rkbu_rapport6/2016

144 / 166

GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon – en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
134
10.3 Det motsatte av kartleggingslogikk?
Er det mulig å tolke den måte å tenke og gjøre på som brettprosjektet representerte,
som noe i retning av det motsatte av den tenkning og praksis som tilhører «atferdsing-
eniørenes vitensnett» (Schaanning, E.
barnet), og som man finner innenfor kartleggingslogikk? Kartlegginger kan blant annet
handle om å sanke informasjon, undersøke og vurdere eller utrede et barn / en ung-
doms væremåte. Det ble også gjennomført en type kartlegging ved ungdomshjemmet.
Den gikk ut på at miljøpersonalet de første ukene etter inntak observerte og registrerte
ungdommens opptreden i ulike sammenhenger. De festet seg blant annet ved mat-,
kostholds – og måltidsvaner, rutiner knyttet til hygiene og søvn, og sosiale ferdigheter
og/eller utfordringer. Hva var hensikten med denne prosedyren? En plausibel tolkning
var at den – sammen med sakspapirer og tiltaksplan fra barneverntjenesten – skulle gi
personalet nødvendig informasjon om ungdommen. Den skulle gi innsikt i hvordan
man skulle tilrettelegge for utvikling og å nå eventuelle endringsmål i tiltaksplanen.
Kartleggingen var basert på miljøpersonalets observasjoner. Ungdommene deltok ikke
aktivt i denne prosessen; de var mer eller mindre passive objekter hvis være- og hand-
lemåter ble iakttatt, registrert og vurdert.
Dersom man vurderer longoardprosjektet som et eksempel på en fremgangsmåte som
også kan brukes når man skal lære å kjenne og forstå ungdommen, var dette på mange
måter basert på det motsatte av ovennevnte kartleggingslogikk. Her var ungdommene
aktive subjekter i prosessen, ikke passive objekter som ble observert og registrert via
veiledende punkter på et skjema. Prosjektet var like mye ungdommens bord som de
voksnes, og rollene var mer likestilte enn de var i mange andre sammenhenger. Det er
mulig å anta at de som deltok, også kjente en form for «eierskap» til prosjektet. Ved
aktiv deltagelse kunne de diskutere og komme frem til løsninger sammen. Veiledning
og læring kunne gå begge veier – fra ungdom til voksen og fra voksen til ungdom.
Kunnskap er makt, og i denne sammenheng kunne ungdommene ha vel så mye innsikt
som de voksne. Brettprosjektet tilrettela for aktiv deltagelse i fellesskap, det bidro til
mestring og myndiggjøring, og det var en god inngang med tanke på at miljøpersonalet
skulle kunne lære å kjenne ungdommen og vice versa. I motsetning til kartleggingslo-
gikker og såkalte evidensbaserte metoder og praksiser kunne man kanskje ikke så lett
registrere og måle virkningene av longboardprosjektet, men slik er det ofte med mel-
lommenneskelige relasjoner og kommunikasjon/samspill mellom barn, ungdom og
voksne (forstått som likeverdige subjekter). Det som ikke så lett kan måles er likevel
ikke av mindre betydning; snarere tvert imot.