rkbu_rapport6/2016

GRO ULSET

Tett på livet i barneverninstitusjon

–

en eksempelstudie

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

og den ble også referert til i institusjonsplanen. Inntrykket var at miljøpersonalet ar-

beidet med ungdommenes relasjonserfaringer og søkte å tilrettelegge for endring og

utvikling på dette området. Siden mange av ungdommene skulle flytte tilbake til for-

eldrene etter endt opphold, hadde personalet også kontakt og samarbeid med hjem-

met/foreldrene og familien som et viktig fokusområde. Når det gjaldt ungdom som

trengte å arbeide med vonde, negative indre bilder, var det mitt inntrykk at ungdoms-

hjemmet ofte valgte å kontakte andre tjenester

–

gjerne barne- og ungdomspsykiatrien

(BUP), Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS),

Statens barnehus og eventuelt fastlege

–

slik at disse kunne bistå i forbindelse med

slike større/tyngre utfordringer. Institusjonslederen bekreftet i samtale med meg at de

var svært bevisste på og opptatt av å hente inn ekspertise som de selv ikke kunne dek-

ke, men som de mente at ungdommen hadde behov for. De måtte ikke stelle seg slik at

de ikke handlet når de visste at det var behov for bistand fra andre tjenester.

Til dels ulike retninger og forståelsesgrunnlag syntes å være representert innenfor mil-

jøpersonalgruppen. Praksisen fremsto som eklektisk; man var prøvende og utforskende.

Spesielt i forbindelse med de formelle husmøtene, hvor de fire dyadene var samlet for

å drøfte situasjonen på huset og fokusområder knyttet til den enkelte ungdom, frem-

kom det ulike syn, både når det gjaldt hvordan en ungdoms valg og handlinger kunne

forstås, og hvilke innfallsvinkler og metoder man burde støtte seg til for å tilrettelegge

for ungdommens utvikling og forandring på ulike områder. De til dels ulike perspekti-

vene i en del sammenhenger syntes blant annet å ha sammenheng med den enkeltes

fagbakgrunn og tidligere praksiserfaring. For eksempel kunne vernepleiere ha andre

innfallsvinkler enn barnevernspedagoger og/eller ergoterapeuter, og miljøpersonale

med praksiserfaring fra ruskollektiver for ungdom kunne bringe med seg andre per-

spektiver og syn på hensiktsmessige fremgangsmåter enn de som ikke hadde praksiser-

faring fra denne typen institusjoner.

Alt fra speilingsteori til stimuli-respons-teori og atferdsterapi basert på en oppfatning

om at belønning forsterker ønsket atferd, og at negative konsekvenser reduserer uøns-

ket atferd, til traumebasert teori,

hvor man er opptatt av traumebevisst omsorg, ble på

ulike tidspunkter presentert som mulige relevante perspektiver og tilnærminger i møte

med ungdommene.

Ungdomshjemmet deltok blant annet i kompetansehevingsprogrammet «Handlekraft». Dette formidlet grunn-

leggende forståelse av traumebevisst omsorg. Programmet skal bidra til å øke tema-, handlings- og samarbeids-

kunnskap om fysiske, psykiske og seksuelle overgrep (