134 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
124
kunne omgås barndomsvenner. Noen av ungdommene reiste ofte hjem i helgene og
styrte denne mulige kontakten på egen hånd. Det var likevel ikke uproblematisk å flyt-
te såpass langt fra hjemstedet at man ikke kunne opprettholde daglig kontakt med ven-
nene utenom de mulighetene som sosiale medier ga. Her er et eksempel på hvordan
Andrea opplevde dette:
–
Vennene som du har fra før, har du kontakt med dem i fritiden?
–
Litt. Det blir nå bare mindre og mindre.
–
Er det noe å gjøre med det?
–
Nei, ikke egentlig. For at det er jo såpass langt unna. De har nå sine ting på fri-
tiden og sånn. Det har nå jeg og, og jeg kommer meg liksom ikke inn til (…) så
ofte heller, så.
–
(…). Er det leit at man mister kontakten?
–
Ja, det er jo, det er det. Men, det er liksom ikke så mye å gjøre med det. (…).
Jeg kommer jo til å holde kontakten sånn litt, jeg kommer til å kjenne dem og
vi
te hvem dem er, og sånn. Så når jeg flytter tilbake til (…), om tre år, så får jeg
heller ta ordentlig kontakt igjen da, tenker jeg.
–
Har du litt kontakt med dem på sosiale medier?
–
Ja.
–
Og så har du møtt dem noen ganger. Det har vært bare noen helger?
–
Ja, men det er nå nok, eller det er ikke nok, men liksom, nok til liksom å holde
kontakten sånn greit. Sånn at man ikke glemmer i hvert fall.
Kontakten med barndomsvennene var ikke brutt, men Andrea erfarte at det nå gikk
lengre tid mellom hver gang de møttes. Fremfor alt handlet nok dette om den fysiske
avstanden. Institusjonsplasseringen medførte både skolebytte og en avstand til hjem-
stedet som ikke tillot daglig kontakt og omgang med vennene (utenom sosiale medier).
Nå var det i stedet blitt et realistisk mål å opprettholde kontakt for ikke å glemme, mer
enn for å ivareta nære vennskapsbånd.
De som ikke deltok i organiserte aktiviteter brukte mye av fritiden sammen. De besøk-
te hverandre i husene, eller var utendørs. I vår- og sommermånedene hendte det at de
dro til sentrumsområdet og var der noen timer på ettermiddags- og kveldstid. I høst- og
vintermånedene var de mer stedsbundne og det var mindre aktivitet utendørs. Enkelte
dro av og til på ungdomsklubb. Det hendte at jentene og guttene samlet seg og fant på
noe i lag, men langt oftere holdt jentene sammen (på den ene siden) og noen av gutte-
ne (på den andre).