1. Blyverket, H. & Henriksen, M. M. Nordøyvegen: Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalderen på Myklebust, Sandøy kommune, Møre og Romsdal
2. Stamnes, A. A. Georadarundersøkelse på Storhov i Heradsbygd, Elverum kommune i Hedmark fylke
3. Sauvage, R. & Stebergløkken, H. Dokumentasjon av bergkunst med fotogrammetri, Honnhammer II, VI, VIII og IX, Tingvoll kommune i Møre og Romsdal
4. Kirkhus, L. V. & Stebergløkken, H. Sikringsgraving ved helleristningsfelt Bjørset I og II, Molde kommune, Møre og Romsdal
5. Kirkhus, L. V. & Sauvage, R. Arkeologisk undersøkelse, Fantebrauta – Horgheim E136, Rauma, Møre og Romsdal
6. Mokkelbost, M. & Henriksen, M. M. Arkeologisk utgravning av steinalderlokaliteter, Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal
7. Foldøy, I. & Sauvage, R. Arkeologisk undersøkelse, Vevelstad kirke, Vevelstad kommune, Nordland
8. Bryn, H. & Sauvage, R. Arkeologisk undersøkelse, FV 17/720, Steinkjer og Verran, Nord-Trøndelag
9. Kirkhus, L. V. & Stebergløkken, H. M. V. Dokumentasjon av helleristninger, Skatval IV, Lisbetberget, Stjørdal, Nord-Trøndelag
10. Pawel, D. & Stebergløkken, H. Fjerning av oppmaling ved bergkunstfeltene Hell I (A + B), Stjørdal kommune, og Bardal I (A + B), Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag

Nordøyvegen: Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalderen på Myklebust, Sandøy kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Helene Blyverket og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

Høsten 2016 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske undersøkelser av steinalderlokaliteter på Myklebust i Sandøy kommune i forbindelse med vegprosjektet Nordøyvegen. Vegprosjektet omfatter fastlandsforbindelse mellom Nordøyene i Møre og Romsdal. Fem felt, fordelt på tre lokaliteter, på totalt 1588,4 m² ble avdekt med gravemaskin. Utgravingen ble utført med manuell rutegraving i mekaniske lag, totalt 5,9m³ ble utgravd. Gjenstandsmaterialet var hovedsakelig littisk, med en klar dominans av flint. Totalt ble det samlet inn 820 funn. Gjenstandsmaterialet og strandlinjekurver peker mot datering til overgangen mellom senmesolittisk og tidligneolittisk tid. På lokalitet 146230 ble det påvist fem kokegroper. Tre av disse ble C14 datert til førromersk jernalder, romertid og folkevandringstid.

Georadarundersøkelse på Storhov i Heradsbygd, Elverum kommune i Hedmark fylke (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes

Oppsummering

I Oktober 2016 ble det utført en storskala geofysisk undersøkelse på et jorde på gården Storhov i Heradsbygd, som ligger i Elverum kommune i Hedmark fylke. Fra dette jordet har det kommet inn en rekke metallsøkerfunn fra jernalder og middelalder, som også inkluderer et smeddepotfunn Merovingertid. Dette funnet ble ettergravd av kulturhistorisk museum i 2015, hvor det ble funnet flere kokegroper i umiddelbart nærhet, samt tatt opp i alt 22 gjenstander fra dette depotet. Riksantikvaren har senere gitt tillatelse til videre metallsøk utført av en privatperson innenfor det fredete arealet på jordet, og anser dette som et pilotprosjekt. For ytterligere kunnskap om undersøkelsesområdet kontaktet Kulturhistorisk museum NTNU Vitenskapsmuseet om mulighetene for et bidragssamarbeid. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge jordgravde strukturer som kunne relateres til metallsøkerlokalitetene.

I alt ble det målt inn ca. 80 000 m2 i løpet av tre dager.  Det er spesielt tre områder som utmerket seg med høy konsentrasjon av anomalier.

I relasjon til metallsøkerfunnene, er det med unntak av selve smeddepotfunnet, få direkte sammenfall mellom spredningen av metallsøkerfunnene og anomalier synlig i de geofysiske dataene. Dette kan bety at metallsøkerfunnene er fra en type kulturhistorisk aktivitet som har etterlatt seg få detekterbare spor, men samtidig er forholdet mellom påviselige jordgravde strukturer som vi kan detektere i dag og typen oldsaksfunn interessant og åpner for en ny forståelse av landskapsbruken og avgrensningen av den forhistoriske aktiviteten.

Dokumentasjon av bergkunst med fotogrammetri, Honnhammer II, VI, VIII og IX, Tingvoll kommune i Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Raymond Sauvage og Heidrun Stebergløkken

Oppsummering

September 2015 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet digital dokumentasjon av fire bergkunst felt på den kjente bergkunstlokaliteten Honnhammer, i Tingvoll på Nordmøre. Ved å bruke digital fotogrammetri ble det rekonstruert nøyaktige og meget detaljerte overflatemodeller av lokalitetene. I tillegg ble det benyttet metoder for fargemanipulering som kunne fremheve pigmenter og synliggjøre svake/usynlige deler av malerier. De to metodene ble kombinert i ferdige modeller og ortofoto. Arbeidet er en videreføring av et påbegynt prosjekt på Honnhammer i 2014, og bygger på erfaringene som bel gjort da. I 2015 prøvde vi imidlertid å dekke et mye større område enn det vi tidligere har erfaring med. Resultatet av arbeidet har gjort det mulig å lage en detaljert modell av hele berget som inkluderer de fire feltene, og å gjengi alle kjente figurene og utviskede pigmenter. Arbeidet er et godt grunnlag som dokumentasjon av de fire berørte feltene og det landskapet de ligger i, men for en mer nøyaktig detaljdokumentasjon anbefaler vi å produsere detaljerte modeller av hvert felt. 

Sikringsgraving ved helleristningsfelt Bjørset I og II, Molde kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Lene Vestrum Kirkhus og Heidrun Stebergløkken

Oppsummering

Sommeren 2016 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en sikringsgraving av Bjørset I og II. Helleristningsfeltet ligger i et boligområdet vest for Molde sentrum, det ligger i en slak sørvendt skråning mot fjorden, 11,5 moh.

Feltene består av to flyttblokker med helleristninger som ligger tett inntil hverandre. Steinene ligger i en forsenkning i bakken, som sannsynligvis er resultat av undersøkelser gjort i 1937 og 1939. Lokaliteten var preget av at det la seg vann i gropa rundt ristningssteinene. Det våte miljøet har gjort at steinene er utsatt for erosjon, skorpelav og mose, og oversvømming om vinteren kan også føre til frostskader. Nødvendige tiltak ble satt i gang for å kunne drenere bort vannet fra steinene.

Det ble avdekket et område på 8 m² i forkant og sør for ristningssteinene. Av den utgravde massen ble det gjort 20 funn av flintavslag. Det ble tatt 6 prøver totalt av de to strandgruslagene som ble påvist, av disse ble 2 sendt inn til treartsanalyse, og senere 14C datering. Resultatet fra 14C dateringene ble prøve 1: 2200+-30 BP (Cal BC 370-180) og Prøve 5: 4690+-30 (Cal BC 3625-3370).

Arkeologisk undersøkelse, Fantebrauta – Horgheim E136, Rauma, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Lene Vestrum Kirkhus og Raymond Sauvage

Oppsummering

Høsten 2016 utførte NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk undersøkelse på Horgheim 65/1 i forbindelse med skredsikringstiltak på strekningen Fantebrauta - Horgheim E 136 (Askeladden ID: Horgheim 178581). Målet med undersøkelsen var å dokumentere jordbruksaktiviteten på lokaliteten Fantebrauta. Det ble avdekt 2970,871 m², og gravd ca. 219 m² sjakter med varierende dybde (1 - 3 meter). Det ble påvist 4 dyrkingshorisonter. Den eldste dyrkingshorisonten ligger 2,5 meter under dagens overflate. Lagene var avbrutt av ras- og flomhendelser.

Arkeologisk utgravning av steinalderlokaliteter, Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Marte Mokkelbost og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

I forbindelse med reguleringsplan for RV 70 Meisingset-Saghøgda, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke, foretok NTNU Vitenskapsmuseet sommeren 2016 arkeologiske utgravninger av to steinalderlokaliteter, lok 1 (Askeladden ID 172027 og 95417) og lok 2 (Askeladden ID 172026).

Lok 1 lå i dyrket mark, og aktiviteten her hadde foregått i fire faser: fase 1 fra mellommesolittikum 3 til senmesolittikum 1 (7000-6000 f. Kr.), fase 2 i senmesolittikum 2 (6000-5500 f. Kr.), fase 3 i førromersk jernalder (500 f. Kr.-0), og fase 4 som ble datert til nyere tid. 10932 funn ble samlet inn fra lokalitet 1, T27229:1-3862, inkludert nøtteskall og prøvemateriale. Omtrent alle funn kunne knyttes til fase 1 og 2, bortsett fra et søkke T27229:3395 som trolig kunne knyttes til førromersk jernalder. Diagnostiske funn besto blant annet av to trinnøkser, en flatoval tosidig meisel, overløpne flekker fra mikroflekkekjerner, en mengde mikroflekker, flere koniske mikroflekkekjerner, og en stor mengde bipolare kjerner og kjernefragmenter. En teltring kunne også knyttes til fase 1 eller 2, og lokaliteten tolkes som en sesongbasert boplass med lengst varighet i fase 1. I fase 3 ble det anlagt en tuft som besto av en ryddet gulvflate omgitt av en dreneringsgrøft, og det oppsto lagdannelser i nærheten av tufta. Naturvitenskapelige analyser viste til et kulturlandskap med dyrehold samt ekstensiv bruk av jorden der det blant annet ble dyrket hvete. Aktiviteten i førromersk jernalder hadde ført til omroting av funnførende lag fra steinalder. I løpet av fase 4 ble det anlagt en tjæremile på lokaliteten, og kullholdig jord fra denne aktiviteten fantes over store deler av lokaliteten. I nyere tid ble lokaliteten pløyd og grøftet, og lag fra tidligere faser hadde blitt ytterligere forstyrret.

Lok 2 lå også i dyrket mark, og var en enfaset lokalitet med datering til slutten av SM3, som er perioden 5500-5000 f. Kr./BP. Dateringene fra lok 2 er tilnærmet lik den yngste dateringen fra nedre flate på lok 1, og det kan være at det har vært et kort sammenfall mellom bruken av disse to lokalitetene i denne perioden. Fra lok 2 ble det samlet inn i alt 233 funn (T27230:1-199), inkludert nøtteskall. Diagnostiske funn inkluderer blant annet en platekniv i skifer, T27230:81. Den begrensete funnmengden og tette dateringer tyder på at lok 2 ikke har fungert som en hovedboplass i dette området, men i likhet med lok 1 kan den ha fungert som en stasjon man har vendt tilbake til i kortere perioder.

Arkeologisk undersøkelse, Vevelstad kirke, Vevelstad kommune, Nordland (Last ned pdf)

Isabella Foldøy og Raymond Sauvage

Oppsummering

I siste halvdel av mai 2016 ble det uført en arkeologisk undersøkelse i forbindelse med mellomlagring av masser ved Vevelstad kirke, i Vevelstad kommune, Nordland. Det ble avdekket et område på 896 m² og påvist 112 anleggsspor. Av disse var 81 stolpehull, 12 kokegroper, 8 nedgravinger, 6 ildsteder, 2 veggrøfter og 1 ovn. Stolpehullene utgjorde rester av et treskipet langhus med deler av to parallelle takbærende rekker, og en veggbærende rekke som buet seg rundt nordre ende av huset. Funn av randskår fra klebermagret, spannformet keramikk indikerer en datering av huset til yngre romertid – folkevandringstid. Dateringer fra kullprøver var fra eldre romertid til folkevandringstid, med flest dateringer innenfor yngre romertid.

Arkeologisk undersøkelse, FV 17/720, Steinkjer og Verran, Nord-Trøndelag (Last ned pdf)

Hanne Bryn og Raymond Sauvage

Oppsummering

Sommeren 2016 ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser på 5 lokaliteter i Steinkjer og Verran kommuner i forbindelse med utbedring av fylkesvei 17 mellom Steinkjer og Namsos, samt fylkesvei 720 til Malm. I løpet av 6 uker ble det undersøkt 2 rydningsrøyser fra nyere tid, 2 områder med bosetningsspor fra folkevandringstid og tidlig middelalder, samt sporene etter en båt fra merovingertid/tidlig vikingtid.

Dokumentasjon av helleristninger, Skatval IV, Lisbetberget, Stjørdal, Nord-Trøndelag (Last ned pdf)

Lene Vestrum Kirkhus og Heidrun M. V. Stebergløkken

Oppsummering

Sensommeren 2017 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en dokumentasjon av helleristningsfeltet Skatval IV. Feltet ble tilfeldig oppdaget under forberedelse av eksamen i sprenging ved Ole Vig videregående skole.  

Feltet ligger på gården Skatval østre del av Skatvalhaløya. Det er tidligere påvist 3 helleristningsfelt på gården tidligere. Skatval IV ligger i en slak vestvendt skråning, 121 moh

Det ble dokumentert en 18 båtfigurer og 30 tydelige skålgroper, samt 5 utydelige skålgroper, det ble også dokumentert 2 spiraler, 1 «solfigur», 2 fotsåler, 1 dyrefigur, 1 båt/dyrefigur med og 1 håndfigur.

Lokaliteten består av 4 flater (seksjoner) med helleristninger.

Fjerning av oppmaling ved bergkunstfeltene Hell I (A + B), Stjørdal kommune, og Bardal I (A + B), Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag (Last ned pdf)

Daniela Pawel og Heidrun Stebergløkken

Oppsummering

Årets feltarbeid gir flere nye resultater innenfor metodeutviklingen som omhandler fjerning av eldre oppmalinger av bergkunsten. Feltarbeidet bygger opp på tidligere analyser, forsøk og feltarbeid i 2015 og 2016. De i 2016 ga løsemiddelgelene god effekt på små malingsflak i laboratoriet, men viste ikke tilfredsstillende effekt ut i felt. Derfor ble metoden videreutviklet i 2017. Kunnskap innenfor nye gel-produkter ble hentet inn gjennom deltagelse på kurs/workshop våren 2017. Med grunnlag i kurset og diskusjoner med kurslederen, kunne nye gel-oppskrifter utvikles, som er tilpasset steinanalysene og løser bindemiddelet. Arbeidsmetodene for å effektivisere fjerningen av maling ble utviklet underveis i feltarbeid. De nye gel-oppskriftene tilnærmet lik pH-verdi som berget, og bruker forholdsvis lite andel løsemiddel. I alt ble to hoved-oppskrifter testet med til sammen seks modifikasjoner. Gel-oppskriftene er oppgitt i vedlegg. Alle gelene må renses etter på berget med løsemiddel for å fjerne absolutt alle rester av gel-produktene. Avslutningsvis blir områdene skyllet med vann.