80 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
70
Feltarbeidet gjorde det mulig å følge og bli kjent med de fire dyadene som arbeidet
sammen i huset, og som var del av fire team på fem eller seks ansatte. Det var interes-
sant å observere og samtale om hvordan partnerne kunne utfylle hverandre, og hvor-
dan de ulike parene gikk frem. Selv om fokusområdene knyttet til den enkelte ungdom
var mer eller mindre definerte og utgjorde et felles utgangspunkt for alle, var det ikke
alltid slik at dyadene valgte å sette inn samme tyngde/trykk og tilnærming i arbeidet
med disse fokusområdene. En fellesnevner som likevel kan beskrive personalgruppens
grunnleggende stil var ro, tålmodighet og fravær av synlig stress. Det ble gjort noen få
observasjoner som fortalte om avvik; situasjoner hvor tale- og handlemåte ikke kunne
beskrives med denne fellesnevneren
–
men det generelle inntrykket var av at de nevnte
karakteristikker var representative.
Selv om de fire dyadene, som alle bestod av en kvinne og en mann, hadde disse felles-
nevnerne, syntes de å ha til dels ulike kvaliteter og særpreg. Flere av dyadene besto av
partnere som hadde jobbet sammen over lang tid. De kjente hverandre godt og visste
ofte hva den andre tenkte og mente. De syntes å være godt samkjørte, og det ble aldri
observert at de i arbeidet og/eller overfor ungdommene viste uenighet eller splid. Det
er grunn til å tro at de opplevde å ha ulike oppfatninger om saker og ting, men de syn-
tes å unngå å diskutere og å fremstå som «splittet» utad, i miljøet. Ungdommene for-
talte at de oppfattet en del skilnader
mellom
de fire dyadene, og at dette hadde noe
innvirkning på hverdagen, miljøet og det sosiale liv. I tillegg viste ansatte i miljøper-
sonalgruppen interesse og nysgjerrighet på dette området. Ved flere anledninger spurte
de direkte om jeg hadde observert ulikheter mellom teamene og/eller dyadene og ga
samtidig uttrykk for at de forventet at jeg kom til å gjøre det.
5.1.7 Fysiske omgivelser, symboler og objekter
Beliggenhet
Institusjonsenheten var en enebolig beliggende i rolige, naturskjønne omgivelser. Det
var ingen biltrafikk, ingen støy - et fredelig sted å være. Noen av ungdommene ga li-
kevel utrykk for at stedet og huset burde vært mindre avsidesliggende. Spesielt de som
var vant til å bo sentralt, i en by eller et tettsted, snakket om dette. De følte seg noe
avsondret og ufrie, siden mye måtte planlegges på forhånd. Det handlet om logistikk.
Dersom de ønsket å finne på noe utenfor ungdomshjemmet i fritiden sin betinget dette
(stort sett) at noen av de voksne hadde tid og mulighet til å kjøre.