135 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
125
Det var ikke slik at alle ungdommene ved institusjonsenheten definerte hverandre som
venner, men de fleste hadde noen de kom godt overens med og som de oppfattet
–
og
kunne beskrive som venner. De oppsøkte hverandre i hverdagen, på ettermiddager og
kvelder. De planla ulike gjøremål og aktiviteter som de ønsket å gjøre sammen og fant
på ting her og nå. I intervjusamtalene snakket ungdommene om hvordan det var å bo
sammen med andre som de i utgangspunktet ikke kjente, og om utvikling av mulige
vennskap. Andrea resonnerte slik:
«Det har jeg ikke tenkt så mye på, men jo noen. Noen av dem er nå, de har nå
blitt gode venner, siden.. Jeg tror liksom vi kunne, jeg tror vi kunne vært venner
selv om vi ikke bodde sammen. (…). Jo, men det er litt sånn vanskelig for
sånn…man har liksom ikke noe valg heller(…). Men jeg synes nå at det er ve
l-
dig greit da. Miljøet her og sånn».
Andrea definerte noen av de andre som gode venner. I utgangspunktet kunne det ten-
kes at disse vennskapene hadde oppstått også i andre sammenhenger og omgivelser,
men det var vanskelig å vite sikkert. Man hadde i grunnen ikke noe valg, når man bod-
de med andre ungdommer i en institusjonsenhet. Ungdommen syntes det var litt inn-
fløkt å svare på dette og flere ga uttrykk for noe av det samme i intervjusamtalene
og/eller i mer uformelle samtaler. Gjentatte observasjoner av handlinger og samspill
ungdommene i mellom levnet imidlertid liten tvil om at de i mange sammenhenger
fant støtte i hverandre, at de hadde det moro sammen og trivdes i hverandres selskap.
De som fant tonen oppsøkte hverandre aktivt; de som ikke fant tonen holdt litt avstand
til hverandre.
Miljøpersonalet oppfattet at mange ungdomsbeboere fikk dekket sine ønsker og behov
når det gjaldt sosial aktivitet i de fellesskap som oppsto ved ungdomshjemmet. Dette
til tross for at en del av ungdommene kanskje aldri hadde kommet sammen, stiftet be-
kjentskap og dannet vennskapsrelasjoner utenfor denne settingen:
«Jeg tenker at de finner stort sett venner her. Mange hadde aldri blitt venner
om de hadde vært på utsida.(…). Du tar det du får. Det er nok det, altså. Men
det er ikke sånn at det nødvendigvis må være negativt av den grunn. De har jo
behov for å bli sett og alt det sosiale. Og får du det fra en her, så dekker det
mye av det behovet da».