rkbu_rapport6/2016

GRO ULSET

Tett på livet i barneverninstitusjon

–

en eksempelstudie

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

121

opptatt av aktivering og samspill. Deres fokus var også rettet fremover med tanke på

ungdommenes videre sosiale liv etter institusjonsoppholdet. Inntrykket var at miljøper-

sonalet ikke først og fremst rettet oppmerksomheten mot ungdommenes fortid og/eller

deres indre liv. De sørget imidlertid alltid for å innhente hjelp utenifra

–

det være seg

fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Regionalt ressurssenter om vold,

traumatisk stress og selvmordsforebygging, Statens barnehus eller fastlege, slik at dis-

se utfordringene ble tatt tak i

–

og jobbet med

–

under institusjonsoppholdet.

9.3 Ungdommenes innflytelse og medvirkning

Reell medvirkning og innflytelse i fritiden fremsto tydeligst for ungdom som hadde

ønsker og interesser som innebar deltakelse i organiserte aktiviteter. Da foretok ung-

dommen selvbestemte valg med hensyn til fritidssysler. Disse var tidfestede og plan-

lagte, og personalet tok alltid hensyn til

–

og prioriterte

–

kjøring, logistikk og nærvær

i forbindelse med faste, organiserte aktiviteter. Spontane ønsker og uorganisert aktivi-

tet ble også støttet opp om, men de ble aldri prioritert fremfor organiserte. Dermed

kunne medvirkningen med hensyn til fritidssysler bli «satt på vent» i en del sammen-

henger for de som ikke deltok i organisert aktivitet. Dette gjaldt spesielt for aktiviteter

eller gjøremål/underholdning som krevde skyssing til og fra. Det som sto på planen,

som var fastsatt, var alltid førstevalg. Miljøpersonalet hadde ikke alltid anledning til å

skysse (på sparket), når ungdommene ønsket å bli kjørt. Som regel krevde kjøring noe

planlegging, men de av ungdommene som «var på», og som tok initiativ (selv om de

ikke deltok i organiserte aktiviteter), ble sett, hørt og oppnådde mer (synlig) innflytelse

i hverdag og fritid, enn de som var mer introverte.

Institusjonens fysiske beliggenhet hadde noe betydning for ungdommenes fritid, spon-

tane valg, ønsker og medvirkningsmuligheter. De var i mange sammenhenger avheng-

ig av transport for å komme seg til, fra og mellom ulike aktiviteter og gjøremål. Noen

ungdommer fortalte at de ikke alltid var fornøyde med beliggenheten. De opplevde at

den begrenset deres muligheter og valgfrihet i fritiden. De ble mindre frie og selvsten-

dige og mer avhengige av de voksne. Spesielt de av ungdommene som kom fra by el-

ler bynære områder ga uttrykk for at dette var uvant for dem.

Noe tydet imidlertid på at institusjonen var i ferd med å rette mer oppmerksomhet mot traumefeltet og trau-

mebevisst omsorg, siden den deltok i kompetansehevingsprogrammet HandleKraft.