34 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
24
forklaringer er av mindre interesse. Man er ute etter å forstå sammenhenger og å skape
et mer helhetlig bilde. Å få tilgang på lokale forhold som kan tenkes å ha betydning for
handlinger, handlingsmønster og samspill, er av interesse. Man generaliserer ikke på
bakgrunn av slike studier, men de kan likevel vise seg å ha en viss «overføringsverdi»
ved at de viser seg å ha «gyldighet» eller relevans også for andre, lignende mil-
jøer/enheter.
Når man ønsker å gå i dybden på et smalt felt, kreves det et kvalitativt forskningsopp-
legg. I denne studien søktes innsikt i et tema/fenomen hvor det ikke allerede foreligger
mye forskningsbasert kunnskap i Norge. Målet var å erverve innsikt i handlinger, sam-
handlinger og samspill mellom aktører som bodde og arbeidet i en institusjonsenhet.
Dette krevde et opplegg hvor jeg var til stede i miljøet og i dialog/samhandling med
deltagerne over tid. Den metodiske tilnærmingen var særlig preget av deltids og delvis
deltakende observasjon kombinert med uformelle feltsamtaler. I tillegg ble det gjen-
nomført individuelle intervjuer med samtlige informanter og leste ungdomshjemmets
institusjonsplan
7
.
«
Som deltagende observatør er du fullt engasjert i å erfare feltet samtidig som du for-
søker å forstå det gjennom observasjoner og samtaler med deltagerne som det som
skjer. Du har gode muligheter til å prøve ut og diskutere dine fortolkninger av det som
skjer med deltagerne. Kunnskapen blir derfor til i samarbeid mellom deltagerne og
deg
». (Fangen, 2004 s. 140). Observasjon gir tilgang på handlingsdata. Ved å kombi-
nere deltagende observasjon med intervju får man i tillegg diskursive data. Disse kan
ikke behandles som handlingsdata, men må forstås som en type selvpresentasjonsdata.
De trenger ikke å være en gjengivelse av hvordan de aktuelle aktørene faktisk ter seg,
men når man kombinerer observasjon med intervju, kan man oppnå en kvalitetssikring
og en gyldiggjøring av datamaterialet. Koblingen gjør det mulig å tolke intervjuene i
lys av observasjonene og omvendt, slik at man faktisk kan gå ut over å behandle data
fra intervjuene som selvpresentasjoner (Fangen, 2004).
Når man studerer et miljø i eget samfunn og samtidig fortsetter å leve sitt vanlige liv
ved siden av kan dette betegnes
deltids
deltagende observasjon. I forbindelse med felt-
arbeidet ved institusjonsenheten kom og gikk jeg (delvis) som jeg selv ønsket, men jeg
valgte likevel stort sett å gjøre avtaler og/eller varsle i forkant om hvilke dager som var
7
I institusjonsplanen kunne det hentes skriftlig informasjon som blant annet omhandlet institusjonens organise-
ring, målgruppe, målsetting og metodikk, bemanning og kompetanse, visjon, menneskesyn og verdier, ideolo-
gisk/historisk forankring, materielle krav, lokalisering, beboernes medvirkning og internkontroll.