136 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
126
Med hensyn til sosial aktivitet og mulige vennerelasjoner syntes ungdommene og de
voksne å vurdere det å bo og leve sammen med jevnaldrende i en institusjonsenhet
nokså likt. Selv om noen av ungdommene trolig ikke hadde funnet (naturlig) sammen
«
på utsida
», som Lars uttrykte det, kunne relasjonene og fellesskapet som oppsto mel-
lom ungdommene være av stor betydning for dem her og nå under institusjonsopphol-
det.
9.4.1 Vennebesøk
Ungdommens venner og vennekontakt ble drøftet både i uformelle samtaler og i in-
tervjusamtaler med miljøpersonalet. Vennebesøk som tema knyttet til fritid ble løftet
frem på bakgrunn av observasjoner gjort gjennom uker og måneder: Ungdommene
hadde svært sjelden eller aldri besøk av venner. Personalet ga uttrykk for at de i ut-
gangspunktet var positive til å ha jevnaldrende venner på besøk ved institusjonsenhe-
ten. Samtidig viste de til forhold som de mente kunne si noe om hvorfor dette likevel
sjelden skjedde. Her er et utdrag fra en intervjusamtale hvor Lars forteller noe om det-
te:
«Noen har venner på besøk, men det kan nok være litt, altså det er jo.. jeg kan
se for meg selv jeg at det er flaut å bo på ungdomshjem og du ønsker ikke at det
skal bli påmint, med å dra de hit (…)og det handler ikke noe om uvilje, for vi
drar og henter venner vi.
(…).
I utgangspunktet så ønsker vi jo at de skal ha et
mest mulig normalt liv. I det inngår jo sosialisering. Men det er klart, har vi
spesielt krevende ungdommer så kan vi ikke dra hvem som helst inn i det heller.
For det er, apropos sånn stigmatisering, vi kan liksom ikke ha folk på besøk
hvis det er høylytt krangling i stua hver eneste da
g.(…). Så vi prøver å legge til
rette for det, men jeg tipper det er litt flaut. At det er lettere på en måte å være
en av de andre utenfor, enn hvis du drar de andre hit på institusjonen».
Lars la vekt på forholdet «å bo i institusjon», og at dette trolig kunne oppleves som et
stigma. Dette er i tråd med en tidligere studie om institusjonsplasserte ungdommers
oppfatninger og tilnærminger hva angår venner og vennekontakt (Ulset, 2016). Å invi-
tere med jevnaldrende klassekamerater og potensielle venner hjem til institusjonen ble
nok av mange oppfattet som vanskelig. Ungdommene ønsket å fremstå som alle andre,
eller som «en av de andre utenfor». Personalet ønsket at ungdommene skulle oppleve å
ha et så normalt liv som mulig den tiden de bodde i institusjonen. Derfor var de stort
sett positive om noen ga uttrykk for at de ønsket vennebesøk. Dersom de fant det guns-
tig kunne de til og med tilby seg å hente dem. En annen informant i personalgruppen
vektla noe av det samme. Det var ønskelig å normalisere hverdagen mest mulig, men