GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
72
Institusjonens beliggenhet representerte ikke et avvik fra «et normalt hjem», siden
mange barn og unge i Norge opplever å bo og vokse opp i små og mellomstore bygder
hvor boliger og hjem ikke ligger tett i tett. Likevel opplevde flere av ungdommene at
stedet var isolert sammenlignet med det som representerte det alminnelige for dem.
Utforming og interiør
Institusjonsenheten var utformet som en ordinær enebolig over to plan. Man kom inn i
en liten gang med ytterklær og sko. En dør på høyre side førte inn til et lite vaskerom.
Gikk man rett frem, kom man til en litt større gang/ korridor. Herfra kunne man enten
gå opp i andre etasje til loftstuen, et bad, en bod og fire soverom, eller videre inn i
rommene første etasje besto av: stue og kjøkken i åpen løsning, et bad, et toalett, et
kontor samt to soverom
24
. I forbindelse med den åpne stue- og kjøkkenløsningen var
det en verandadør som førte ut til en stor platting. Plattingen ledet ned til en plen, som
førte videre til mer uberørt natur og utsikt.
Huset var slik vi gjerne ser for oss en enebolig, i den forstand at det innbefattet alle de
rommene og alt det grunnleggende, faste inventaret man forventer å finne. Kjøkkenet
var nyoppusset med nye kjøkkenbenker, ny kjøkkeninnredning og hvitevarer. Spise-
stuen (kjøkkenbord med stoler) var plassert i kjøkkenavdelingen, og det var en vedovn
like ved. I stuen var det en tv, tv-benk, sofa og sofabord. På loftstuen var det et bord,
en sofa og en tv med spillmuligheter. Ungdommenes rom var litt ulike i utforming og
størrelse, men alle var innredet med seng, pult og skap. Badene var innredet med dusj,
servant, toalett, toalettskap og speil. Kontoret var innredet med kontorpult, kontorstol,
pc, noen hyller, en tavle, safe, et par stoler og et bord. For øvrig var interiøret i huset
nøkternt uten gulvtepper eller bilder på veggene av de som bodde i huset. Det var få
eller ingen potteplanter, stålamper eller bordlamper, ikke duker på stuebordene og få
pyntegjenstander, lysestaker eller telys-holdere. Det bar nok ikke umiddelbart preg av
hjemmehygge, selv om vedovnen bidro noe til slik hygge når den var i bruk. Enkelte i
miljøpersonalgruppen antydet at interiøret kunne fremstå som strippet og brakte temaet
på bane under et av de formelle husmøtene. Her er et utdrag av feltnotatene, som ble
skrevet i etterkant av dette møtet:
En av de voksne tar opp dette med innemiljøet, de fysiske omgivelsene. Kan de gjøre
noe med dem? Her er det slitte stoler med huller, stolene er tunge og mørke. Det er
ingen annen lampe i taket enn lysrørlampen, det er mange tomme veggflater, og det er
24
Tre ungdommer og en voksen hadde soverom i andre etasje, mens en ungdom og en ansatt hadde sine rom i
første etasje.