148 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
138
og synes å virke. Ungdom som plasseres i barneverninstitusjon må forholde seg til
mye fremmedartet på én og samme tid: nytt midlertidig hjem, ukjente omgivelser, ny
midlertidig skole/nytt skolemiljø samt at de må forholde seg til mange, i utgangspunk-
tet, ukjente personer. For å skape best mulig trygghet og trivsel er det å anta at hensyn-
tagen til dette vil ha stor betydning, når man søker å tilrettelegge for skolegang, utvik-
ler tiltak og tilpasser opplæringen.
Mat
–
og måltidspraksiser er et interessant og viktig tema. Vi trenger blant annet mer
innsikt i forhold knyttet til ernæring, kosthold og regelmessighet med hensyn til inntak
av mat. Det er også rom for studier som undersøker nærmere om og eventuelt hvordan
mat
–
og måltidspraksiser kan fremstå som sentrale omsorgshandlinger i hverdagen, og
som går dypere inn i ulike sosiale dimensjoner ved disse og betydningen av dem. I
tillegg kan det være nyttig å vite mer om institusjonsplasserte barn og unges erfaringer
med innsovning, søvn og døgnrytme.
Helt til slutt vil jeg peke på og anbefale noe som går utover ytterligere forskning på de
ovennevnte temaområder. Ut ifra den innsikt som et seks måneder langt feltarbeid kan
frembringe, synes det å være grunn til å rette oppmerksomhet mot å skape og prøve ut
tiltak hvis mål er å få ungdom og miljøpersonell i barneverninstitusjoner til å virke
sammen. I et handlings
–
og samspillperspektiv, hvor det er ønskelig at aktørene «spil-
ler på lag», er det avgjørende at ungdommene opplever å få delta og være aktive sub-
jekter. Det lar seg vanskelig gjøre å bli kjent med den enkelte ungdom gjennom tradi-
sjonelle kartleggingsteknikker, hvor den som kartlegges fremstår som et passivt objekt
hvis væremåte registreres og vurderes via veiledende punkter på et skjema. Å bli kjent
og å skape tillit i relasjonene er imidlertid nødvendig, dersom miljøpersonalet skal
oppleve å komme i en posisjon hvor ungdommen faktisk åpner for at de skal kunne
bistå, gi omsorg og tilrettelegge for endring og mestring. Longboardprosjektet kan stå
som et eksempel i denne forbindelse; et tiltak som pågikk over tid og hvor aktørene
–
ungdom og voksne, utfylte hverandre, mestret «pasninger og mottak» og fikk i stand et
godt samspill. Prosjektet fremsto som givende og fruktbart i seg selv, samtidig som det
kunne bidra til innpass og samhandling på andre viktige områder i ungdommenes liv.
Det snakkes av og til om «vinn-vinn-situasjoner». Dette tiltaket syntes å tilrettelegge
for slike.