142 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
132
Lederen vektla betydningen av valgfrihet, og at aktiviteter og mulige prosjekter måtte
være ønsket og villet fra ungdommens side. I tillegg krevde slike prosesser også inter-
esse og engasjement fra voksne i miljøpersonalgruppen. Flere ungdommer ga uttrykk
for det samme. Det var viktig for dem at interessen fra de voksne var ekte. Som nevnt
tidligere kom de i ulike sammenhenger tilbake til
–
og fremhevet betydningen av
–
«ekthet». De ønsket seg voksne som ikke bare gjorde jobben sin, men som ga uttrykk
for oppriktig trivsel, glede og engasjement.
Et annet trekk ved samspillet rundt brettprosjektet var at det fremsto som fritt for be-
tingelser og/eller konsekvenser. Det var ikke noe krav om at brettene måtte ferdigstil-
les (innen et gitt tidspunkt), og det var ikke slik at prosjektet ville ta slutt eller lignende
dersom brettene ikke ble ferdigstilt. Ferdigstillelse var heller ikke knyttet til noen form
for belønning ut over at en fikk sitt eget brett og mulighet til å bruke det. Samhand-
lingen bar preg av åpenhet og fleksibilitet, og den kunne favne om et mangfold av po-
sitive, fruktbare betydninger: det å gjøre noe villet og lystbetont sammen, å være
sammen, å se hverandre og å ha tid til hverandre, å skape noe selv og i fellesskap, å
oppleve medvirkning og mestring, å bygge tillit og bidra til å skape trivsel og glede i
miljøet.
10.2 Om samhandling og relasjonelle ferdigheter
Samvær og samhandling regnes som grunnleggende elementer i miljøterapifaget. Iføl-
ge Wadel og Wadel (2007) forutsetter samhandling relasjonelle ferdigheter. De bruker
bildet «pasning og mottak» og redegjør for hvordan pasningsferdigheter er avhengig
av mottaksferdigheter. Andreassen og Wadel (1989) påpeker at pasnings- og mottaks-
ferdigheter er noe to eller flere personer besitter sammen. Samhandling forutsetter at
de som samhandler, utfyller hverandre. Den som skal passe, må mestre pasningen, og
den som skal ta imot, må mestre mottaket. En ytring eller handling krever en respons
for at den skal bli meningsfull; den gir ikke mening i seg selv (Wadel 2012, viser til
Mead & Morris 1934). I brettprosjektet syntes ungdommen og de voksne å mestre det-
te pasnings- og mottaksspillet. Dermed fremsto det som et
eksempel på en møteplass
og/eller et tiltak hvor miljøpersonell og ungdom lyktes bedre i sitt samspill enn i enkel-
te andre sammenhenger, hvor man ikke alltid lyktes like godt med pasning og mottak,
for eksempel i forbindelse med spørsmål - og forsøk på samarbeid, som hadde med
skole å gjøre. Det var imidlertid interessant å høre Kristian, som engasjerte seg i brett-
prosjektet, fortelle hvordan denne typen felles aktiviteter også kunne være «en vei inn»