79 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
69
Også dette avsnittet viser hvordan «institusjonen som hjem», sett utenifra, vanskelig
kan tolkes og beskrives som et «ordinært hjem». Men det fremgår også, som påpekt
under avsnittet «Profesjonalitet og personlighet», at ungdommene ikke nødvendigvis
festet seg ved den profesjonelle siden hos de voksne. De var klar over at de voksne
gjorde en jobb, at de var ansatt og fikk betalt for å være sammen med og passe på ung-
dommene. Utover dette syntes de stort sett å legge merke til, være opptatt av og for-
holde seg til den enkelte voksens personlige kvaliteter.
5.1.6 Generalister og «spesialister» med ulik stil
Miljøpersonalet hadde en helhetlig tilnærming i sitt virke og utøvet generalistroller. Å
tenke helhetlig og se sammenhenger var nødvendig for å kunne tilrettelegge i institu-
sjonshverdagen og i ungdommenes liv. Samtidig hadde hver enkelt ansatt noen person-
lige egenskaper, ferdigheter og interesser. Det syntes som om de fleste hadde oppar-
beidet seg erfaring og kunnskap som gjorde dem spesielt kompetente på ett eller flere
områder. Dermed var det også mulig å tolke dem som «spesialister».
Noen kunne være spesielt dyktige til
–
og interesserte i, å lage mat og tilberede / sette i
stand måltider og til å skape god stemning rundt matbordet ved fellesmåltider. Andre
var spesielt flinke til å aktivere. De var i aktivitet sammen med ungdommene og satte i
gang prosjekter som skapte felles giv og glede. Interessen for aktiviteten eller prosjek-
tet motiverte til samarbeid og samspill og bidro til trivsel, følelse av tilhørighet og tillit.
Atter andre syntes å være spesielt opptatt av og dyktig på oppfølging og logistikk
–
planlegging, administrering og organisering rundt den enkelte ungdom. De var prak-
tisk orienterte og effektive når det gjaldt å få på plass avtaler, gjennomføre møter og å
–
så langt det lot seg gjøre, holde kontakt og samarbeide med familie og nettverk.
23
Dernest var det noen som «bar hjertet på utsiden» i sitt arbeid og i sin omgang med
ungdommen. Enkelte voksne kunne kanskje oppfatte dette som mindre «profesjonelt»,
blant annet fordi man ikke (alltid) skilte strengt mellom arbeid og fritid. Ungdommen
på sin side kunne tolke dette som tegn på «ekthet», at den voksne virkelig brydde seg.
Det var også enkelte i miljøpersonalgruppen som syntes å være spesielt opptatt av og
driftige når det gjaldt ulike rapporterings- og dokumenteringsoppgaver. De likte å hol-
de orden og viet gjerne mer tid enn andre til å skrive fyldige døgnrapporter, som rik-
tignok kunne være et svært viktig redskap i arbeidshverdagen, kanskje spesielt i for-
bindelse med utveksling av informasjon ved overlappingsmøter og teamskift.
23
Dette var også oppgaver som tilfalt hovedkontaktrollen, men enkelte i miljøpersonalgruppen syntes å ha dette
som et mer generelt fokus og som en «naturlig» måte å tenke og arbeide på.