruksjon ble datert til førromersk jernalder. Huset har hatt en symmetrisk, hesteskoformet grøft fylt med nevestore stein, sannsynligvis en form for drenering. Det er usikkert hva bygningen har vært brukt til, men det ble avdekket flere kraftige stolpehull på innsiden av grøfta.

Torset, Aure kommune, Møre og Romsdal fylke

Prosjektleder: Anne Haug
Rapport ved: Harald Auset

Steinalderlokalitet

Registreringer på Torset påviste flere steinalderlokaliteter. Det undersøkte området ligger på en svakt hellende flate 50–55 moh. Totalt ble det avdekket ca. 390 m² og 12 m² ble utgravd. I tillegg ble det gravd 17 prøveruter. Det ble funnet 210 artefakter av flint, hvorav ca. 15 kan klassifiseres som redskaper. 6 mikroflekker/fragment, 5 flekker/fragment og 4 flekkeliknende avslag. Resten av funnene bestod av 112 mikroavslag, 62 medioavslag og 21 makroavslag. Noe av flinten var vannrullet, og en del ble oppfattet som patinert. Det ble ikke funnet kull i kontekster som var egnet for dateringspøver. Dateringen av funnene fra utgravingen på Torset blir strandlinjedatert til 9500BP. Funnmaterialet fra undersøkelsen bidrar lite mht. til datering. Typiske og entydige diagnostiske artefakter fra fosnatradisjonen ble ikke registrert, selv om enkelte avslag kan betraktes som karakteristiske. Mikroflekkene er fragmentariske og det er vanskelig bestemme om de er intensjonelle og spesialiserte eller mer tilfeldige. Det er gjort få funn selv om omradet er godt undersøkt. Resultatet fra undersøkelsen tyder på at stedet er blitt lite brukt i steinalderen, trolig på grunn av dårlig drenering i undergrunnsmassene.

Tranaskogvegen, Trana Øvre og Ner-Trana, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke

Prosjektleder: Brynja Bjørk Birgisdottir
Rapport ved: Marte Mokkelbost

Felt med kokegroper

I løpet av NTNU Vitenskapsmuseets utgravning på Trana i Steinkjer i 2009

ble det funnet 30 kokegroper samt rester av kokegroper. Det ble gjort funn av mulige gjenstander i to av kokegropene. ¹⁴C-dateringer viste at kokegropfeltets bruksfase har strukket seg gjennom hele eldre jernalder. I tillegg til kokegropene ble det funnet tre andre strukturer (avfallsgrop, rest etter bål, kullrest). Det må anses som sikkert at sporene har direkte sammenheng og tilknytning til de tidligere registrerte kulturminnene i området. Det er registrert flere gravfelt i nærheten av gården. Løsfunn og tidligere gravfunn tyder på at Trana er en av de eldste gårdene i området, og i jernalder kan den ha vært en storgård i likhet med Egge som ligger rett nord for Steinkjer. Ingen av gravminnene på Trana er sakkyndig undersøkt, og det er ikke bevarte funn fra gravfeltene.

Straumen sentrum, Nessjordet av Næs, Inderøy kommune, Nord-Trøndelag fylke

Prosjektleder: Brynja Bjørk Birgisdottir
Rapport ved: Nina Lundberg

Bosetningsspor fra eldre bronsealder, førromersk jernalder, eldre romertid og middelalder

Ved forundersøkelsene i 2006 0g 2007 i dyrket mark ble gravd 37 sjakter over et areal på ca. 20 000 m². Området ligger på en morenerygg i skillet mellom Borgenfjorden og Trondheimsfjorden. Det ble påvist 41 sikre og 44 usikre anleggsspor i form av nedgravninger, stolpehull, eldre dyrkingslag og kokegroper. I tilknytning til et svartjordslag ble det funnet trønderkeramikk og krittpiper, som viser at det har vært aktivitet og bosetning her også i historisk tid. Ingen sikre stolpehull eller hustomter ble påvist. Dateringer viser at det har vært bosetning her i bronsealder, førromersk jernalder, eldre romertid og middelalder. Det ble også funnet en røys og et sannsynligvis eldre dyrkingslag. En jernkniv ble funnet i tilknytning til røysen. På gnr. 135 skal det på Schønings tid ha ligget flere små røyser på slett mark nede ved Straumen. Disse er ikke lokalisert. Som gårdsnavnet Næss (Nes) viser kan gården knyttes til de første gårdsrydningene i landet. Husene på gården lå tidligere på høydedraget mot Straumen, sør for undersøkelsesområdet. I årene etter siste verdenskrig ble de flyttet til høydedraget hvor de nå ligger. Inderøy er rik på forminner, og dekker et tidsspenn fra yngre steinalder, bronsealder, jernalder til middelalder. Det er registrert en rekke gravminner, samt hauger som tidligere er blitt fjernet.

­­E6-Gråmyra, Nesset, Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylke

Prosjektleder: Lars F. Stenvik
Rapport ved: Nina Lundberg

Bosetningsspor fra eldre jernalder        

I forbindelse med reguleringsplan for E6-Gråmyra (Nesset gnr.19/14) i Levanger 2009 ble det påvist forhistoriske bosetningsspor. Sporene bestod av kokegroper, ildsteder og mulige stolpehull. I november samme år undersøkte NTNU-Vitenskapsmuseet de berørte kulturminnene. Det ble avdekket kokegroper og kullflekker, men ingen stolpehull eller hustomter, over et areal på 3300 m². Strukturene var dårlig bevart pga. tynt matjordlag. En av kokegropene er datert til AD 260–390, og trolig er aktiviteten på området knyttet til denne perioden, altså eldre jernalder. Levanger kommune er rik på kulturminner, og mange ligger i nærheten av undersøkelsesområdet. Mest kjent er Alstadhaug kirke, en steinkirke 1100-tallet. Flere gravfunn er kjent fra nærliggende gårder. Blant annet er i en røys på gården Tilfredshet (gnr. 21/1) funnet en halsring av bronse (R128, datert til yngre bronsealder).

Orvika-Øygarden, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal fylke

Prosjektleder: Anne Haug
Rapport ved: Marte Mokkelbost

Lokaliteter fra eldre steinalder

I 2009 undersøkte NTNU Vitenskapsmuseet av to steinalderlokaliteter ved Øygarden Vestbase, Ødegarden (gnr. 34) i Kristiansund. Lokalitetene oppfattes som atskilte enheter, men de ble undersøkt samtidig og med samme mannskap, og de presenteres derfor i samme rapport. En struktur er trolig et ildsted, datert til førromersk jernalder. Det ble funnet mer enn 200 artefakter fra lokalitetene. Lite av materialet var vannrullet, noe som kan tyde på at lokaliteten hovedsakelig var i bruk etter tapestransgresjonen. Den ene lokaliteten har trolig hatt to bruksfaser, som ut fra strandlinjekurven og det vannrullede materialet antagelig hadde første bruksfase så tidlig som 8000–7200 BP. Andre bruksfase har vært etter 6700 BP en gang.

Strandlinjedatering og tidsdiagnostiske funn antyder at den andre lokaliteten er senmesolittisk (6400–4000 BC).

Geofysisk undesøkelse ved Falstadsenteret, Falstad Nedre, Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylke

Prosjektleder: Lars F. Stenvik
Rapport ved: Arne Anderson Stamnes

Geofysisk undersøkelse ved Falstad fangeleir

Prosjektet «Painful Heritage» er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU Vitenskapsmuseet og Falstadsenteret, hvor Falstad fangeleir lå. Forskningsprosjekt tar for seg det kollektive minnet fra andre verdenskrig, samtidig som det skal bidra til økt kunnskap om kulturlandskapet ved andre verdenskrig. Slik vil oppmerksomheten omkring kulturforvaltning, dokumentasjon og bevaringen knyttet til datidens av landskap, bli styrket. De geofysiske undersøkelsene som ble utført viste at undergrunnen var sterkt omrotet og deler av landskapet omformet. Noen anomalier kunne knyttes til to tidligere bygninger som hadde stått på området, og historiske kart gjør det mulig å finne deres posisjon relativt nøyaktige. Beliggenheten på resten av bygningene som man vet har stått her, er mer usikker, men deler av dem må ha blitt flyttet da man endret landskapet. Høy magnetisk forstyrrelse spredt rundt i området indikerer enten moderne aktivitet eller spredte metallgjenstander, skrap eller infrastruktur.