1. Pawel, D. & Stebergløkken, H. Fjerning av oppmaling på bergkunstfeltet Bardal I (Bevaringsprogrammet for bergkunst, BERG 2018). Steinkjer, Trøndelag.
2. Spjelkavik, S. O. S. & Sauvage, R. Arkeologisk undersøkelse av Lok 3, Skorpa, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal
3. Kviseth, A. & Sauvage, R. Arkeologisk undersøkelse - Prestegårdsjordet Viklem, Ørland kommune, Trøndelag
4. Kviseth, A. & Sauvage, R. Arkeologisk undersøkelse - Ytre perimetersikring Viklem, Ørland kommune, Trøndelag
5. Kirkhus, L. V. & Stebergløkken, H. Dokumentasjon av helleristningsfelt Hammer IX, Steinkjer, Trøndelag
6. Oftedal, K. Ø. & Henriksen, M. M. Arkeologisk undersøkelse av steinalderlokalitet ved Fillan Trafo (Valen) 2017, Hitra, Trøndelag
7. Kirkhus, L. V. & Normann, S. Arkeologisk undersøkelse, Oppdøl, Hjelset, Molde kommune, Møre og Romsdal
8. Dyrendal, K. B. & Grønnesby, G. Fire gravrøyser på Være Østre, Trondheim, Trøndelag
9. Brevik, K. A. & Henriksen, M. M. Arkeologisk formidling i forbindelse med prosjekt E6 Gyllan-Røskaft, Melhus kommune, Trøndelag
10. Bryn, H. & Sauvage, R. Arkeologisk undersøkelse, Opphaug hovedvannledning. Ørland kommune, Trøndelag
11. Lindgaard, E. Bergkunstskjøtsel på Bogge, Nesset kommune i Møre og Romsdal. Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG)
12. Bryn, H. & Henriksen, M. M. Arkeologisk undersøkelse, Evjengrenda. E6 Røskaft-Skjerdingstad, Melhus kommune, Trøndelag
13. Lorentzen, A. B. & Sauvage, R. Skjølsvik i Gjemnes kommune. Arkeologisk undersøkelse av boplass fra overgangen mellom seinmesolitikum og tidligneolitikum
14. Bryn, H. & Henriksen, M. M. Arkeologisk undersøkelse, Skjerdingstad. E6 Røskaft-Skjerdingstad, Melhus kommune, Trøndelag
15. Stamnes, A. A. Arkeologisk georadarundersøkelse av mulig middelaldersk kirkested ved Stavåa, Oppdal
16. Stamnes, A. A. Georadarundersøkelse ved Bakke gård i Innherredsveien 3, Trondheim
17. Fretheim, S. E.  Henriksen, M. M. Arkeologisk undersøkelse av bosetningsspor på Øya.
    E6 Røskaft-Skjerdingstad, Melhus kommune, Trøndelag
18. Lindgaard, E. & Stebergløkken, H. M. V. Dokumentasjon av helleristninger på Liamyra
    Skjevik, Steinkjer
19. Kirkhus, L. V. 3D-skann og 3D-modell for formidling av Rødøy I (ID 63126), Alstadhaug kommune, Nordland
20. Sauvage, R. & Østmoe, E. Arkeologisk undersøkelse av boplasspor og tjæremile fra jernalder. Stein, Averøy, Møre og Romsdal
21. Rantala, K. R. & Henriksen, M. M. Arkeologisk undersøkelse av gravfelt fra yngre jernalder på Melhus gård, Trøndelag
22. Øien, R. I. & Henriksen, M. M. Arkeologisk undersøkelse Øverkvål, E6 Røskaft-Skjeringstad, Melhus, Sør-Trøndelag
23. Fredriksen, C. & Stamnes, A. A. Geofysiske undersøkelser og sosialt metallsøk på Løykja, Sunndal kommune, Møre og Romsdal
24. Berge, R. & Solvold, G. I. Undersøkelse av laftet brønn på Mære, Steinkjer

 

Fjerning av oppmaling på bergkunstfeltet Bardal I (Bevaringsprogrammet for bergkunst, BERG 2018). Steinkjer, Trøndelag (Last ned pdf)

Daniela Pawel og Heidrun Stebergløkken

Oppsummering

Årets feltarbeid er en videreføring av feltarbeidet og metodeutvikling knyttet til fjerning av eldre oppmalinger av bergkunsten. Feltarbeidet bygger opp på tidligere analyser, forsøk og feltarbeid i 2015, 2016 og 2017. Gjennom årets feltarbeid (3 uker) har nesten all den gule malingen blitt fjernet fra Bardal I A, av to konservatorer. Konservator har gitt et overslag på 4 uker for fjerning av all gul maling, det gjenstår derfor en ukes arbeid for å ferdigstille fjerning av gul maling. En videreføring av arbeidet i tre feltuker i 2019, vil ferdigstille gul maling og fjerne rød maling fra nedre og midtre del av feltet.

 

Arkeologisk undersøkelse av Lok 3, Skorpa, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal (Last ned som pdf)

Skule Olaus Svendsen Spjelkavik og Raymond Sauvage

Oppsummering

Lokaliteten (Askeladden ID 117139) ble undersøkt i forbindelse med boligbygging på gnr. 9, bnr. 22, på Skorpa i Kristiansund, Møre og Romsdal. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 14.05-08.06.2018.

Lokaliteten lå i det som tidligere har vært innmark, trolig benyttet til både beite og dyrking, på sørsiden av øya Skorpa i Kristiansund. Det ble påvist arkeologiske spor etter aktivitet i steinalder og førromersk jernalder. Det ble ikke funnet daterbart materiale i bosetnings-/aktivitetsområdet fra steinalder, men en kokegrop (ID 688) øst for det rutegravde området lot seg 14C-datere til 2254 ±18 BP. Gjenstandsmaterialet består av 358 slåtte flintartefakter, og gjenstandstypene peker mot en datering til tidligmesolittisk tid: ensidige kjerner med én eller flere plattformer og bratt plattformvinkel, retusjerte makroavslag og –flekker med bruksspor, samt et tangefragment av en tangespiss som tydelig er framstilt med mikrostikkelteknikk. Strandlinjedateringen av lokaliteten indikerer også at sen tidligmesolittisk tid er en sannsynlig datering for denne bruksfasen på lokaliteten. Det ble ikke påvist sikre strukturer som ildsted, stolpehull og lignende som kan relateres til aktiviteten i tidligmesolittisk tid. Gjenstandsfunnene var konsentrert i umiddelbar nærhet til en lav bergrygg og et område med flere store steinblokker, som kan ha vært oppsøkt for å gi ly eller lett tilgang på utsikt. Funnene lå i en fin brungrå sand, og konteksten så ut til å være godt bevart på tross av jordbruksaktivitet, flere dreneringsgrøfter og et forholdsvis tynt matjordsdekke i området. Innenfor det utgravde område ble det påvist en moderne struktur med usikker funksjon (ID 710).

 

Arkeologisk undersøkelse - Prestegårdsjordet Viklem, Ørland kommune, Trøndelag (Last ned som pdf)

Astrid Kviseth og Raymond Sauvage

Oppsummering

Høsten 2018 ble det utført en arkeologisk undersøkelse på Prestegårdsjordet på Viklem, Ørland, i forbindelse med fornyelse av en vannledning. Det ble avdekket et areal på 713 m2, som resulterte i funn av 132 anleggsspor. Av disse ble 61 undersøkt. Anleggssporene var hovedsakelig konsentrert i den vestre halvdelen av utgravningsområdet, og ble utgjort av stolpehull, kokegroper, kullflekker, nedgravninger av uviss funksjon, grøfter, en smiegrop, og strukturer som ikke ble nærmere undersøkt. Det ble ikke identifisert hus innenfor utgravningsområdet. Ti kullprøver ble datert, og dateringene falt hovedsakelig innenfor romertid. I tillegg ble det også påvist bruk som strakte seg inn i folkevandringstid.

 

Arkeologisk undersøkelse - Ytre perimetersikring Viklem, Ørland kommune, Trøndelag (Last ned som pdf)

Astrid Kviseth og Raymond Sauvage

Oppsummering

Høsten 2018 ble det utført en arkeologisk undersøkelse vest for Ørland kirkegård, i forbindelse med pågående sikringsarbeid rundt yttergrensene til Ørland hovedflystasjon. Det ble avdekket et areal på

407 m2, som resulterte i funn av 101 anleggsspor, hvorav 82 ble undersøkt. Anleggssporene var hovedsakelig konsentrert til midtre del av lokaliteten, med funntomme områder i nord og sør. Anleggssporene ble utgjort av stolpehull, kokegroper, nedgravninger av uviss funksjon, kullflekker, og strukturer som ikke ble nærmere undersøkt. Det ble ikke identifisert hus innenfor utgravningsområdet. Ti kullprøver ble datert, og dateringene falt hovedsakelig innenfor romertid. I tillegg ble det påvist bruk av lokaliteten i sen førromersk jernalder.

 

Dokumentasjon av helleristningsfelt Hammer IX, Steinkjer, Trøndelag (Last ned som pdf)

Lene V. Kirkhus og Heidrun Stebergløkken

Oppsummering

Høsten 2018 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en ny-dokumentasjon av helleristningsfeltet Hammer IX (Askeladden ID 36555) i Steinkjer kommune, Trøndelag. Prosjektet er finansiert med BERG-midler (Bevaringsprogrammet for bergkunst, Riksantikvaren), og vi ønsket en ny-dokumentasjon, og samtidig få mulighet til å teste nye metoder for dokumentasjon. Det har i de senere årene blitt gjort funn av flere figurer på motsatt side av de kjente figurene. Det var derfor viktig å gjøre en ny dokumentasjon for å få oversikt over figuromfanget, og få sikret materialet for ettertiden. Vi har erfart at en flermetodisk dokumentasjon er det beste for å fange opp flere elementer, både gjennom tradisjonelle og digitale metoder.

 

Arkeologisk undersøkelse av steinalderlokalitet ved Fillan Trafo (Valen) 2017, Hitra, Trøndelag (Last ned som pdf)

Karen Ørbog Oftedal og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

I forbindelse med bygging av ny trafostasjon på Valen, Hitra kommune i Trøndelag, foretok NTNU Vitenskapsmuseet høsten 2017 en arkeologisk undersøkelse av en steinalderlokalitet (Askeladden ID 228908).

Lokaliteten lå i et utmarksområde, men i nærheten av den nåværende trafostasjonen og fylkesvei 714. Innenfor området ble det funnet 11 585 funn, hvorav mesteparten ble funnet i sørøstre del av lokaliteten. Av diagnostiske funn var en kniv i sandstein, lignende som fra Ormen Lange, datert til senmesolitikum. Det var også to trinnøkser og en trinnmeisel samt pilspisser. Funnene spredte seg over hele mesolitikum (8000-5500 f. Kr.), med hovedvekt på senmesolitikum (6000-5500 f. Kr.) og inn i neolitikum.

Metoden som ble brukt var graving av mekaniske lag på 5 cm i kvadranter, samt flateavdekking med maskin på deler av lokaliteten i etterkant. Det ble målt inn fire strukturer, hvorav ett ildsted og tre kulturlag. Kulturlagene lå i tilknytning til en svak forsenkning i samme område, som ble tolket som rester etter et grophus, hvor det ene laget var innenfor hustufta og det andre delvis i og utenfor. Ildstedet lå også inne i tufta, men det ble ikke påvist øvrige indikatorer på en tuft som stolpehull, grøfter, veggvoller, etc. Det ble sendt inn 25 prøver til datering, og dateringene spenner i tid fra senmesolitikum til yngre romertid. Det meste av aktiviteten på lokaliteten er fra senmesolitikum (SM2 og SM3). Det ble også sendt inn mikromorfologiske prøver av profilen i den mulige tufta for å få klarere svar på om dette var en tuft. Analysene viste spor etter et mulig hyttegulv og rester etter sammenraste konstruksjonselementer samt indikatorer på at lokaliteten har blitt oversvømt på et tidspunkt.

 

Arkeologisk undersøkelse, Oppdøl, Hjelset, Molde kommune, Møre og Romsdal (Last ned som pdf)

Lene Vestrum Kirkhus og Staale Normann

Oppsummering

I forbindelse med utbygging av nytt akuttsykehus på Oppdøl gnr. 60/45, Molde kommune, Møre og Romsdal, ble det under arkeologiske registeringer påvist automatiske fredete kulturminner i planområde. Våren 2018 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse av kulturminner som kom i konflikt med utbyggingen. Det ble foretatt en maskinell flateavdekking av undersøkelsesområdene, og strukturer og lag ble undersøkt. Av 8 strukturer og lag ble samtlige tolket som naturlig dannet. Totalt ble 1015,631 m2 ble avdekket.

 

Fire gravrøyser på Være Østre, Trondheim, Trøndelag (Last ned som pdf)

Kari Berg Dyrendal og Geir Grønnesby

Oppsummering

Rapporten omhandler utgravningen av fire gravrøyser fra jernalderen ved gården Være Østre i Trondheim kommune i Trøndelag. Utgravningen ble utført i løpet av syv uker i september/oktober i 2018. I løpet av utgravningen ble det konstatert at gravrøysene var blitt plyndret/forstyrret og at en av dem var blitt ombygd til røykovn. Funn fra tre av røysene besto av brente bein, jernbiter og hestesko. I den fjerde røysa ble det funnet spiker, en blykule, trønderkeramikk, engelsk steingods og en bit av stetten fra et drikkeglass. I tillegg til de utgravde røysene ble det registrert en mulig rydningsrøys utenfor planområdet.

 

Arkeologisk formidling i forbindelse med prosjekt E6 Gyllan-Røskaft, Melhus kommune, Trøndelag (Last ned som pdf)

Kjell André Brevik og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

Innenfor perioden 14.05. - 21.09.2018, utførte NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske undersøkelser på i alt tre individuelle lokaliteter langs den planlagte E6-parsellen Gyllan-Røskaft i Melhus kommune. Prosjektets tiltakshaver var statsaksjeselskapet Nye Veier AS.

To av lokalitetene lå i Fossgrenda på østsida av elva Gaula, henholdsvis Foss Lian (gnr./bnr. 222/1) og Foss Søndre (gnr./bnr. 223/1), hvorav førstnevnte utgravning fant sted i tidsrommet 14.05. – 14.09.2018 og sistnevnte i tidsrommet 23.07. – 21.09.2018.

Anna Klintberger Wändahl var feltleder II med formidlingsansvar på Foss Søndre i perioden 30.07. – 31.08.2018, men grunnet sykdom ble den planlagte formidlingssatsinga på dette feltet noe nedskalert. Parallelt med dette opplevde ikke feltmannskapet på Foss Søndre noen stor pågang av besøkende gjennom perioden da utgravninga pågikk. Selve undersøkelsen ble derfor prioritert.  En vesentlig årsak til denne prioriteringen var at undersøkelsen på lokaliteten Foss Lian allerede hadde pågått siden 14.mai. På dette feltet var rapportforfatteren ansatt som feltleder med spesielt ansvar for formidling. Heller ikke på Foss Lian opplevde feltpersonellet noe voldsomt publikumstrykk utenfor avtalte tider og opplegg, men på grunn av varighet, tilgjengelighet og publisitet fikk Foss Lian en del oppmerksomhet både i media og i form av tilfeldige besøk, familiedag i kulturfestivalen Sagauka i Melhus, besøk av grupper fra kommunal arealforvaltning og som ledd i et organisert program for en større gruppe med representanter for nasjonal og regional kulturminneforvaltning. 

Under arbeidet med den herværende rapport har dokumentet Arkeologisk formidling i felt ved utgravningene på Øya, Melhus kommune, Sør-Trøndelag (Vennatrø og Henriksen 2018) vært en viktig kilde til mer dyptpløyende betraktninger rundt feltmessig formidling og ikke minst hvordan denne virksomheten påvirker synet på arkeologi hos pedagoger i skoleverket. På et faglig og pedagogisk plan er det høyst relevant å sammenligne formidlingssatsinga på Øya (lokalitet B), parsellen E6 Røskaft-Skjerdingstad, samt evalueringa av denne med innsatsen som ble lagt ned på Foss i 2018. En vesentlig forskjell mellom de to prosjektene er at strategien for formidlinga på Foss Lian og Foss Søndre var mindre fastlagt og mer fleksibel enn det gjennomarbeidede tilbudet på Øya i 2017. En kan derfor slå fast at den feltmessige formidlinga på Foss var av en annen karakter, - ikke minst hva angår besøkstall og -hyppighet, - men at kvaliteten og oppslutningen var tilfredsstillende. Omstendighetene rundt undersøkelsene i 2018 beriket i så måte formidlingsarbeidet ved at Fossgrenda og det omkringliggende kulturlandskapet ble formidla på et mikro- og makronivå der faste arkeologiske kulturminner i nærområdet, f.eks. gravminner, ferdselsveger, jernvinneanlegg og bergkunst, ble gjensidig aktualisert gjennom de bosetnings- og aktivitetsspor som ble avdekket under dyrkamarka.

 

Arkeologisk undersøkelse, Opphaug hovedvannledning. Ørland kommune, Trøndelag (Last ned som pdf)

Hanne Bryn og Raymond Sauvage

Oppsummering

Høsten 2018 ble det gjennomført en arkeologisk utgraving av to lokaliteter på Opphaug i Ørland kommune. Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med planlagt etablering av ny hovedvannledning mellom Bjugn og Ørland kommuner. Lokalitetene var spesielt interessante da de lå svært nær Opphaugen (ID16834), et markant gravminne sentralt på Opphaug. I løpet av to uker ble det undersøkt 54 forhistoriske anleggsspor, hvor kokegroper utgjorde flertallet. Det ble også undersøkt et fåtall stolpehull. Aktiviteten på de to lokalitetene ble ¹⁴C-datert til førromersk jernalder og romertid.

 

Bergkunstskjøtsel på Bogge, Nesset kommune i Møre og Romsdal. Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) (Last ned som pdf)

Eva Lindgaard

Oppsummering

Rapporten omhandler vårskjøtsel (avdekking og våtrens) og høstskjøtsel (tildekking og etanolbehandling) på Bogge-feltet i Nesset kommune, Møre og Romsdal 2018, og er et samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet, Møre og Romsdal fylkeskommune og Nesset kommune gjennom Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG). Skjøtselen bestod i avdekking og våtrens (vår) og etanolbehandling og tildekking (høst) av Bogge I.

 

 

Arkeologisk undersøkelse, Evjengrenda. E6 Røskaft-Skjerdingstad, Melhus kommune, Trøndelag (Last ned som pdf)

Hanne Bryn og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

Den arkeologiske undersøkelsen av to lokaliteter i Evjengrenda ble gjennomført i forbindelse med utbygging av ny E6 gjennom Melhus, og resulterte i funn av spredte bosetningsspor fra jernalder.

På Evjengrenda 1 ble det i løpet av undersøkelsen gjort funn av til sammen 34 strukturer, hvorav 18 ble undersøkt. Av disse ble åtte strukturer tolket som mulig arkeologiske. Lokaliteten ble på forhånd ansett å ha et stort potensiale for funn av forhistoriske bosetningsspor da den lå tett innpå eldre gårdstun i Evjengrenda. Da avdekkingen ikke viste til særlig forhistorisk aktivitet, ble kun de mest potensielle anleggssporene undersøkt.

På Evjengrenda 2 ble det identifisert større aktivitet enn på Evjengrenda 1, og det ble til sammen registrert 125 anleggsspor innenfor lokaliteten. 28 kokegroper, kokstein i form av utkastlag fra kokegroper og 13 mulige stolpehull ble påvist samt flere faser med eldre markoverflate som kan indikere at en forhistorisk dyrking har funnet sted i området. Lagene lå imidlertid ikke in situ, og lokaliteten var preget av gjentagende flomhendelser i eldre jernalder.

 

Skjølsvik i Gjemnes kommune. Arkeologisk undersøkelse av boplass fra overgangen mellom seinmesolitikum og tidligneolitikum (Last ned som pdf)

Astrid B. Lorentzen og Raymond Sauvage

Oppsummering

Sommeren 2017 utførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse av en steinalderlokalitet i Skjølsvik (76/1), Gjemnes, Møre og Romsdal i forbindelse med at forpakter av eiendommen hadde søkt om støtte til drenering av jordbruksareal.

Totalt ble det katalogisert 1127 funn fra lokaliteten, inkludert 20 daterte 14C-prøver. Det littiske materialet og 14C- dateringene peker mot en datering til overgangen SM5 og TN.

Det ble funnet to boligkonstruksjoner/tufter og tre ildsteder på lokaliteten. Funnmaterialet besto i tillegg til avslagsmateriale produsert i ulike råmaterialer, av slipte bergartsøkser og øksefragmenter, skiferspisser, slipeplater og knakkesteiner.

 

Arkeologisk undersøkelse, Skjerdingstad. E6 Røskaft-Skjerdingstad, Melhus kommune, Trøndelag (Last ned som pdf)

Hanne Bryn og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

Sommeren 2017 ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse av lokalitet ID216181 på Skjerdingstad i forbindelse med utbygging av ny E6 gjennom Melhus. Lokaliteten var én av til sammen seks som ble undersøkt i løpet av prosjektet. Utgravningen resulterte i funn av spredte bosetningsspor fra jernalder.

I løpet av undersøkelsen ble det registrert til sammen 796 strukturer, hvorav 681 ble undersøkt. Disse utgjorde 212 stolpehull, 26 kokegroper, 33 nedgravninger, ett koksteinslag, ett kulturlag og 16 øvrige lag av ulik type.

Resultatene av 14C-dateringene viser til aktivitet innenfor lokaliteten i førromersk jernalder og merovingertid-vikingtid. Kulturlaget som lå over store deler av lokaliteten ble tidfestet til midten av førromersk jernalder, og resultatene av naturvitenskaplige prøver indikerte at området var blitt ryddet, men ikke dyrket i denne perioden.

Samtlige kokegroper samt koksteinslaget ble datert til merovingertid og vikingtid. Kokegroper en kulturminnekategori som forekommer i stort antall i eldre jernalder. Det var derfor noe uventet at samtlige kokegroper på feltet ble datert til yngre jernalder. Flere av gropene lå i tilknytning til koksteinslaget, som tolkes som utkastmasser fra disse kokegropene.

 

Arkeologisk georadarundersøkelse av mulig middelaldersk kirkested ved Stavåa, Oppdal (Last ned som pdf)

Arne Anderson Stamnes

Oppsummering

I april 2019 ble det utført en georadarundersøkelse ved elva Stavåa i Oppdal, Trøndelag fylke på oppdrag av Oppdal pilegrimslag. Formålet var å undersøke et jordstykke på gården Maurhaugen, hvor det lokalt er en tradisjon for et mulig kapell fra middelalderen. Det finnes opplysninger om at det skal ha blitt pløyd opp murverk og mynter, og det er litt uenighet om eksakt hvor dette kirkestedet skal ha vært. I alt ble det undersøkt ca. 2200 m². Undersøkelsen ble utført med en 3d-radar georadar, med et bakkekoblet antennesystem som ble dratt bak en UTV utstyrt med snøbelter. Jordet var på undersøkelsestidspunktet dekket med mellom 15- 60 cm med snø. Det ble ikke påvist noen tydelige konsentrasjoner med stein, ei heller noen form for avgrensning av kirkegård eller tydelige nedgravninger fra graver eller liknende. Derimot er det spesielt et område med anomalier, som er vanskelig å tolke, men vises veldig tydelig i dataene. Dette kan være et område med gjenfylte masser, et geologisk fenomen eller mulig menneskelig aktivitet. På bakgrunn av geordar-undersøkelsen alene er det derfor vanskelig å bekrefte tilstedeværelsen av et kirkested innenfor det området som ble undersøkt. Det beviser ikke at kirkestedet ikke kan ha vært her, bare at det ikke var mulig å bekrefte under de rådende forholdene med den metoden som ble valgt.

 

Georadarundersøkelse ved Bakke gård i Innherredsveien 3, Trondheim (Last ned som pdf)

Arne Anderson Stamnes

Oppsummering

Den 29 juni 2018 ble det utført en georadarundersøkelse ved Bakke gård på Møllenberg i Trondheim. Undersøkelsen ble finansiert av Riksantikvaren i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet. Problemstillingene var å 1: Påvise og avgrense eventuelle anomalier som kan være arkeologiske, samt 2: Kartfeste eventuelle kabler, rør eller annen infrastruktur innenfor undersøkelsesområdet. Undersøkelsen ble gjennomført med NTNU Vitenskapsmuseets 3d-radar georadar, for anledningen modifisert for manuell datainnsamling. I alt ble det undersøkt ca. 680 m². I midten av tunet ble det påvist en større grop som er minst 7 m i diameter, og synlig ned mot 2,3 meters dybde. I tillegg ble det påvist frem anomalier tolket som mulig mur, enkelte enkeltliggende punktobjekter, samt 6 lineære anomali tolket som spor etter ulike former for infrastruktur. Den generelle responsen er relativt heterogen. Selv om undersøkelsen bidro til å få et bedre bilde av aktiviteten i bakken ved Bakke gård, er det vanskelig å sikkert relatere observasjonene til det middelalderske Nonneklosteret på Bakke, eller eventuelt senere aktivitet i området.

 

Arkeologisk undersøkelse av bosetningsspor på Øya. E6 Røskaft-Skjerdingstad, Melhus kommune, Trøndelag (Last ned som pdf)

Silje E. Fretheim og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

Den registrerte lokaliteten var litt over 34 000 m2. Avdekket areal var omtrent 21 480 m2, fordelt på fem delfelt. Det ble målt inn 1600 arkeologiske objekt. Av disse ble 715 anleggsspor undersøkt og dokumentert (stolpehull, kokegroper, ildsteder, grøfter, diverse groper m.m.), i tillegg til rester av dyrkningslag og andre kulturlag, lag med rasleire m.m. Fem sammensatte anlegg er tolket som spor etter hus (firestolpersanlegg, stolpehus og langhus), og fire avgrensa områder er tolket som mulige hustomter med spor etter én eller flere bygninger. Bosetningssporene går tilbake til førromersk jernalder. Fra denne perioden har vi påvist kokegropfelt og dyrkningslag, men ingen klare hus. Rundt år 0 har det gått ett eller flere leirskred. Skredmassene har dekket deler av feltet og satt en stopper for bruken av området fram til yngre romertid, da det blant annet ble bygget et 33 m langt langhus med boligdel i sør og fjøsdel i nord. De andre påviste husene og mulige hustomtene hører hjemme i yngre romertid, folkevandringstid eller overgangen folkevandringstid/merovingertid. Fra folkevandringstid har vi også mange kokegroper, ofte rektangulære i formen. De yngste forhistoriske dateringene, til overgangen vikingtid/middelalder, er relatert til fire sirkelforma grøftanlegg som tolkes som enten fotgrøfter eller stakketufter. Ingen sikre graver ble påvist.

 

Dokumentasjon av helleristninger på Liamyra Skjevik, Steinkjer (Last ned som pdf)

Eva Lindgaard og Heidrun M. V. Stebergløkken

Oppsummering

Høsten 2018 ble 10 helleristningsfelter fra bronse- og jernalder dokumentert på Liamyra på Skjevik i Steinkjer. Seks felter – felt 1, 3, 4, 5, 6 og 7 – ble fulldokumentert gjennom kalkering (avtegning), fotogrammetri og fotodokumentasjon, mens fire felter – felt 2, 8, 9 og 10 - ble dokumentert ved fotodokumentasjon.

De fleste båtfigurene som ble dokumentert på Liamyra 1-10 kunne dateres til eldre jernalder, men vi fant også enkelte båtfigurer fra bronsealder på feltene.

Undersøkelsen var spesielt viktig for å registrere og avgrense feltene i dette området, og planlegge videre tiltak i form av tildekking og inngjerding.  

 

3D-skann og 3D-modell for formidling av Rødøy I (ID 63126), Alstadhaug kommune, Nordland (Last ned som pdf)

Lene Vestrum Kirkhus

Oppsummering

Sommeren 2016 ble lokaliteten på Rødøya utsatt for hærverk. Påfølgende år ble det gjennomført en befaring med representanter fra NTNU Vitenskapsmuseet, Nordland fylkeskommune, Riksantikvaren og Alstahaug kommune, som sammen med konservator skulle vurdere skadeomfang og muligheten for å redusere dette. Det var spesielt «Skiløperen» som hadde gjennomgående og uopprettelige skader, der både huggespor og figurfurer var skadet. Inngrepet på lokaliteten forringer opplevelsen av bergkunsten, og medførte et så stort skadeomfang at det oppsto behov for å tilrettelegge lokaliteten på ny. En alternativ løsning var å gjøre en fotogrammetri av figuren og av tidligere dokumentasjon datamaterialet utarbeide rekonstruksjon ved å lage en 3D-modell av motivet «Skiløperen».

 

Arkeologisk undersøkelse av boplasspor og tjæremile fra jernalder. Stein, Averøy, Møre og Romsdal (Last ned som pdf)

Raymond Sauvage og Eystein Østmoe

Oppsummering

I forbindelse med at landbruksjord på Stein i Kornstad på Averøy skulle dreneres, ble det i 2018 gjennomført en arkeologisk utgraving av automatisk freda kulturminner i grunnen. Formålet med utgravingen var å undersøke tidligere påviste forhistoriske bosettings- og dyrkingsspor, som var avsatt i flere ulike nivå under dyrket mark. Gjennom utgravingen ble et areal på 4 951 m2 flateavdekket maskinelt i flere nivå, og det ble dokumentert 126 anleggsspor hvorav 83 ble nærmere gransket. Blant de viktigste funnene var en tjæregrop for utvinning av tjære i folkevandringstid, et bjørkeneverlag og et hellelagt ildsted. Det ble også påvist dyrkingslag fra yngre steinalder. To 40 meter lange profiler viste en lagavsetting som tyder på at området har vært utsatt for gjentatt flom.

C14-dateringene tyder på at den eldste kultivasjonen av området går tilbake til senneolitisk tid, mens hoveddelen av aktiviteten innenfor feltet stammer fra romertid og folkevandringstid.

 

Arkeologisk undersøkelse av gravfelt fra yngre jernalder på Melhus gård, Trøndelag (Last ned som pdf)

Kristoffer R. Rantala og Merete M. Henriksen

Oppsummering

Høsten 2018 ble det gjennomført arkeologiske utgravinger på en lokalitet på Melhus gård i Melhus kommune i forbindelse med en breddeutvidelse av dagens E6 gjennom Melhus. På lokaliteten ble det undersøkt en båtgrav, en gravhaug, en kremasjonsgrav og to mulige graver som sammen med to tidligere undersøkt gravhauger utgjør et gravfelt fra yngre jernalder med utsyn ned mot Gaula. I tillegg ble det også undersøkt dyrkningslag, kokegroper, en mulig hulvei og andre strukturer fra jernalder. Gravfeltet kan dateres til yngre jernalder, hovedsakelig vikingtid, mens de andre funnene i dateres til eldre jernalder.

 

Arkeologisk undersøkelse Øverkvål, E6 Røskaft-Skjeringstad, Melhus, Sør-Trøndelag (Last ned som pdf)

Ruth Iren Øien og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

I forbindelse med reguleringsplan for ny E6 på strekningen Røskaft-Skjerdingstad i Melhus kommune, Trøndelag, foretok NTNU Vitenskapsmuseet sommeren 2017 arkeologiske undersøkelser av Askeladden id 216180. Lokaliteten ligger i dyrkamark på en terrasse mellom dagens E6 og elva Gaula, ca. 45 moh. Det ble i alt avdekket et areal på ca. 4800 m². Det ble påvist 88 strukturer hvorav 65 ble undersøkt. De undersøkte strukturene utgjorde 20 stolpehull, 29 kokegroper, fem ildsteder, en avfallsgrop, to groper, tre nedgravinger og tre dyrkingslagshorisonter. De fleste ikke undersøkte strukturene bestod i stor grad av enkeltliggende stolpehull.  Dateringene av lokaliteten ligger i hovedsak i overgangen mellom yngre romertid og folkevandringstid. Enkelte dateringer strekker seg tilbake til førromersk jernalder.

Det ble påvist ett treskipet langhus datert til overgangen yngre romertid/folkevandringstid med en lengde på 27 m og bredde på 6,5 m. Huset har trolig bestått av 9 par med takbærende stolper og ett mulig ildsted. I den ene enden var det bevart to mulige ankerstolper til veggkonstruksjonen.  Sørøst for huset lå et større kokegropfelt bestående av 25 kokegroper. Ved undersøkelsen ble det funnet noen få gjenstandsfunn; en klinknagle, flere fragmenter av jern, brente bein og slagg.

 

Geofysiske undersøkelser og sosialt metallsøk på Løykja, Sunndal kommune, Møre og Romsdal (Last ned som pdf)

Caroline Fredriksen og Arne Anderson Stamnes

Oppsummering

I August 2018 ble det utført en geofysisk undersøkelse og et sosialt søk i samarbeid med erfarne frivillige detektorister på et jorde på Løykja i Sunndal kommune, Møre og Romsdal. Private detektorister har levert inn en rekke gjenstander på dette og omkringliggende jorder. På Løykja dateres hovedvekten av innleverte gjenstander fra eldre jernalder til og med merovingertid. Etter en større undersøkelse med sjakting og supplerende metallsøk som Møre og Romsdal Fylkeskommune gjennomførte i 2017, ble Løykja vurdert til å ha et stort sikringsbehov. Her ble det påvist pløyespor som forstyrret automatisk fredete kulturminner i undergrunnen.

Med post 70-midler bevilget av Riksantikvaren ble prosjektet igangsatt med flere formål. En målsetting var å avgrense lokaliteten. En annen målsetting var å påvise omfang av anleggsspor og graver, for å definere områder som er egnet for videre arkeologisk undersøkelse. I tillegg ville vi påvise og sikre gjenstandsfunn i pløyelaget, og si noe om trusselbilde og bevaringsforhold.

I løpet av en dag i felt ble totalt ca. 24 600 m² undersøkt med georadar, og 33 600 m² med magnetisk suceptibilitet. Det sosiale metallsøket dekket 20 800 m2.

Datasettet er av høy oppløsning, og gir et godt inntrykk av undergrunnsforholdene og tilstedeværelsen av jordgravde strukturer. I alt ble det påvist minst 1154 groper, 8 gravminner og minst 2 hus. Det ble også påvist 14 løse kulturminner som ble innlemmet i museets samlinger. Det er nærliggende å tro at man her har med et kokegropfelt av sjelden karakter.

Det konkluderes med følgende:

• Lokaliteten er sterkt truet av jordbruksaktivitet

• Lokaliteten ikke er fullstendig avgrenset

• Trolig pløyes flere løse kulturminner opp ved hver pløying

Resultatene er et godt utgangspunkt for videre detaljundersøkelser.

 

Undersøkelse av laftet brønn på Mære, Steinkjer (Last ned som pdf)

Ragnhild Berge og Grete Irene Solvold

Oppsummering

Rapporten omhandler undersøkelse av ID 212763 laftet brønn fra seinmiddelalder/tidlig ny tid, samt et mulig kulturlag/dyrkingslag fra på Hælgin (Gnr. 3/2 og 4/2), nord for Mære kirke, i Steinkjer kommune, Trøndelag. Kulturminnene under ID 212763 ble oppdaget ved planering av tomta til nytt storfjøs ved Mære videregående skole. Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) ga stoppordre jfr. Kml. § 8.2. Arkeologiske undersøkelser fant sted 24.08 – 01.09.2015. Ved hjelp av gravemaskin og manuell graving ble det konstatert at 16 omfar av brønnen var bevart. Analyser av tømmeret viser at det består av gran som sannsynlig har vært hogget på våren, muligvis i juni. Trolig har det vært hogget mot slutten av 1500-tallet, og det er snakk om et mindre antall grantrær som har vært felt og laftet som én sammenhengende foreteelse. For å lage laftekassen i brønnen er det benyttet en lafteteknikk kalt underhals med oppstående barke.

Det er ingen sammenheng mellom brønnen og det påviste kultur-/dyrkingslaget. Laget har kanskje mest interesse i forhold til vurdering av behov for undersøkelser ved nye inngrep i området.

Nøkkelord: laftet brønn – tidlig ny tid – underhalslaft – dyrkingslag – kulturlag.