141 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
131
Kristian fremstår som tydelig i samhandlingen. Han gir ros og veileder, men tenker
også høyt i lag med Daniel og etterspør hans synspunkter. De gjør noen feil. Deretter
løser de disse sammen.
I notatene fra juni måned beskrives en situasjon hvor Daniel arbeider med longboarde-
ne, og hvor jeg observerer og bidrar litt som medhjelper:
Daniel sitter på stuegulvet og gjør ferdig longboardene; to av de voksnes i tillegg til
sitt eget. Han monterer hjul og er i godt humør. Jeg sier det er hyggelig å se ham, og
hjelper til med å holde brettet, slik at han får boret hull og skrudd i skruer. Daniel er
spesielt opptatt av å ferdigstille ett av brettene. Det tilhører Anne som ikke er på jobb.
Han ønsker å stikke innom og gi det til henne, når de drar inn til byen for å kjøpe
hjelm.
På et senere tidspunkt samme måned viser feltdagboken til følgende observasjon:
Daniel kommer og setter seg ved siden av Anne i sofaen. De har en fin tone seg imel-
lom og viser at de setter pris på hverandre. Daniel er glad for å få hjelp til å ordne
bremsehanskene. Han prøver dem på og mener at Anne ikke må bruke mer tid enn
nødvendig på å fikse dem. De slår vitser, har det moro og virker avslappet og fornøyd
i samspill med hverandre.
Mange feltnotater viser at handlingene i tilknytning til brettprosjektet baserte seg på
gjensidighet og en entusiasme rundt det å skape noe sammen. Prosjektet tilrettela både
for medvirkning og selvstendighet, og mange (sam)handlinger kunne tolkes som ut-
trykk for omsorg og omtanke. Samarbeidet rundt den uformelle aktiviteten åpnet dess-
uten for et videre samspill.
I en intervjusamtale ga lederen uttrykk for viktigheten av nettopp å skape ideer, pro-
sjekter og aktiviteter som fenger, slik som longboardprosjektet:
«Det er det å finne noe som fenger, da. Det er jo klart, det er ikke bare for en
voksen å si: Kom, nå skal vi gjøre det, det blir hyggelig. Det vet man jo i ung-
domstiden at det er ikke noe spesielt, det er ikke sånn det skal skje. Men hvis det
er noe som virkelig fenger, et prosjekt du får til (…). Det har med at det var to
som brant for det, to voksne som brant for det. (…). Til og med jeg har vært
med.»