GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
119
9. FRITID
Fritiden
–
den tid som kommer etter eller utenfor arbeid og/eller skole
–
kan oppleves
som mer eller mindre fri. Feltarbeidsstudien viste blant annet at forhold som institu-
sjonens beliggenhet, planlegging/logistikk og hvordan organiserte versus uorganiserte
aktiviteter ble prioritert hadde betydning for om/i hvilken grad ungdommene følte seg
frie. En tidligere studie om barn og unges fritid ved opphold i barneverninstitusjon
peker på noe av det samme og beskriver og drøfter disse forholdene (Ulset, 2009;
2011). Kapitlet om fritid i denne rapporten vil se nærmere på hvordan miljøpersonalet
evnet å tilrettelegge og bistå i ungdommenes fritid ut ifra deres ønsker og interesser,
hvilken betydning oppholdets midlertidighet kunne ha for ungdommenes strategier og
valg med hensyn til fritid og venner, og hvordan ungdommenes innflytelse syntes å
variere ut ifra væremåter, ønsker og interesser.
9.1 Interesser og fritidssysler
Av de seks ungdomsinformantene var det kun én som deltok i organisert aktivitet i
fritiden, og som hadde gjort det over tid. Riktignok var det flere som prøvde å bli med
i organiserte fritidssysler like etter plassering/inntak, men de valgte å slutte innen kort
tid. De fleste ungdommene hadde det som kan kalles en «åpen fritid» uten bestemte
tidfestede trenings- eller øvingstider og tilbragte mye av fritiden hjemme i institu-
sjonsenheten. De kunne være sammen både innendørs og utendørs, og/eller de tilbrag-
te alenetid på rommene sine. Årstidene syntes å ha noe å si for hvor ungdommene
valgte å være, og hva de gjorde. Det var langt mer aktivitet utenfor husene og i nær-
miljøet på vår og sommer enn det var på høst og vinter. Ungdommene fant ofte glede i
hverandre, og visste at de som regel hadde noen å være sammen med, dersom de øns-
ket det. Flere fortalte at de oppfattet og betegnet noen av de andre ungdommene som
venner. Det kunne likevel oppstå små konflikter og uenigheter som, i kortere perioder,
medførte mindre kontakt og samspill dem imellom.
Ungdomshjemmet hadde et aktivitetsrom med biljardbord, bordtennisbord og noen
instrumenter. Dette var forholdsvis lite i bruk under feltarbeidsperioden, men det hend-
te at noen gutter spilte litt bordtennis eller biljard. Ungdommen hadde også tilgang til
et treningsstudio like i nærheten, som enkelte valgte å bruke mer eller mindre jevnlig
og i samråd med miljøpersonalet. For øvrig var mange av ungdommene, som ungdom