133 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
123
reservere seg» og «å holde avstand». Deres erfaringsgrunnlag tilsa at de ikke skulle bli
boende, men bryte opp og flytte videre. Det var hensiktsmessig ikke å skape og inngå
nære vennerelasjoner på de nye stedene, ettersom de hadde erfart at det var trist å for-
late og ta farvel (Ulset, 2016). Grunnen til at dette ikke var like relevant for de ung-
dommene som deltok i feltarbeidsstudien, var at de (stort sett) ikke hadde en historie
med gjentatte flyttinger i oppveksten. På den annen side visste de at institusjonsopp-
holdet var midlertidig. Etter et knapt år flyttet de gjerne tilbake til sine respektive for-
eldre eller til et fosterhjem. Vissheten om at institusjonsoppholdet var midlertidig, til
dels kortvarig, og det at de ikke skulle bli boende i nærområdet, hadde trolig betydning
for hva de fant hensiktsmessig med tanke på å skape
–
og inngå
–
vennerelasjoner (se
også punkt 7.2.1 og 7.2.2).
Robin fortalte at venner var noe man kunne påberope seg å ha først når man møtte dem
(fysisk og/eller via dataspill på internett) utenom skoletid: «
Det er ikke venner når du
bare møter dem på skolen
». «
(…)
[D]et interesserer meg ikke å få venner når du ikke
kan ha besøk av dem og sånn.
» Robin opplevde det som vanskelig både å motta besøk
av jevnaldrende og å avlegge besøk hos dem. Når man i tillegg opplevde å bli hindret i
å følge med på og delta i dataspill med dem på nettet, ble dette med venner og venne-
etablering enda vanskeligere:
«For eksempel hvis du er fjorten nå, da, og alle i klassen din spiller et seksten-
årspill som er så bra og nytt. Så blir du flyttet til (…) («navn på ungdomshjem»),
og så tar de ifra deg det. Da frasier vennene dine deg, da. Da vil de ikke være
vennene dine, da spiller du ikke det samme som de har, og da blir det så man
ikke har samme interessene. Da vil de ikke være vennene dine.»
Robin ga uttrykk for å kjenne seg hindret i å få og/eller ha kontakt med venner gjen-
nom regler som gjaldt ved ungdomshjemmet, men som den gjengse jevnaldring ikke
forholdt seg til. Mange (potensielle venner) brukte mye «tid sammen» i forbindelse
med dataspill på internett, og kontakt ble gjerne etablert og opprettholdt gjennom den-
ne felles interessen. Robin ønsket å være en del av denne kretsen, men opplevde å bli
hindret ved at de voksne ved ungdomshjemmet forholdt seg noe strengt til dataspillets
aldersgrense.
Miljøpersonalet forsøkte å legge til rette for at ungdommene skulle kunne opprettholde
kontakt med venner de hadde fra før
–
fra hjemstedet
–
når dette ble ansett som gunstig.
Avtaler ble gjort, og de voksne stilte opp for å bringe/hente ungdommene, slik at disse