219 / 222
219
De fleste funksjonene som skal vektlegges bør innlemmes i et arbeids/aktivitetstilbud
med faste arbeidsprosedyrer. I tillegg bør det være et øvelsesprogram, strukturert
omkring noen få aktiviteter med lite omfang i tidsbruk. Disse kan gjerne gjentas flere
ganger daglig, og vil da ha mye større effekt enn en enkelt treningstime en sjelden
gang. Imidlertid er det viktig også å påpeke at andre former for trening er viktig
for å skape variasjon og øke bredden i tilbudet. Dette kan f.eks. være basseng- eller
fysioterapitimer.
Etter hvert vil det inntre punkter i tilnærmingen til aktivitetsprogrammet, hvor man
må ta opp spørsmål om brukeren er tjent med å delta i alle former for fysisk aktivitet
som kan være ønskelig fra et faglig synspunkt. Dette beror på brukerens totale
kapasitet, som også skal betjene opprettholdelse av livsnødvendige funksjoner. Man
må i alle fall være forberedt på kraftige svingninger i dagsform og avpasse aktiviteten
deretter. En konsekvens av sykdommen er tilbøyeligheter til nedsatt næringsinntak.
Dette gjør mer av seg med årene, og brukeren kan utvise mye slapphet og apati bare
som en konsekvens av ubalanse mellom næringsinntak og energibehov. Slik sett vil
det være tilrådelig å holde et øye med hva brukeren får i seg av væske og mat, særlig
det første, og observere hvorvidt nedsatt allmennfunksjon kan tilbakeføres til nedsatt
energiinntak.
Uvilkårlig vil mye av tilnærmingen etter hvert ha et mer behandlende preg. Massasje
og avspenning anbefales uansett hvor brukeren er på funksjonsstigen. Mye kan
utføres i sittende stilling gjennom dagen og krever derfor ikke store forberedelser og
avbrekk. Oro-facial tilnærming, dvs. berøring av munn- og ansiktsområdet, anbefales
gjennomført så lenge man kommer til uten at de berørte områdene reagerer for mye
reflektorisk, eller at brukeren av andre årsaker viser gjennomført ubehag. Å legge
inn noe av dette når brukeren ligger, eller er plassert i drenerende posisjoner er også
gunstig, bl.a. fordi kroppen i disse situasjonene er maksimalt avspent. Slike detaljer
kan utgjøre en stor forskjell i en sen fase, hvor en liten aktiv bevegelse fra brukerens
side ofte kan resultere i en kjede av ufrivillige bevegelser.
Å bevege kroppen passivt, eller assistere med så mye bevegelse som mulig, er utrolig
betydningsfullt i alle faser av sykdommen. Det er smertedempende og bidrar til å
holde kroppen mer plastisk.
Gode opplevelser er alltid viktig, men blir stadig mer aktuelt å finne fram til etter
hvert som det generelle fysiske aktivitetsnivået avtar. Opplevelser gjennom berøring
og nærhet finner også gjenklang mellom mennesker der den ene har svekket/tapt
evnen til å uttrykke seg pga. demensforandringer.