1. Stuedal, H. V. & Henriksen, M. M. Permanent tildekking av Hommelvik I og II, Malvik kommune, Sør-Trøndelag
2. Berge, R. & Stamnes, A. A. Sikringsundersøkelse av jernvinneanlegg på Hansvollen, Meråker 2015
3. Bryn, H. Arkeologisk undersøkelse, Øvre Eikrem II, Molde kommune, Møre og Romsdal
4. Bjerck, H. B., Breivik, H. M., Fretheim, S. E. & Zangrando, A. F. J. Excavation of Mohalsen 2012-II, Vega municipality, Nordland
5. Stamnes, A. A. & Sauvage, R. Georadarundersøkelse av veifar med mulig kavlvei. Tiltereide i Nesset kommune, Møre og Romsdal
6. Bryn, H. & Henriksen, M. M. Arkeologisk undersøkelse av røys, Nåstad, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal
7. Stamnes, A. A. & Sauvage, R. Geofysisk undersøkelse på Mannsfjellet, Olstad i Skaun kommune
8. Grønnesby, G. Kalkeringer av helleristninger på Beitstad, Steinkjer 1997-2015
9. Gebremariam, K. F., Pawel, D. & Stebergløkken, H. Laboratorieforsøk og testforsøk for fjerning av maling på helleristningsfeltene Hell I, Stjørdal kommune, og Bardal I, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag
10. Kirkhus, L. V. & Stebergløkken, H. Dokumentasjon av helleristninger, Baustad I og II, Bustad 121/1, Rissa, Sør-Trøndelag
11. Eidshaug, J. S. P. & Sauvage, R. Arkeologisk undersøkelse av gårdshaug på Viklem, Ørland kommune
12. Vennatrø, R. & Ystgaard, I. Våpengrav fra vikingtid på Mannsfjellet, Olstad, Skaun kommune, Sør-Trøndelag
13. Vennatrø, R. Undersøkelse av funnstedet for holkøks, Våttån, Midtre Gauldal kommune
14. Kirkhus, L. V. & Stebergløkken, H. Dokumentasjon av helleristninger, Falstadberget I, Falstad øvre og Holåsen I, Holan nordre, Levanger, Nord-Trøndelag
15. Bjerck, H. B., Zangrando, A. F. J., Breivik, H. M., Piana, E. & Negre, J. Marine Ventures: The Cambaceres Surveys, Tierra del Fuego, Argentina

Permanent tildekking av Hommelvik I og II, Malvik kommune, Sør-Trøndelag (Last ned pdf)

Hilde Vangen Stuedal og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

På Smeberget (gnr 54) i Hommelvik ble det gjort funn av bergkunst fra steinalderen i 1969. Her ligger to lokaliteter med bare noen få meters mellomrom, Hommelvik I på bnr. 106 og Hommelvik II på bnr 227. Begge lokaliteter består av et mindre panel med bergkunst. De ble manuelt renset, nattlyst, oppfølgende dokumentert og permanent tildekket i november 2015.

Sikringsundersøkelse av jernvinneanlegg på Hansvollen, Meråker 2015 (Last ned pdf)

Ragnhild Berge og Arne Anderson Stamnes

Oppsummering

Rapporten omhandler sikringsundersøkelse av ID 106442, jernvinneanlegg fra eldre jernalder ved Hansvollen, gbnr. 45/1 Færen i Meråker kommune, Nord-Trøndelag. Anlegget består av flere ovner og slaggvelter. Slaggveltene er skadet av erosjon fra vassføringen i den nærliggende Fersbekken.  Undersøkelsen omfattet sikring av gjenværende kildemateriale gjennom erosjonsdempende tiltak, dokumentasjon og utgravning i utsatte deler av anlegget samt kartlegging av anlegget ved hjelp av geofysiske undersøkelser.

Arkeologisk undersøkelse, Øvre Eikrem II, Molde kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Hanne Bryn

Oppsummering

Våren 2015 ble det utført en arkeologisk utgraving i forbindelse med planleggingen av nytt boligfelt på Eikrem i Molde, Møre og Romsdal. Ved utgravingen ble det avdekket et område på 1638 m². Det ble påvist 92 sikre forhistoriske strukturer i form av 49 stolpehull hvorav 2 hadde stolpeavtrykk, 30 mulige stolpehull, 3 ildsteder og 10 nedgravinger som ble tolket som forhistoriske, men som var av uklar art. 10 14C-prøver fra 7 stolpehull, 1 ildsted og 2 nedgravinger ble datert. Dateringene falt hovedsakelig innenfor førromersk jernalder, men også med en synlig aktivitetsperiode i bronsealder. Analysene av makrofossilprøvene fra feltet viste til en at området var blitt brukt til åkermark, men uten å påvise korn.

Excavation of Mohalsen 2012-II, Vega municipality, Nordland (Last ned pdf)

Hein B. Bjerck, Heidi Mjelva Breivik, Silje E. Fretheim and Atilio Francisco J. Zangrando

Oppsummering

Mohalsen2012-II ble utgravd i oktober 2012 som en del av Marine Ventures-prosjektet. Formålet med undersøkelsen var å finne ut om restene av boligstrukturen på lokaliteten representerer et telt eller en mer permanent hytte/huskontruksjon, samt å undersøke bosetningskronologien og å analysere sammensetningen og spredningen av steinartefakter.

Hovedstrukturen framstod som en uorganisert ring bestående av 98 rullestein. To ildsteder ble funnet innenfor steinringen. Artefaktspredningen og utbredelsen av et brunt sandjordslag sammenfalt med restene av boligstrukturen.

I følge strandlinjediagrammer og de analyserte ¹⁴C-prøvene kan lokaliteten dateres til siste fase av tidligmesolittikum (TM3). Det ble funnet få tidsdiagnostiske artefakter, men de innsamlede funnene ser ut til å støtte den tidligmesolittisk tidsplassering.

Observasjonene gjort i felt tilsier at boligstrukturen har vært et hus (dvs. en bolig som er konstruert med tanke på lengre opphold, og/eller gjentatte besøk) heller enn en teltring, som er mer vanlige på boplasser fra tidligmesolittikum.

Georadarundersøkelse av veifar med mulig kavlvei. Tiltereide i Nesset kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes og Raymond Sauvage

Oppsummering

På Tiltereide i Nesset kommune i Møre- og Romsdal fylke har en observert trerester som er i ferd med å presse seg opp igjennom veidekket. En av disse ble datert til middelalder ved bruk av ¹⁴C-metoden (AD 1160-1220). I lys av kjente funn av kavlveier og veifar i området fra flere forhistoriske perioder ble disse observasjonene tolket som mulige spor etter en fortsettelse av dette veifaret. På bakgrunn av denne informasjonen ble det tatt initiativ til en georadarundersøkelse for å kartlegge omfang og tilstedeværelse av flere stokker fra en kavlvei i asfalten ellers på dette veistrekket, skadepotensialet samt tykkelse av asfalten i dette området. Resultatet av en slik undersøkelse kan gi økt kunnskap om kulturminnets beskaffenhet, samt gi bakgrunnskunnskap for fremtidige valg i forhold til sikring og forvaltning av dette kulturminnet. Totalt ble ca 1615m² undersøkt med en 3d-radar Mark IV med et bakkekoplet antennesystem med bredt frekvensspekter, noe som ga høyoppløselige data i tre dimensjoner over undersøkelsesområdet. Ved sammenligning mellom de innsamlede georadardataene og plasseringen av kjente stokker ble det klart at vertikale stokke-ender ikke var synlige i de innsamlede dataene, mens horisontale stokker med en tverrside på 10-15 cm kunne sees i dataene. Sammenligningen med kjente stokker ga en pekepinn over hvilken geofysisk respons og utseende vi kunne forvente for liknende stokker i resten av undersøkelsesområdet. Det ble påvist få avvik innenfor de øverste lagene av asfalten som var lik kontrasten til kjente stokker. Dette sannsynliggjør at det er få stokker innenfor denne sonen i asfalten. Derimot sees det ved ca. 30-57cm dybde en rekke anomalier som har samme form og retning som kjente stokker, og sees som en forlengelse av de kjente stokkene. Disse anomaliene er tolket som fundamentet til et veifar. Det var også mulig å estimere omtrent asfalttykkelse, som få steder var dypere enn 35cm. Det at de geofysiske avvikene var under normal asfalttykkelse, styrker tolkningen av disse observasjonene som forekomsten av fundamentet til et veianlegg.

Arkeologisk undersøkelse av røys, Nåstad, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Hanne Bryn og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

I slutten av mai og begynnelsen av mai og begynnelsen av juni 2016 ble det foretatt en arkeologisk sikringsundersøkelse av en sterkt skadet røys (ID 45051) på Nåstad i Tingvoll kommune. Røysen var skadet av en forbipasserende vei samt dyrking.

Det ble ikke funnet forhistoriske gjenstander eller osteologisk materiale i forbindelse med undersøkelsen. Det ble heller ikke funnet kull eller annet daterbart materiale. Røysen inneholdt en større mengde metall av nyere dato, dette også helt ned i bunnen. Da det ikke så ut til at steinene i røysen var blitt flyttet.

Geofysisk undersøkelse på Mannsfjellet, Olstad i Skaun kommune (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes og Raymond Sauvage

Oppsummering

I 2014 ble det funnet en rekke gjenstander fra yngre jernalder med metallsøker på Mannsfjellet på gården Olstad i Skaun kommune, Sør-Trøndelag. En påfølgende etterundersøkelse samme år førte til videre funn av våpen, skjoldbule og en lærpung med arabiske mynter. Det ble antatt at disse funnene stammer fra et gravfelt. Siden det var sannsynliggjort at funnene stammer fra et større gravfelt, ble det på vegne av Riksantikvaren utført en geofysisk undersøkelse av området. Denne undersøkelsen ble utført som en kombinasjon av georadar, gradiometer og fotogrammetri. Det ble ikke påvist jordgravde strukturer som kan relateres til gravanlegg, men derimot en stor mengde plogfurer. Enkelte av disse er ikke større enn 10cm i tverrsnitt. Det var også mulig å antyde omtrentlig dybde på matjordslaget over hele området og dybden ned til grunnfjell på enkelte området. Gradiometerundersøkelsene viste sterkt magnetisk undergrunn nord i undersøkelsesområdet, og enkelte metallutslag sør i feltet, men ingen av disse sammenfalt med kjente punkter for metallsøkerutslag fra 2014. Fotogrammetrien gav en detaljert høydemodell, som ble anvendt til å studere mikrotopografiske forskjeller og produsere detaljerte høydekart. Disse observasjonene viser ingen svake forhøyninger som er mulig å tolke i retning av mulige gravminner, men gir ny informasjon om lokaltopografien generelt.

Kalkeringer av helleristninger på Beitstad, Steinkjer 1997-2015 (Last ned pdf)

Geir Grønnesby

Oppsummering

Rapporten er et sammendrag av registreringer av bergkunst gjort over flere år som startet med feltkursene for arkeologistudentene i 1995 og 1996 og fortsatte med et større registreringsprosjekt i 1997 og kontrollregistreringer i 2015.

Laboratorieforsøk og testforsøk for fjerning av maling på helleristningsfeltene Hell I, Stjørdal kommune, og Bardal I, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag (Last ned pdf)

Kidane Fanta Gebremariam, Daniela Pawel og Heidrun Stebergløkken

Oppsummering

Rapporten omhandler analysearbeid, laboratorietester og feltarbeid knyttet til malingsfjerning på de oppmalte helleristningsfeltene Hell I og Bardal I i Nord-Trøndelag. Dette har vært en arbeidsprosess som har som mål å kunne konstruere en løsemiddelgel tilpasset malingen på Hell og Bardal, som ikke påvirker eller skader berget. Dette har krevd omfattende testing av malingens sammensetting og analyser av bergarten. Videre ble det gjort et feltarbeid der løsemiddelgelen har blitt testet.

Dokumentasjon av helleristninger, Baustad I og II, Bustad 121/1, Rissa, Sør-Trøndelag (Last ned pdf)

Lene Vestrum Kirkhus og Heidrun Stebergløkken

Oppsummering

I juli 2016 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en dokumentasjon av bergkunstlokaliteten Baustad (Askeladden ID Baustad I 122981-1 og Baustad II 177527-1), på gården Bustad i Rissa kommune i Sør-Trøndelag.

Lokaliteten består av 34 skålgroper og 5 mulige båtfigurer (felt A + B). Figurene er på en sørvendt bergflate inne i et skogsområde på et beiteområde. Dokumentasjon bestod av tradisjonell kalkering, frottage og digital dokumentasjon i form av fotogrammetri.

Arkeologisk undersøkelse av gårdshaug på Viklem, Ørland kommune (Last ned pdf)

Jo Sindre P. Eidshaug og Raymond Sauvage

Oppsummering

I november 2016 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse av middelalderske og etterreformatoriske kulturlag fra et begrenset område av gårdshaugen på Viklem i forbindelse med revidert reguleringsplan for utvidelse av Ørland kirkegård. To felt på totalt 78,6 m2 ble åpnet ved hjelp av gravemaskin til å fjerne moderne masser. Utgravningsmetoden på Felt I fulgte prinsippene for stratigrafisk graving kombinert med single context dokumentasjon. På felt II manglet det stratigrafi, og et utvalg strukturer i undergrunnen ble snittet. Felt I ligger på selve prestegårdstunet, innenfor gårdshaugens vestre periferi. Totalt 56 kontekster ble dokumentert på dette feltet og det ble skilt ut seks faser fra høymiddelalder – nåtid. Fase 1 omfatter aktivitetsspor i steril grunn (før ca. 1250 e.Kr.), mens Fase 2 betegner den første kulturlagsavsetningen i høymiddelalderen (ca. 1250 – 1350). Fase 3 er definert som kulturlag fra senmiddelalder (ca. 1350 – 1400/1450), mens Fase 4 omfatter aktivitetsspor fra senmiddelalder (ca. 1400/1450 – 1500/1600). Fase 5 spenner over aller etterreformatoriske aktivitetsspor som er eldre enn ca. 1900. Kontekster som er moderne, dvs. yngre enn ca. 1900, hører til Fase 6. Undersøkelsen viser at området i all hovedsak har blitt brukt til avhending av husholdningsavfall. Funnmaterialet preges av det animalosteologiske materialet, som veide ca. 20,8 kg. Blant det øvrige materialet forekommer mye keramikk (hovedsakelig etterreformatorisk rødgods, men også tre skår av Siegburg som trolig stammer fra 1400-tallet) og en del jernfragmenter (primært spiker og nagler). Gjenstandene som skiller seg ut er en ringspenne og en armbrøstnøtt, begge sannsynligvis fra middelalder. På Felt II, som viste seg å ligge noen meter utenfor gårdshaugens nordre utstrekning, ble 11 av 20 påviste anleggsspor i steril grunn undersøkt. Anleggssporene omfatter 10 sikre stolpehull (hvorav 4 steinskodde), 8 mulige stolpehull, 1 kokegrop og 1 grøft med ukjent funksjon.

Våpengrav fra vikingtid på Mannsfjellet, Olstad, Skaun kommune, Sør-Trøndelag (Last ned pdf)

Ragnar Vennatrø og Ingrid Ystgaard

Oppsummering

14.08.2014 ble et sverd og ei øks påvist med metalldetektor på Olstad, i Skaun kommune. Høsten 2014 ble det utført en sikringsgravning på funnstedet av NTNU Vitenskapsmuseet. Et utgravningsfelt på 3 x 3 m ble totalgravd, og et omliggende område kartlagt med metalldetektor. Undersøkelsen avdekket en delvis intakt våpengrav fra sen vikingtid, samt to smykkefunn fra tidlig merovingertid fra en antatt utpløyd kvinnegrav i det omliggende området. Et yngre jernalders gravfelt med et ukjent antall graver ble påvist under dyrka mark, i et område på ca. 30 x 40 m, på basis av metalldetektorutslag i pløyelaget.

Blant funnene i våpengrava fra vikingtid fantes, i tillegg til sverdet og øksa, restene av en skinnpose under en skjoldbule, med funn av to sentralasiatiske sølvmynter, sju polerte agater, tre stykker av horn eller tann, i tillegg til vektlodd og en eller flere gjenstander av bein/metall. Funnene fra den antatte kvinnegrava er et par nær identiske likearmede draktspenner, ornamentert i dyrestil (vendelstil E) med emaljeinnlegg, fra tidlig merovingertid.

Undersøkelse av funnstedet for holkøks, Våttån, Midtre Gauldal kommune (Last ned pdf)

Ragnar Vennatrø

Oppsummering

03.06.2014 påviste arkeologer ved Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet en bygdeborg på lokaliteten Våttån, i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag. 08.06.2014 ble ei yngre jernalders holkøks (T 26459) funnet med metalldetektor innenfor murene av det nyss påviste borgområdet. Funnstedet ble nærmere undersøkt av NTNU Vitenskapsmuseet 22.10.2014. En problemstilling var om dette var et enkeltstående funn eller del av et mer omfattende depotfunn på stedet. Ingen ytterligere gjenstander eller klart tolkbare strukturer ble avdekket. Etter graving av ei testrute på 1,0 x 1,0 m, konkluderte undersøkelsen med at øksa er et enkeltfunn. Øksa kan ha vært i bruk som et skjeftet redskap på borgen. Mer hypotetisk kan øksa også være brakt til stedet som en gjenstand med betydning i forhold til lokal jernproduksjon.

Dokumentasjon av helleristninger, Falstadberget I, Falstad øvre og Holåsen I, Holan nordre, Levanger, Nord-Trøndelag (Last ned pdf)

Lene Vestrum Kirkhus og Heidrun Stebergløkken

Oppsummering

I august 2016 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en dokumentasjon av bergkunstlokalitetene Falstadberget I (Askeladden ID 46353-1) i Ekne og Holåsen I (Askeladden ID 26868-1) i Skogn, i Levanger kommune, Nord-Trøndelag. Falstadberget I består av 18 båtfigurer som ligger på en sør-østvendt bergflate. Holåsen I består av 7 konsentriske sirkler, 2 fotsåler, 2 skålgroper og 3 båtfigurer.  Dokumentasjon bestod av tradisjonell kalkering, frottage og digital dokumentasjon i form av fotogrammetri.

Marine Ventures: The Cambaceres Surveys, Tierra del Fuego, Argentina (Last ned pdf)

Hein B. Bjerck, A. Francisco J. Zangrando, Heidi M. Breivik, Ernesto Piana and Joan Negre

Oppsummering

Denne rapporten er knyttet til prosjekt Marine Ventures og deler av feltundersøkelsene som er gjort på Tierra del Fuego, Argentina – nærmere bestemt The Cambaceres Surveys. Undersøkelsen involverte en detaljert registrering av bosetningsspor i Cambaceres – et ca 4km2 stort område i en bukt (Cambaceres) som ligger ved Beaglekanalen på argentinsk Tierra del Fuego lengst sør i Sør-Amerika. Registreringene omfatter i hovedsak skjellmøddinger, både større og mindre, og de karakteristiske hyttetuftene hvor avfallsslagene er arrangert i en skjermende voll omkring boligen. Mens tidligere undersøkelser har vært begrenset til å registrere større boplassområder, er vår registrering mer detaljert da hver enkeltstruktur (hustuft, mødding) er registrert enkeltvis med GPS-posisjon og en kort beskrivelse. Dette gir oss mulighet til å se boplass-strukturer tydeligere, undersøke hvordan enkeltstrukturer akkumuleres i større boplassområder, samt å studere detaljert plassering av strukturene i landskapet.

Til sammen ble det lokalisert 1251 strukturer, hvorav 804 er hustufter, 432 er større og mindre skjellmøddinger, og 15 er andre funnsteder. Lokalitetene spenner fra rundt 7500 BP (ukalibrert) til de seneste hundreårene før vår tid.

The Cambaceres Surveys omfatter også en målrettet prøvestikkundersøkelse som hadde som mål å finne eldre boplasser uten bevart organisk materiale, definert som Early Coastal Forager (ECF) sites. Oppdagelsen av den store Binushmuka I boplassen er et viktig resultat, hvor det ble funnet to funnkonsentrasjoner fra ca. 7300-7500 BP. Her ble også gjort utgravninger, jfr. egen rapport under arbeid (Zangrando et al. in prep.). En rekke andre lokaliteter med forventninger til ECF sites ble også undersøkt ved prøvestikk, men med negativt resultat.

Mer om prosjektet og ytterligere referanser på Marine Ventures nettside.