rkbu_rapport6/2016

GRO ULSET

Tett på livet i barneverninstitusjon

–

en eksempelstudie

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

stilt spørsmål som kan medføre selvinkriminerende svar. Ungdommene ble ikke stilt

overfor direkte spørsmål som omhandlet mulige problemer/utfordringer (de måtte ha)

som kunne medføre potensielt ubehag. Det ble heller ikke innhentet medisinske helse-

opplysninger om dem.

Det som kan hende har fremstått som det største etiske dilemmaet i studien, er forsk-

ningsmetoden. Som forsker kan man ikke på forhånd vite om feltarbeidet (delvis del-

tagende observasjon) vil kunne oppleves som ubehagelig for informantene. På den ene

siden kan metoden virke mer invaderende enn andre metoder fordi forskeren observe-

rer deltagernes handlinger og samhandlingsmønster i hverdagen. På den andre siden

kan den fremstå som mindre påtrengende og kunstig enn andre nettopp fordi forskeren

deltar i større grad enn det som er vanlig ved andre metodiske tilnærminger. Et rele-

vant spørsmål i denne forbindelse blir også om et mulig ubehag knyttet til den meto-

diske tilnærmingen kan oppveies av den nytte man eventuelt får ut av studien. Ung-

dommene hadde mulighet til å velge å ikke delta i studien. De var også informert om

at de hadde mulighet til å trekke seg på et hvilket som helst tidspunkt (i løpet av pro-

sjektperioden) uten å komme med noen begrunnelse. Her lå deres mulighet til ikke å

gå inn i eller å gå ut av en studie og/eller en rolle de ikke var fortrolige med.

Når det gjelder nyttespørsmålet, knytter også dette an til målet med studien; å utvikle

kunnskap om sosialt liv og samhandlinger innenfor en institusjonssetting. Dypere inn-

sikt på dette området er et viktig supplement til det vi allerede har av kunnskap om

institusjonsbarnevernet. Studien vil kunne gjøre det mulig å forstå / si noe mer om

hvilke rammer unge som bor i barneverninstitusjon forholder seg til i det daglige,

hvordan det miljøterapeutiske arbeidet utføres, og hvordan omsorg gis. Dette er å anse

som nyttig forskningskunnskap og kan være et viktig bidrag til den videre utvikling av

institusjonsbarnevernet i Norge.

«Konfidensialitet skjerpes normalt med graden av informasjonens sensitivitet, samt

graden av utsatthet den det forskes på lever under»

. Konfidensialitet handler om fritt

informert samtykke og «kontrakten» mellom den/de personene det forskes på og fors-

keren. Denne stadfester blant annet hvordan informasjonen som innhentes kan brukes

og anonymisering av data står svært sentralt; de resultater som tilbakeføres skal ikke

true konfidensialiteten. Noen ganger kan forskeren oppleve at det oppstår konflikt mel-

lom vitenskapelige standarder og kravet til konfidensialitet. I slike tilfeller anses det

Lastet

ned fra internett 4.7.2016.