1. Kommer snart
2. Skar, B., Rosvold, J., Berthling, I., Callanan, M., Dahle, K., Finstad, E., Jarret, L., Post-Melbye, J. R., Norberg, E., Peacock, E., Ramstad, M., Vatne, G. & Wickler, S. Glasialarkeologi i Norge
3. Kirkhus, L. V. & Gran, M. M. Dokumentasjon av bergkunstfelt - Bøla, Steinkjer k. Trøndelag
4. Kirkhus, L. V. & Gran, M. M. Dokumentasjon av bergkunstfeltet Bogge I, Molde k., Møre og Romsdal
5. Bryn, H. & Fretheim, S. E. Kulturlagslokalitet fra senmesolitikum i Lurvika, Aure
   kommune, Møre og Romsdal
6. Østmoe, E. & Fretheim, S. E. Undersøkelse av steinalderlokalitet, Øygarden, Haukvikenga, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal
7. Bryn, H. Undersøkelse av aktivitetsspor fra senmiddelalder/nyere tid på Frøneset, Åfjord kommune, Trøndelag
8. Aspvik, M. & Grønnesby, G. Undersøkelse av aktivitetsområde fra steinalder, Norli, Aukra, Møre og Romsdal
9. Østmoe, E. & Fretheim, S. E. Undersøkelse av kulturlag og hus fra etterreformatorisk tid ved Kippersund, Bud i Hustadvika kommune

Glasialarkeologi i Norge (Last ned pdf)

Birgitte Skar, Jørgen Rosvold, Ivar Berthling, Martin Callanan, Kristoffer Dahle, Espen Finstad, Linda Jarrett, Julian R. Post-Melbye, Erik Norberg, Elizabeth Peacock, Lars Pilø, Morten Ramstad, Geir Vatne og Stephen Wickler

Oppsummering

Reinen liker godt det kjølige og vindfulle miljøet på breene og snøfonnene, spesielt på sommeren når varmen og insekter kan være plagsomme. At reinen holder til på isen på slike dager er et fenomen som reinjegere har kjent til i svært lang tid. Reinen er roligere og mindre sky på isen og vil nødig forlate stedet. Dermed blir det lettere for jegere å komme på godt skuddhold og snøfonnene har derfor vært gode jaktmarker allerede fra steinalderen og fram til og med i dag. 
 
Dette samspillet mellom is, rein og mennesker har dannet grunnlaget for den norske glasialarkeologien. Store mengder med unike gjenstander som for eksempel bevarte piler, buer, skremmepinner, sko, ski, tekstiler og hesteutstyr, som en gang ble mistet eller etterlatt i snøen, smelter nå ut igjen under varme somre med mye avsmelting. Også rester etter reinsdyra selv, og en mengde andre arter, kommer fram i form av et stort antall funn av bein, pelsrester og avføring. Isen avslører fonnene som jaktmarker i mange tusen år, men også som svært gamle ferdselsårer over isen og andre viktige sider ved bruken av innlandsisen for eksempel i samisk tradisjon. Nyere undersøkelser er i ferd med å avdekke et mangfold av kulturelle og økologiske relasjoner og historier knyttet til isen.
 
Til tross for dette så er isen en del av landskapet som på mange måter har vært glemt. Kunnskapen om isens rolle som økosystem, leveområde, og hvilke verdier den kan tilby (resurser, kulturell identitet, dataarkiv osv.), er mangelfull. Data som viser økte temperaturer og nedsmelting gjør at vi nå står i fare for å miste rik og viktig informasjon i store deler av høyfjellet. Dermed mister vi også forståelsen for den varierte betydningen av isen for både kultur og natur. Samtidig gir den pågående smeltingen en unik mulighet til å studere dette nå. Vi kan innhente data om isen som aktør i både naturlige og kulturelle systemer i dag og langt tilbake i tid, gitt at materialet som smelter ut blir forsvarlig sikret og forvaltet.
 
Denne rapporten bygger på et samarbeid mellom sentrale aktører fra universitetsmuseer, institutter, fylkeskommuner og samiske museer som er engasjert i glasialarkeologi. Samarbeidet har sitt utspring i to brukerseminarer i 2013 og 2017 som ble avholdt på NTNU Vitenskapsmuseet som start og avslutning på det forskningsrådsfinansierte prosjektet Snow Patch Archaeological Research Cooperation (SPARC). Seminarene samlet i tillegg private aktører, Sametinget, natur- og fjelloppsyn og representanter fra den sentrale kulturminne- og naturforvaltningen. Begge seminarer var delfinansiert av Direktoratet for kulturminneforvaltning – Riksantikvaren.
 
Rapporten gir et overblikk over kunnskapsstatus per 2020 for de ulike regioner av Norge hvor glasialarkeologiske prosjekter og program pågår eller har vært aktive. Rapporten ønsker samtidig å rette oppmerksomheten mot viktige forvaltningsmessige spørsmål og trusselbildet for de smeltende snøfonner, hvor natur – og kulturarven nedbrytes. Rapporten synliggjør forhold som berører både natur- og kulturminneforvaltningen, og kaller på et felles løft i et avsluttende kapitel som adresserer forholdet mellom dagens forvaltningspraksis, lovverk og forvaltningen av dynamiske kulturmiljøer.   

Dokumentasjon av bergkunstfelt - Bøla, Steinkjer k. Trøndelag (Last ned pdf)

Lene Vestrum Kirkhus og Magnar Mojaren Gran

Oppsummering

Siden Bølareinen ble oppdaget på 1840-tallet har helleristningene ved Bølaelva tiltrukket seg mye oppmerksomhet. Stedet blir årlig besøkt av flere tusen mennesker. Med årene har flere felt på Bøla blitt oppdaget, og ikke alle er tidligere dokumentert. Bergkunsten på Bøla inngår i Trøndelag fylkeskommunes satsing innen formidling gjennom prosjektet «Bergkunstreisen». Utvalgte lokaliteter skal gjennom dette arbeidet tilrettelegges på ny.  I forbindelse med Bergkunstreisen vil Bøla være et pilotprosjekt. Det har derfor vært prioritert å få dokumentert lokaliteten med digitale metoder for å sikre kildematerialet, men også for at denne dokumentasjonen kan benyttes ved formidling av lokaliteten. 

Dokumentasjonsmetoden som ble benyttet var fotogrammetri. Bildene ble behandlet i bildebehandlingsprogrammet Agisoft Metashape, som er et verktøy en kan bruke for å rekonstruere en tredimensjonal modell på bakgrunn av de bildene man har tatt.

Dokumentasjon av bergkunstfeltet Bogge I, Molde k., Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Lene Vestrum Kirkhus og Magnar Mojaren Gran

Oppsummering

Våren 2021 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet digital dokumentasjon av Bogge I i Molde kommune, Møre og Romsdal. Etter jevnlig skjøtsel er bergflaten ren og figurmaterialet godt synlig. Målet var å gjennomføre en full dokumentasjon av bergkunsten, og til bruk av digital formidling av lokaliteten. Dokumentasjonsmetoden som ble benyttet var fotogrammetri og det ble gjort forsøk med metoden RTI. Bildene  ble behandlet i bildebehandlingsprogrammet Agisoft Metashape, som er et verktøy en kan bruke for å rekonstruere en tredimensjonal modell på bakgrunn av de bildene man har tatt. 

Kulturlagslokalitet fra senmesolitikum i Lurvika, Aure kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Hanne Bryn & Silje Elisabeth Fretheim

Oppsummering

Våren og sommeren 2021 ble det gjennomført en undersøkelse av en kulturlagslokalitet fra senmesolitikum i Lurvika i Aure kommune, Møre og Romsdal. Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med utbedring av drenering. 

Det ble avdekket et område på 632 m2, og det utgravde området var en flate på 94,5 m2. Kulturlag i to faser dekket 308m2 av lokaliteten, og hadde en største tykkelse på 50 cm. Tilstedeværelsen av en torvhorisont mellom kulturlagene pekte mot at det underliggende kulturlaget var forseglet og at det overliggende laget derfor måtte tolkes som en noe senere fase. 14C-resultatene fra lokaliteten plasserer aktiviteten i siste halvdel av SM3 og inn i SM4, 5211-4786 BC. Én datering på brent bein ga en noe senere datering til 4678-4456 BC (TRa-16715, BP 5715 ± 35).

Til sammen ble det katalogisert 23106 litiske funn fra lokaliteten, og flint var det dominerende råstoffet. Materialet var rikt, men hardt redusert ved bipolar teknikk. Enkelte plattformkjerner var til stede i materialet og sammen med plattformavslag i ulike former var dette med på å vise at plattformteknikk har inngått i flekkeproduksjonen i større grad enn kjernematerialet indikerer. Økser og meisler i overgangsformer fra trinn til fasettslipte varianter samt fragmenter av slipte pilspisser var også til stede i materialet, og markerer en tidlig tilstedeværelse av elementer som er et vanligere innslag på neolittiske lokaliteter. I tillegg ble det funnet et fragment samt mulig tilhørende eggfragment av det som tolkes som en nøstvetøks, en type som ikke opptrer spesielt ofte på steinalderlokaliteter i Midt-Norge. 
 

Undersøkelse av steinalderlokalitet, Øygarden, Haukvikenga, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Eystein Østmoe og Silje E. Fretheim

Oppsummering

Våren 2021 ble det undersøkt en steinalderlokalitet ved Haukvikenga i Kristiansund kommune. Det ble gravd i tre mekaniske lag og samlet inn over 4000 funn, hvor av 1237 ble tatt vare på og innlemmet i Vitenskapsmuseets samlinger. Det ble undersøkt en grøft og et mulig ildsted som del av en mulig tuft. Området har svært mye oppstykket naturflint, og det meste av den bearbeidete flinten var også vannrullet. Det ble ikke funnet noen spesielle tidsindikerende funn, og de innsendte dateringene ga heller ikke noe svar som passer med materialet og høyden over havet. Området har etter høyden over havet og funnmaterialet å dømme vært besøkt i tidligmesolittisk tid, men sporene etter dette var svært sparsommelige.

Undersøkelse av aktivitetsspor fra senmiddelalder/nyere tid på Frøneset, Åfjord kommune, Trøndelag (Last ned pdf)

Hanne Bryn

Oppsummering

Høsten 2021 ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse av de gjenværende restene av en antatt gravhaug fra yngre jernalder på Frøneset i Åfjord kommune. Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med skade påført kulturminnet ved etablering av boligrigg på stedet. Det berørte kulturminnet var registrert som bunnrest av mulig fotgrøft med noe mulig haugfyll bevart innenfor. Undersøkelsen resulterte i kartlegging av ukjent aktivitet innenfor området i senmiddelalder/nyere tid. Både funnmateriale, kontekstens sammensetning og utseende samt dateringsresultater slo fast at det ikke dreide seg om et gravanlegg fra yngre jernalder. 

Undersøkelse av aktivitetsområde fra steinalder, Norli, Aukra, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Mats Aspvik og Geir Grønnesby

Oppsummering

I forbindelse med gjennomføringen av prosjektet Ormen lange fase 3 ved Norli på Gossen ble det i 2003 og 2019 gjort arkeologiske registreringer i det aktuelle området. Undersøkelsene påviste et aktivitetsområde fra steinalder (SM/TN) som var 275 m2 stort. Det ble gitt dispensasjon til inngrep mot krav om en arkeologisk utgravning. Utgravningen ble gjennomført i fra 21. juni til 18. august, og det ble benyttet tradisjonell rutegraving som metode etter at overliggende myr og torvmasser var fjernet med gravemaskin. Det ble funnet 3626 funn – mesteparten flintavslag, men også enkelte spisser av skifer. Det ble også funnet slipeplater og et fiskesøkke. Det ble funnet et kulturlag i den vestlige kanten av lokaliteten samt kullkonsentrasjoner i midten av lokaliteten. Det ble tatt jordmikromorfologi-prøver og prøver for dateringer fra forskjellige steder på lokaliteten. Lokaliteten har spor av akitvitet både i mesolitikum og i neolitikum.

Undersøkelse av kulturlag og hus fra etterreformatorisk tid ved Kippersund, Bud i Hustadvika kommune (Last ned pdf)

Eystein Østmoe og Silje E. Fretheim

Oppsummering

Høsten 2020 ble det gjennomført en arkeologisk utgraving ved Kippersund i Bud i forbindelse med bygging av rorbuer. Det ble funnet et kulturlag som strakk seg over store deler av lokaliteten, men innholdet i laget var nesten utelukkende etterreformatorisk. Et område med større stein og et kullag ble sammen tolket til å være del av et eller flere hus.

Det ble funnet mengder med keramikk, noe bein, jern, glass, kleberstein, krittpiper og teglstein som til sammen viste at lokaliteten hadde en bruksperiode på 16 og 1700-tallet. Det ble også foretatt 13 kullprøvedateringer, hvorav ni ble datert til denne perioden. Makrofossilprøver og mikromorfologiske prøver støtter opp om et mulig hus med husholdningsavfall og lag etter gulv i prøvene. 

To kullprøver ble datert til vikingtid og tidlig middelalder vest på feltet, og makrofossilprøvene indikerte husholdningsavfall også her. Det ble ikke funnet noen strukturer der disse prøvene ble tatt, men det indikerer aktivitet her på denne tiden også, men uvisst i hvor stor grad. Huset som ble funnet kan ha vært en del av bruket Futberget som finnes i historiske kilder på 1700-tallet, men som ikke eksisterer i dag. 

Undersøkelsen bekrefter at det har vært stor handelsaktivitet med utlandet i perioden, og spesielt med Nederland.