23 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
13
ren er til stede og rundt dem på «hjemmebane» flere dager i uken og over mange må-
neder. Kapittel fire presenterer relevant forskning på feltet knyttet opp mot studien
som denne rapporten bygger på; både nasjonal og internasjonal.
Fra og med kapittel fem introduseres leseren for sentrale temaområder og funn fra felt-
arbeidsstudien. Det som gjøres og sies innenfor institusjonsenheten som synes å utgjø-
re trekk/mønster og å være betegnende har blitt registrert, beskrevet og analysert. I
dette første av i alt seks slike kapitler beskrives, drøftes og fortolkes barneverninstitu-
sjonen som størrelse; hva representerer institusjonsenheten for hvem? Den kan forstås
som et midlertidig hjem og/eller den kan forstås som en arbeidsplass. I denne forbin-
delse belyses særlig ulike aspekter eller strukturer ved institusjonen samt trekk ved
livet innenfor denne, som gjør den til noe utenom eller utover «et vanlig hjem».
Kapittel seks kaster lys over begrepene «de bryr seg egentlig ikke om oss» og «vi må
ikke tro at vi betyr så mye» og søker å fortolke hva som ligger til grunn for dem. Vide-
re drøftes det om - og eventuelt hvordan slike begreper om hverandre eller «de andre»
kan ha betydning for samspillet ungdommene og de voksne i mellom.
Skole er et sentralt temaområde ved institusjonsenheten. Dette redegjøres for i kapittel
sju. Alle ungdomsinformantene har skoleplass, men de har til dels ulike erfaringer og
befatninger med skolen. Noen synes å mestre skolen som lærings
–
og sosialiserings-
arena bra. Andre opplever ikke å mestre og/eller å trives der, slik at skolen som arena
fremstår som svært utfordrende og vanskelige å opptre på. Kapitlet retter spesielt fokus
på
–
og søker dypere innsikt i, de dilemmaer og dragkamper som oppstår i tilknytning
til ungdom som vegrer og/eller nekter å gå på skolen. Både ungdommenes situasjon
før plassering, situasjonene her og nå (under oppholdet) samt tiden som skal komme
etterpå belyses i denne forbindelse. Når miljøpersonalet ved institusjonsenheten ikke
alltid evner «å snu en negativ skoletrend», som kan være en del av oppdrag og mål
beskrevet i barneverntjenestens tiltaksplan, så kan dette også ses opp i mot og forstås
gjennom ungdommenes sammensatte befatning med skolen.
Kapittel åtte tar for seg mat og måltider og viser hvordan handlinger knyttet til disse
daglige ritualer både kan si noe om og gjøre noe med situasjon, stemning og samspill
ungdommen og de voksne i mellom. Kan miljøpersonalet «gjøre omsorg» gjennom
omsorgsfulle handlinger knyttet til mat og måltider? I løpet av feltarbeidet observeres
mange situasjoner som omhandler matlaging, måltider og bespisning. Blant de voksne
i miljøpersonalgruppen kan det være til dels ulikt fokus, og det er også slik at ung-