75 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
65
● Uformelle husmøter
–
gjennomført ved de respektive husene mer eller mindre jevnlig; mål om ukentlig, én
kveld i forbindelse med kveldsmat. Miljøpersonelldyaden som er i huset, og ungdom-
mene som bor der, er møtedeltagere.
Formål: Å tilrettelegge for medvirkning
–
at alle skal bli hørt. Ungdommene og de
voksne utveksler erfaringer med
–
og oppfatninger av
–
uken som har gått. Hva har de
opplevd som bra/positivt? Hva har de opplevd som mindre bra / negativt? Hva kan
gjøres/bli bedre? Hvilke ønsker har ungdommene og de voksne for dagene som kom-
mer? Mat- og måltidsønsker, innkjøpslister og middagsmenyer kan tas opp og noteres.
Det kan tenkes at møtelisten ikke er komplett, men disse møtene ble i alle fall regi-
strert gjennom observasjon og «deltagelse» i forbindelse med feltarbeidet. Beskrivelser
av formål med de ulike møtene er gjort på bakgrunn av egne tolkninger og gjennom
uformelle samtaler med miljøpersonell og/eller ledelse hvor man har gitt utrykk for
hensikt med møtene.
Ungdomshjemmet gjennomførte også fagdagmøter én gang i året. Disse hadde et be-
stemt tema / faglig innhold som var relevant. Fagfolk utenfra kunne inviteres inn for å
holde foredrag, og det ble gjennomført drøftinger og reflektert i grupper. Fagdagmøte-
ne gikk over to dager og innebar gjerne at ledelse og miljøpersonell reiste bort og bod-
de sammen.
Det ble også gjennomført møter som ikke kun angikk ledelse, personell og ungdom-
mer ved ungdomshjemmet, men også aktører/instanser utenfra, for eksempel ansvars-
gruppemøter (hvor ungdommen, foreldre/foresatte/familie, saksbehandler i barnever-
net, hovedkontakt i institusjonen, Barne- og ungdomspsykiatri (BUP), fastlege, kon-
taktlærer og andre aktører kunne delta) og regelmessige møter mellom miljøpersonell
og skole.
Poenget er at også møtevirksomheten var med på å definere enheten som noe utenom
et «normalt» hjem. Møtene fortalte at dette, for noen, også var et arbeidssted. Det
gjorde noe med forståelsesrammen
–
kan hende spesielt de voksnes oppfatning av ste-
det og av hvorfor de selv befant seg der? Det forelå noen formelle arbeidsoppgaver
som skulle utføres og de ulike møtene var påminnere om nettopp dette. Samspillet med
ungdommen bar derfor mer eller mindre preg av at noe skulle gjøres, endres, utvikles
og mestres innen et forholdsvis kort tidsrom.