Previous Page  127 / 222 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 127 / 222 Next Page
Page Background

127

7.5 Eksempler på anvendelse av apparater og treningsmidler

Erfaringer har vist at mange brukere med JNCL har hatt nytte og glede av å gå på

treningsstudio. Dette har vist seg fint for dem som har interesse av det, fordi det

er et sted de fleste ungdommer har et forhold til og hvor de kan trene på linje med

andre. Likeså oppfyller et studio behovet for en gjenkjennelig ramme omkring en

øvingssituasjon. Sist, men ikke minst, består mye av treningen av styrkeoppbygning,

noe de trenger.

Som anført flere ganger, blir evnen til fremdrift redusert ved synstap, og tilgang

på ledsagere står aldri i forhold til behovet for aktivitet. Som omtalt tidligere, gir

tredemølla frihet til å konsentrere seg om kun det å flytte bena uten å bekymre seg om

sammenstøt o.l. Dessuten kan man variere tempo og annen motstand etter behov. Det

siste er veldig viktig når det i tillegg er motoriske begrensninger.

I henhold til teorien om organisering av et gjenkjennelig aktivitetskonsept i flere

faser av sykdommen, gjelder det å finne aktiviteter og treningsapparater hvor

brukeren med JNCL kan utfolde seg og ta ut hele sitt potensiale til enhver tid. Etter

erfaring gjøres det best ved å la aktiviteten variere omkring et statisk konsept, dvs. at

øvingssituasjonen er gjenkjennelig og at man kan føle seg trygg i omgivelsene og ha

sikkerhet i henhold til hjelpemidler/treningsmidler. Nedenfor følger noen eksempler

på tilpasning av øvelser omkring vanlige treningsobjekter. De er graderte med 1

som høyeste vanskelighetsgrad og 3 som laveste.

Dette forholder seg til brukerens

funksjonsevne i henhold til gjeldende hjelpemiddel, og har ikke relevans til ulike

livsfaser som berøres senere, selv om funksjonsevnen vil bidra til å definere disse.

Det er også verdt å merke seg at om en bruker trenger å øve innenfor en kategori,

f.eks. øvelser merket 2 på ett apparat, kan det ofte være slik at man må anvende en

annen kategori med et annet apparat. Dette har sin forklaring i at noen øvelser i sin

totale utforming er vanskelige uansett tilrettelegging av rammer, og noen er lettere.

For brukere med JNCL som er litt eldre vil f.eks. bortfall av synsimpulser være med å

bidra til at det meste som har preg av balansemessige utfordringer være kompliserte,

uansett vanskelighetsgrad på øvelsene, og man vil fort havne i en lav kategori (2-3/3).

I andre situasjoner kan den samme brukeren bedrive aktiviteter hvor øvelsene er i en

høyere kategori. Kartleggingsskjemaet i kap. 4 danner grunnlag for øvelsesutvalget.