59 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
49
liseringer og derigjennom medføre en stigmatisering av ungdomme-
ne/ungdomsgruppen. En måte for meg som forsker å ta ansvar for ungdommenes in-
teresser på har vært stadig å reflektere rundt deres spesielle situasjon, og å være bevisst
deres interesser som utsatt gruppe i den forstand at de er barn og unge som er plassert
utenfor hjemmene sine i et barnevernstiltak.
3.2.2 Mulige dilemma knyttet til konfidensialitetskravet
Etiske dilemma i form av motsetninger mellom ønsket om å opprettholde tillit og til-
gang til feltet på den ene siden og plikten man har som borger til å melde fra om plan-
lagte/utførte voldshandlinger og annen kriminalitet på den andre, kan også oppstå i
forbindelse med gjennomføring av forskningsprosjekter. Dersom jeg i forbindelse med
denne studien for eksempel hadde mottatt informasjon om mulige overgrep mot ung-
dommer, ville dette bety at jeg måtte legge forskningen og konfidensialitetskravet til
side, fordi jeg som borger plikter å rapportere om slike forhold.
3.2.3 Barns deltagelse i forskningen – samtykke/ samtykkekompetan-
se, nytte/skade og konfidensialitet
«Det er viktig at barn og unge inkluderes i forskning som er relevant for deres helse og
velferd. Så fremt det ikke er etiske eller vitenskapelige grunner til at barn ikke skal
inkluderes i forskning, bør de bli inkludert». (Backe-Hansen, E. "Barn", De nasjonale
forskningsetiske komiteene.
http://www.etikkom.no/FBIB/Temaer/Forskning-pa-bestemte-grupper/Barn/
). Det kan i denne forbindelse også vises til FNs barnekonven-
sjons artikkel 12, som fastslår barns rett til deltagelse. Barn og unge har rett til å delta i
forskning som er relevant for dem og deres egne liv. De har rett til å få sine egne syns-
punkter frem. De er å anse som svært viktige, fordi de tilfører ny kunnskap og nye bil-
der av barndom og oppvekst.
Backe-Hansen poengterer at de forskningsetiske spørsmålene som reises i forbindelse
med inkludering av barn og unge i forskningsprosjekter, fremfor alt omhandler sam-
tykke/samtykkekompetanse, nytte og skade av forskningen og hensynet til konfiden-
sialitet. Samtykke og samtykkekompetanse dreier seg om et samspill mellom det juri-
diske regelverk, om barns forutsetninger for å samtykke på egne vegne og foresattes
forståelse av at det er viktig og nyttig at barn deltar i forskning som er relevant for de-
res liv, oppvekst og utvikling. Studien har fulgt de retningslinjer som gjelder for sam-
tykke/samtykkekompetanse. Når det gjelder mulig nytte og/eller skade av å delta i
forskningen, må dette ses i sammenheng med forskningstemaet, hvordan forskningen
søkes gjennomført, og hvilke spørsmål forskeren faktisk stiller. Denne studien har ikke