rkbu_rapport6/2016

GRO ULSET

Tett på livet i barneverninstitusjon

–

en eksempelstudie

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

ungdom: De skulle tilrettelegge for og hjelpe/støtte ungdommene på ulike områder. De

skulle bidra til at man nådde målene i tiltaksplanen ved å følge en handlingsplan. Den-

ne rollen eller oppgaven representerte noe mer og annet enn det man intuitivt tillegger

foreldrerollen/voksenrollen i et «vanlig» hjem. De voksnes rolle hadde en «behand-

lingsdimensjon» som var forankret i en fagideologisk tenkning, nemlig miljøterapien.

Men også sosialpedagogikken, forstått som sosialisering hvor man har fokus på opp-

dragelse og forebygging (å trene på deltagelse og forståelse av sosialt liv) (Larsen,

2015; viser til Storø, 2008)

–

kunne ligge til grunn for den faglighet som ble utøvet i

interaksjon med ungdommene.

Miljøterapiens ulike retninger

Ungdomshjemmet ga uttrykk for å støtte seg til Erik Larsens forståelse av miljøterapi i

institusjonell praksis. Dette fremkom av institusjonsplanen, og det ble angitt av institu-

sjonslederen. Larsen (2015) har en organisatorisk oppfatning; han vektlegger miljøte-

rapi som en organisatorisk virksomhet: «

(…) der vi må ha kontroll over grunnleggende

(organisatoriske) rammer for at det terapeutiske arbeidet i miljøet skal bli mulig

(2015: 21, viser til Larsen 2012: 103). I miljøterapibegrepet, som er todelt, ligger det at

man organiserer eller legger til rette (i miljøet) for forandring og utvikling (terapi). For

barn og unge som bor i barneverninstitusjon, søker man da å skape muligheter for at de,

i sin situasjon, kan arbeide med sin forandring og utvikling (2015). Det finnes flere

varianter eller ulike retninger innen miljøterapi. Larsen (2015) nevner blant annet kog-

nitiv miljøterapi, ambulant miljøterapi og mentaliseringsbasert miljøterapi og hevder at

de to første formene for miljøterapi ikke legger vekt på den organisatoriske virksomhe-

ten i miljøterapien. Ettersom han er av den oppfatning at miljøterapi fordrer en organi-

satorisk forståelse, mener han at det gir lite mening å snakke om eksempelvis kognitiv

miljøterapi. Derimot hevder han at den mentaliseringsbaserte miljøterapien (Skårderud

og Sommerfeldt, 2013) kan gi mening, nettopp fordi den kobler det terapeutiske arbei-

det til bestemte miljøterapeutiske strukturer. Larsen skriver at

«(…) miljøterapi han

ler om å få muligheten til å arbeide med vonde og negative indre bilder og relasjons-

erfaringer. Miljøterapi er som ordet sier ‘terapi’, basert på en (psykodynamisk) utvi

lingspsykologisk forståelse og psykoterapeutisk tenkning og tradisjon, og der det

grunnleggende spørsmålet blir hvordan miljøterapi kan forstås

» (2015: 22).

Eklektisme og innhenting av spesialistkompetanse

Under feltarbeidet fremkom det aldri, hverken i samtaler med miljøpersonalet eller

gjennom observasjon av handlinger og samhandlinger ved ungdomshjemmet, én eks-

plisitt retning innen miljøterapi som beskrev praksis. Erik Larsens grunnleggende

tenkning ble nevnt av lederen; den var (mer eller mindre) kjent blant miljøterapeutene,