132 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
122
De av ungdommene som ikke deltok i organiserte aktiviteter utenfor institusjonen fylte
mye av fritiden med hjemlige sysler. Mulighetene til å foreta og gjennomføre impulsi-
ve valg og handlinger, som for eksempel å stikke en tur på kjøpesenter, dra i svømme-
hallen, på bowling eller kino var få. Slike ønsker måtte forelegges miljøpersonalet, slik
at de kunne vurdere om/når dette eventuelt var mulig å gjennomføre i praksis. Det var
også greit å forhøre seg om hvorvidt flere ungdommer ønsket det samme, og når det
eventuelt kunne passe for dem. Spesielt jentene hadde av og til ønske om å ta turer til
byen. Personalet var stort sett positive, og forsøkte å tilrettelegge, planlegge og fastslå
mulige tidspunkter. I forbindelse med byturene var det gjerne mange ønsker/gjøremål
som skulle innfris på forholdsvis kort tid. Man kunne anta at dette medførte stress og
mas, men personalet utviste ro og tålmodighet. Dette bidro til å skape god stemning og
en følelse av å ha all verdens tid selv om man ikke hadde det. Ungdommene ledet an
–
inn og ut av butikker og prøverom. De kom også med ønsker som ikke var formidlet i
forkant av turen, og selv om det var knapt med tid tok de voksne ungdommens sponta-
ne ønsker på alvor. De fremsto som rolige, løsningsorienterte og muliggjorde direkte
og reell medvirkning fra ungdommens side der og da. Deres væremåte hadde trolig
mye å si for stemning og samspill.
9.4 Venner
Ungdommene som deltok i studien hadde ikke en fast omgangskrets med venner uten-
for institusjonen/i nærområdet som de pleide å omgås i fritiden. De var sjelden på be-
søk hos venner, og de fikk sjelden besøk av venner. I samtaler og intervju både med
ungdommene og de voksne ble det gitt uttrykk for at det kunne foreligge en rekke di-
lemmaer knyttet til det å få venner, utvikle vennskap, ta imot besøk av venner i institu-
sjonen og opprettholde kontakt med tidligere venner. Dilemmaene eller utfordringene
syntes delvis å være i tråd med de som redegjøres for i en publikasjon basert på en
studie om institusjonsplasserte ungdommers erfaringer med, oppfatninger av og strate-
gier knyttet til vennskap (Ulset, 2016). Dette gjaldt blant annet ungdommenes skolesi-
tuasjon (se punkt 7.2.2) og det faktum at de bodde (midlertidig) i en institusjon. Disse
faktorene hadde betydning for om det lot seg gjøre og/eller var ønskelig fra ungdom-
mens side å utvikle vennskap utenfor institusjonssettingen. Når det gjaldt erfaringer
med gjentatte flyttinger i oppveksten, som viste seg å være av betydning i vennskaps-
studien, fremsto ikke denne som like relevant for ungdommene som deltok som infor-
manter i feltarbeidsstudien. Det fremgikk nemlig at ungdom som hadde flyttet mye i
oppveksten, enten med familien sin eller i regi av barnevernet eller begge deler, kunne
ta disse erfaringene i betraktning når de møtte jevnaldrende på nye steder. De valgte «å