GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
127
det var ikke alltid lett å få til. På den ene siden kunne det oppleves vanskelig for ung-
dommene å fortelle andre jevnaldrende i skolen og på andre arenaer at de bodde i bar-
neverninstitusjon. På den andre siden var det personalets oppgave å passe på at de om-
ga seg med jevnaldrende venner som var bra for dem. Det var ulike aspekter som spilte
inn, slik blant andre Eli formidlet i en intervjusamtale:
«
Mange av dem syns det er ekkelt å bo på institusjon da. (…). Jeg tror nok de
har noen sånne s
perrer der ja. (…). Vi er veldig positive til at de tar med seg
venner. Det spørs jo hvem det er, vi må jo vurdere, det kan jo være noen venner
som ikke er heldig, sant. Og da er det ikke sikkert vi er like opp
muntrende. (…).
Vi skal jo vite hvem de er sammen med og at det er en.. at den personen er bra
for dem, på en måte. Vi har jo et kjempestort ansvar. Jeg tenker jo at det er jo
en normalisering egentlig, i utgangspunktet, det å få ha med seg en venn hjem.
Men selvfølgelig. Det er mange aspekter oppi det
».
Også innpass i
–
og befatning med skolen ble nevnt som et forhold som kunne ha be-
tydning for ungdommenes omgang med andre jevnaldrende og mulige vennebesøk:
«Altså sliter du med å komme deg inn på skolen, så er det ikke noe lettere å dra
med seg venner hjem fra skolen, tenker jeg. Så vi har litt, vi kan godt jobbe en-
da mer med det».
Dersom ungdommene ikke opplevde trygghet, mestring og sosialisering i skolen var
det heller ikke å vente at de så muligheten til å invitere med noen hjem. Lars mente at
de kanskje kunne arbeide mer aktivt i forhold til skolen, slik at ungdommene opplevde
større aksept, trygghet og mestring på denne arenaen. Forståelsen viser seg å være i
samsvar med fortolkninger presentert i nevnte vennskapsstudie (Ulset, 2016).