GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
48
«forsket på». I de forskningsetiske retningslinjers punkt «
Hensynet til beskyttelse av
barn
» poengteres det nettopp at forskeren må inneha tilstrekkelig forhåndskunnskap av
denne art: «
Forskning om barn og deres liv og levekår, er verdifull og viktig. Barn og
unge er sentrale bidragsytere i denne forskningen. Deres behov og interesser ivaretas
på andre måter enn ved forskning med voksne deltakere. Barn er individer i utvikling
og har ulike behov og evner i forskjellige faser. Forskeren må ha tilstrekkelig kunn-
skap om barn til å kunne tilpasse både metode og innhold av forskningen til den al-
dersgruppen som skal delta»
(2016: 20).
Samtidig foreligger det en dobbelthet i dette,
siden min erfaring, kompetanse og kjennskap til feltet har bidratt til at jeg har utviklet
perspektiver som har betydning for hva jeg ser etter, og hvordan jeg fortolker og for-
midler kunnskap på feltet. Min forforståelse og oppfatning av kontekst vil ha betyd-
ning for fortolkningsprosessen. Samtidig har Fangen (2004) poengtert at det er et pro-
blem at mer og mer forskning foregår fra skrivepulten, og at færre og færre forskere
har kompetanse og erfaring fra feltarbeid. Problemet knyttes spesielt til mangel på er-
faring med mulige etiske dilemmaer som kan oppstå under feltarbeid, og at det derfor
også blir vanskelig å vurdere slike fullt ut for forskere som ikke har praktisert delta-
gende observasjon som datainnsamlingsmetode.
3.2 Utsatte grupper, konfidensialitetskravet og barns deltagelse i
forskningen
Mange forskningsetiske aspekter har vært relevante i denne studien, og mange ble
vurdert allerede i forkant, dvs. da prosjektbeskrivelse ble utarbeidet og meldeskjema til
NSD personvernombudet fylt ut. Men også under og etter datainnsamlingen har dette
vært viktige momenter og mulige dilemmaer som har krevd refleksjon og vurderinger.
Nedenfor fremheves noen sentrale momenter som har dannet et viktig bakteppe gjen-
nom hele forskningsprosessen.
3.2.1 Hensynet til utsatte grupper
«Hensynet til utsatte grupper» har vært et relevant forskningsetisk moment i dette pro-
sjektet. Det stilles et spesielt krav til forskere om å ta ansvar for utsatte gruppers inter-
esser gjennom forskningsprosessen. Barn og unge som er plassert utenfor hjemmet, og
som bor i barneverninstitusjon, kan forstås som en utsatt gruppe. De er ikke omgitt av
sine foreldre og den nærmeste familie i det daglige, og det å bo i barneverninstitusjon
kan oppleves vanskelig selv om man kjenner seg trygg og har tillit til de voksne som
utøver omsorg. På bakgrunn av dette har det vært viktig å reflektere rundt
–
og å være
aktsom med å operere med
–
inndelinger/betegnelser som kan skape urimelige genera-