Huseby Østre, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag

Prosjektleder: Brynja Bjørk Birgisdottir
Rapport: Silje Sandø Rullestad

Arkeologisk undersøkelse 2009

I forbindelse med reguleringsplan for Husbyåsen boligfelt ble det i 2007 foretatt en arkeologisk påvisningsundersøkelse innen reguleringsplanområdet av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det ble påvist automatisk fredete kulturminner innen planområdet i form av forhistoriske bosetningsspor, blant annet stolpehull og kokegroper.  I mai 2009 gjennomførte NTNU- Vitenskapsmuseet en arkeologisk utgravning av de berørte kulturminnene. Undersøkelsen ble gjort med maskinell flateavdekking, og ca 3100 kvm ble avdekket.

Straumen sentrum, Nessjordet, Inderøy, Nord-Trøndelag

Prosjektleder: Brynja Bjørk Birgisdottir
Rapport: Nina Lundberg

Arkeologisk utgravning

I forbindelse med reguleringsplan for Næssjordet g/bnr135/1, Inderøy kommune, gjennomførte NTFK arkeologiske påvisningsundersøkelser høsten 2006 og høsten 2007. Det ble påvist automatisk fredete kulturminner i form av forhistoriske bosetnings- og jordbruksspor. Sporene besto av stolpehull, kokegroper, nedgravninger og eldre dyrkningslag, samt svartjordslag knyttet til historisk tid. I juli 2009 gjennomførte NTNU-Vitenskapsmuseet en arkeologisk utgravning av de berørte kulturminnene. Undersøkelsen ble gjort med maskinell flateavdekking, og litt over 8000 kvm ble avdekket.  Under undersøkelsen ble det gjort funn av bosetningsspor i form av kokegroper og nedgravninger. Ingen sikre stolpehull eller hustomter ble påvist. Det ble også gjort funn av ei steinrøys og sannsynlig eldre dyrkningslag. En jernkniv ble funnet i tilknytning til røysa. Dateringene strekker seg fra eldre bronsealder til middelalder, med en sterk overvekt i førromersk jernalder og eldre romertid.

Hestvika næringspark Hitra kommune, Sør-Trøndelag

Prosjektleder: Fredrik Skoglund
Rapport ved: Rasmus Svensson

Marinarkeologisk registrering

NTNU Vitenskapsmuseet fikk i 2010 en henvendelse fra Hitra kommune, med ønske om marinarkeologisk undersøkelse og forhåndsuttalelse av reguleringsplan for Hestvika og Børøya. Befaringen skulle avklare forholdet til eventuelle kulturminner under vann vernet eller fredet gjennom kml §§ 4 og 14.

Det ble under registreringen påvist kulturminner under vann vernet jfr. kml § 14, og enkelte områder innom tiltaksområdet, i samband med planlagt etablering av næringspark ved Hestvika og Børøya som kommer i konflikt med påviste kulturminner. Kulturminnene består av et konsentrert funnområde med ballastflint og gjenstander, deriblant keramikk og glass, med datering fra midten av 1600-tallet og frem til dags dato. Det ble også påvist en oval ballastrøys, uten synlige artefakter. NTNU Vitenskapsmuseet anså at disse kulturminnene hadde høy kulturhistorisk verdi og kommunen måtte derfor søke Riksantikvaren dispensasjon fra kulturminneloven før godkjennelse av reguleringsplanen. NTNU Vitenskapsmuseets tilrådning, var aksept av dispensasjon på vilkår av arkeologisk utgraving av de to påviste lokalitetene.

 

Ny Rv 714 – bru over Dolmsundet, Hitra kommune, Sør-Trøndelag

Prosjektleder: Fredrik Skoglund
Rapport ved: Rasmus Svensson

Marinarkeologisk undersøkelse

NTNU Vitenskapsmuseet ble kontaktet allerede i 2008 av Sør-Trøndelag fylkeskommune vedrørende reguleringsplan for Rv 714. Tiltaket krevde at det ble foretatt marinarkeologiske undersøkelser. Det ble ved registreringen i 2010 ikke påvist kulturminner under vann vernet jfr. kml § 4 eller § 14, og etablering av ny bru over Dolmsundet vil således ikke komme i konflikt med påviste kulturminner.

 

Kalvøya/Jøsnøya, Hitra kommune, Sør-Trøndelag

Prosjektleder: Fredrik Skoglund
Rapport ved: Rasmus Svensson

Marinarkeologisk registrering

NTNU Vitenskapsmuseet mottok i 2010 brev fra Hitra kommune, vedrørende reguleringsplan for Kalvøya/ Jøsnøya med ønske om marinarkeologisk undersøkelse og
forhåndsuttalelse. På bakgrunn av tiltakets art og omfang, i et område som ble ansett å ha høyt potensiale for funn av kulturminner under vann, anså museet det nødvendig å gjennomføre en marinarkeologisk befaring for å avklare om tiltaket ville kunne komme i konflikt med slike. Under befaringen ble det gjort flere løsfunn av kulturhistorisk verdi. Gjenstandene forteller om århundrelang skipstrafikk og handelsvirksomhet i området. Funnene lå i en slik avstand fra land at de må stamme fra skip, og er således omfattet av kml § 14. Ingen skipskonstruksjoner eller kulturlag ble påtruffet i disse områdene som kunne ha satt funnene i en større kontekst. De anses dermed som løsfunn, og det ble ikke påkrevd dispensasjonsvedtak for å regulere området slik planforslaget la opp til.

 

Jøsnøya II, Hitra kommune, Sør-Trøndelag

Prosjektleder: Fredrik Skoglund
Rapport ved: Rasmus Svensson

Marinarkeologisk undersøkelse av reguleringsplan

NTNU Vitenskapsmuseet mottok 2010 en henvendelse fra Hitra kommune, vedrørende reguleringsplanen for næringsområdet på Kalvøya/Jøsnøya, med
ønsket en utvidelse av tiltaksområdet på Jøsnøya, med nytt industriområde i sørvest altså utenfor det området museet tidligere på året hadde undersøkt. Formålet for utvidelsen var å legge til rette for økt næringsaktivitet i Hitra kommune. Utbyggingen kommer til å innebære utfylling i sjøområder, blant annet i området mellom Jøsnøya og Horsøya.
Under registreringen ble det ikke påvist kulturminner under vann vernet jfr. kml § 4eller § 14, og tiltaket vil således ikke komme i konflikt med kulturminner under vann.

 

Hårberg (gnr. 69/6) Ørland komme, Sør-Trøndelag fylke

Prosjektleder: Brynja B. Birgisdottir
Feltleder: Silje Sandø Rullestad

Bosetningsspor fra jernalder

I tilknytning til reguleringsplan for ny adkomstvei fra Fv. 245 til Hårberg boligfelt i Ørland kommune, gjennomførte Sør-Trøndelag fylkeskommune høsten 2002 arkeologiske undersøkelser. Opprinnelig formål var boligbygging. Arealet ble senere redusert til en veistrekning på 130 x 15 m. NTNU Vitenskapsmuseets undesøkelse i 2010 avdekket forhistoriske bosetningsspor, med bl.a. stolpehull (rester etter to huskonstruksjoner), ildsteder, kokegroper, avfallsgroper, og nedgravninger og rester etter dyrkingslag. Totalt ble ca. 1400 m2 undersøkt. Antall strukturer funnet under utgravningen, tidligere funn og arkeologiske forundersøkelser viser at det har vært bosetning på Hårberg i jernalderen. Det er tidligere gjort en rekke funn i umiddelbar nærhet til planområdet. To middelalderkirkegårder er kjent fra Hårberg (69/6) og Vik (70/3), og på Hårberg er det funnet flere skjelettgraver. De berørte kulturminnene fra utgravningen i 2010 belyser en forhistorisk bosetning på Ørland. Dateringer viser aktivitet i området tilbake til overgangen fra sen bronsealder (BC760–520) og frem til vikingtid (AD970–1000).

 

Hagadalen, Kiran (gnr. 77/2) Roan kommune, Sør-Trøndelag

Prosjektleder: Brynja B. Birgisdottir
Feltleder: Silje Sandø Rullestad

Steinalderlokalitet

Hagadalen ligger på nordsiden av Kiransfjellet i Roan. Høsten 2010 gjennomført NTNU Vitenskapsmuseet en sikringsgraving av en erodert steinalderlokalitet (Hagadalen 1) på Kiran. Lokaliteten ble registrert i 2000 av Sør-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med søknad om nydyrking og grustak i området. Det ble da observert tilslåtte artefakter av flint, kvarts og bergkrystall, samt to eroderte ildsteder. Planen om nydyrking ble skrinlagt og det tiltenkte grustaket flyttet. Den undersøkte lokaliteten var svært erodert. Totalt ble det gjort 244 funn av varierende råstoff på lokaliteten. Trekullprøver fra de ildstedene ble datert til senmesolittikum (BC6400–4000). Strandforskyvningskurven viser at lokaliteten lå på et nes helt i strandkanten i senmesolittisk tid.

 

Vike Ytre (gnr. 36/4) Vestnes kommune, Møre og Romsdal

Prosjektleder: Anne Haug
Feltleder: Silje Sandø Rullestad

Bosetningsspor fra jernalder

I tilknytning til ny reguleringsplan for Tresfjordbrua i Vestnes kommune, Møre og Romsdal ble det høsten 2010 gjennomført arkeologiske undersøkelser innenfor planområdet. På Vike Ytre ble et areal på ca. 3000 m2 undersøkt. Det ble funnet spor etter forhistorisk bosetning i form av ildsteder, kokegroper, avfallsgroper, dyrkingslag, stolpehull og bygningskonstruksjoner. Det ble også funnet flint, jern og slagg i tilknytning til bosetningssporene. Fire bygningskonstruksjoner ble identifisert. To var trolig rester etter treskipede langhus, mens konstruksjon og funksjon av de to andre er usikker. Antall strukturer, samt tidligere utgravninger viser at det har vært stor aktivitet i området i forhistorisk tid. Tidligere utgravninger på stedet tyder på at undersøkelsesområdet rommer spor fra jernalder. 

 

Helset Nedre (gnr. 1/3) Vestnes kommune, Møre og Romsdal

Prosjektleder: Anne Haug
Feltleder og rapport: Silje Sandø Rullestad

Boplass. Undersøkelse i forbindelse med bygging av gang- og sykkelvei

I tilknytning til ny reguleringsplan for gang- og sykkelvei på Helset i Vestnes kommune ble det høsten 2010 gjennomført undersøkelser. Undersøkelsen avdekket et område på ca. 650 m2. Det ble avdekket spor etter forhistorisk bosetning i form av to treskipede langhus og kokegroper. Hus II har vært ca. 11 m langt og 4 m bredt, mens størrelsen på Hus I er usikker. Kun deler av huset ble avdekket. Resten av Hus I fortsatte østover på feltet, og det er sannsynlig at det fins flere bosetningsspor her. Dateringer viser at det har vært aktivitet i området i perioden BC170 til AD 660.

 

Fosslia (gnr. 102/1,2) Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag

Prosjektleder: Geir Grønnesby
Feltleder: Kari Berg Dyrendal

Bosetningsspor fra jernalder og bronsealder

I 2006 og 2007 ble det i Fosslia boligfelt foretatt arkeologiske forundersøkelser. Det ble da påvist fredede kulturminner innenfor planområdet i form av ildsteder og dyrkingsspor. I juni 2010 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk utgravning av de berørte kulturminnene. Det ble avdekket dyrkingsspor og mulige bosetningsspor i form av eldre dyrkingslag, ardspor, ildsted og mulige stolpehull. Det ble funnet jernfragmenter, brent leire, kvartsavslag, brynedeler, nyere tids keramikk og en halv kvernstein. I området er det tidligere påvist og undersøkt en rekke kulturminner fra neolittisk tid til yngre jernalder, og det er gjort en rekke løsfunn og gravfunn fra yngre jernalders gravanlegg ved de nærliggende gårdene Husby, Re og Mæle. En undersøkelse i 2003 på Husby Vestre ble det påvist syv, muligens åtte, langhus samt kokegroper og ildsteder, datert til yngre bronsealder og førromersk jernalder. Ved Fosslia er det dessuten tidligere påvist ardspor og mulige stolpehull, samt 200 anleggsspor i form av stolpehull og kokegroper. Fire langhus ble datert til førromersk jernalder. Utgravningen viser at det hovedsakelig har vært et område med åker og beitemark. Den tidlige gårdsbebyggelsen lå på Husbyjordet og på Husby vestre, hvor bosetningsspor er datert til yngre bronsealder og førromersk jernalder. 14C-prøver fra forundersøkelsen foretatt allerede i mai 2007 gav en datering til 1525–1450 f.Kr.
 

 

Berg (gnr. 129/1) Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag

Prosjektleder: Anne Haug
Feltleder og rapport: Live Waldersløv Norderval

To kjernerøyser og bergkunst under en av røysene. Jernalder/bronsealder

Lokaliteten ligger på en høyde med utsikt mot Hegra og videre til Meråker. Tidligere beskrivelser av området tilsa at det skulle ligge en stor gravhaug, muligens to mindre gravhauger, på stedet. Det ble avdekket to kjernerøyser og bergkunst under den ene røysen samt på berget som var rundt røysen. Den ene røysen var funntom, mens den andre inneholdt mye brent bein og en mulig artefakt av jern. Under denne røysen fant man bergkunst. Den ene haugen var delvis utrast i sørlig side, og med et blottlagt kullag inneholdende skjørbrent stein, trolig fra selve gravanlegget. Ifølge Theodor Petersen ligger gården Berg tett ved et gammelt kultsted – nabogårdene heter Hove og Voll. Det er tidligere en steinfallos på gården Berg.

 

Skjetnan Øvre (gnr. 323/528) Trondheim kommune, Sør-Trøndelag

Prosjektleder: Preben Rønne
Feltleder og rapport: Ruth Iren Øyen

Arkeologisk undersøkelse – flateavdekking

Lokaliteten ligger i et område med snauhogst. Pløyingsspor i undergrunnen tyder på at området har vært dyrket. To områder/felter på henholdsvis 720 m2 og 864 m2 ble flateavdekket. Det ble påvist 12 kokegroper, fem nedgravinger og et mulig stolpehull. Datering av trekullpøver fra kokegropene fordelte seg i to perioder der trekullprøvene innsendt fra Felt I ble datert til 60BC–90AD, overgangen mellom førromersk jernalder og tidlig romertid. Trekullprøver fra Felt II fikk en datering til mellom 485–170BC, førromersk jernalder. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn. Begge feltene viser en liten lomme med spor etter forhistorisk bosetning i et større område med mange forhistoriske kulturminner. De to flateavdekkede lokalitetene tolkes som utkanten av et bosetningsområde, eventuelt med to separate bruksfaser. Kjerneområdet for bosetningen antas å ligge noe lenger mot ost, der moreneryggen er høyest.

 

Liavegen, Kalslyst (gnr. 57/1) Malvik kommune, Sør-Trøndelag

Prosjektleder: Preben Rønne
Feltleder og rapport: Ruth Iren Øyen

Bosetningsspor fra romertid

NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte en flateavdekking ved Liavegen, Kalslyst (gnr. 57/1) i Malvik. Kommunen ønsket en omregulering av området fra landbruksformål til gang- og sykkelsti. Lokaliteten ligger i en skråning i dyrket mark. Lokalitetens ligger ca.12–17 moh. Det ble totalt avdekket ca. 500 m2. Det ble funnet tre kokegroper og et dyrkingslag. Det ble ikke gjort funn av gjenstander ved undersøkelsen. Kullprøven fra bunnen av dyrkingslaget viser til jordbruksaktivitet i eldre jernalder, med datering til 125–230AD. Anleggsporene synes å ligge i utkanten av en bosetning og et aktivitetsområde fra eldre jernalder. Selve flaten og den gode undergrunnen indikerer bosetning i utgravningsområdet, og trolig fins det flere bosetningsspor fra forhistorisk tid utenfor den utgravde flaten.

 

Mokk (gnr. 154/4) Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag

Prosjektleder: Lars Fredrik Stenvik
Feltleder og rapport: Arne Anderson Stamnes

Jernvinneanlegg av rosett-typen. Geofysiske undersøkelser

En magnetisk kartlegging av et jernvinneanlegg på Mokk, Ogndalen i Steinkjer viste at det hadde vært en kraftig industriell aktivitet. Det var mulig å se en viss romlig inndeling av anlegget med ovner, groper og mulige malmlagre. Ved hjelp av frisøk med magnetometer kunne lokalitetens romlige utstrekning avgrenses. Arkeologiske utgravninger har vist at ovnene gjerne ligger nær en brink, og at den er omkranset av groper. Geofysiske undersøkelser av andre jernvinneanlegg viser også at ovner gjerne har en kraftigere geofysisk anomali, med en tilhørende kraftig negativt magnetfelt. Anomali litt tilbaketrukket på brinken hadde her en klar respons som må være forårsaket av menneskelig aktivitet, men plasseringen gjør det noe komplisert å tolke dette som konkrete strukturer. De som ligger mer tilbaketrukket mot nordøst kan være malmlager, eller tilfeldig spredte soner av slagg. Den forskjellige maks-styrken på de anomaliene som er tolket som ovner tyder på at jo sterkere respons, jo mer jernholdige mineraler er til stede. Dette kan muligens angi hvor mye jern/slagg som finnes. Frisøk med magnetometer gjorde det mulig å avgrense den mest magnetisk intensive aktiviteten på stedet, altså utstrekning av slagg og tilhørende jernutvinning. Mer subtile spor kan muligens la seg lokalisere med et mer nøyaktig og systematisk søk, men formålet med denne delen av undersøkelsen var å finne utstrekningen på selve jernanlegget.

 

Tverrlia til Gossen, Aukra kommune, Møre og Romsdal

Prosjektleder: David Tuddenham

Marinarkeologisk undersøkelse (dykkedel) i forbindelse med vannledning

NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte en dykkeundersøkelse av ledningstraseen fra Tverrlia til Gossen fra 0 til 30 m. Sjøbunnen ble visuelt avsøkt av dykker med sondestang for påvising av eventuelle strukturer skjult i sedimenter. Det ble ikke påvist kulturminner som kommer i konflikt med vannledningen innenfor dykkbare dybder (ned til 30 m).

 

Haverskjæret, Vikna og Nærøy kommuner, Nord-Trøndelag

Prosjektleder: David Tuddenham
Feltleder: Fredrik Skoglund

Marinarkeologisk undersøkelse

Abstrakt: Området som skal sprenges bort er bart fjell bestående av revner og furer. I furene fins mindre deponi av løsmasser. Dybdene på det grunneste ved staken er på ca. 4 m ved middel vannstand. Ifølge Kystverket er det sterke strømmen i Haverskjærsgrunnen, noe som er en utfordring for skipstrafikken. Man ønsker derfor å sprenge ned grunnen til -12. I alt ser man for seg å sprenge ned et areal på om lag 10 000 m². Dykkeundersøkelsen viste tidlig at Haverskjæret er et godt fiskeområde, både ut fra fiskeforekomstene, men også ut fra antall sluker og søkker som lå på bunnen. Det ble funnet sju7 steinsøkker, hvor et par av dem kan ha til dels betydelig alder. Steinsøkkene ble utelukkende funnet i furer hvor man også hadde bevart løsmasse. Furene har her fungert som sedimentfeller og således også som en «kulturminnefelle». Et av søkkene er 12 x 9 x 7, med to furer som går i kryss. Furene synes å være prikkhugd. Det kan antagelig dateres steinalder. Imidlertid er det vanskelig å gi en presis kronologi. Men antall steinsøkker som er funnet under de tre dykkene vitner om at dette har vært attraktivt fiskeområde over lang tid.

 

Myran, Selbekken (89/180)  Agdenes kommune, Sør-Trøndelag

Prosjektleder: Eva Lindgaard

Dokumentasjon av ristninger

I 2010 ble det meldt fra om et nytt funn av helleristninger i Myran boligfelt i Agdenes kommune. Høyden over havet var spesielt interessant, fordi den antyder en datering til steinalder (muligens bronsealder). Et panel hadde flere linjer og lignet en geometrisk figur som muligens var delvis slitt bort. Et annet panel hadde flere loddrette linjer – ikke helt parallelle. Det kan muligens være merker etter tennene på en grabb. Etter mørkets frembrudd ble hele bergknausen undersøkt med lykt for å finne eventuelle andre figurer. Det siste panelet som ble funnet bestod av en fuglefigur og en linjefigur med en skålgrop i enden. Alle panelene ble krittet opp, fotografert og kalkert. Digitaliseringen av kalkeringene vil trolig skje innen årsskiftet 2011–2012.