Previous Page  129 / 166 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 129 / 166 Next Page
Page Background

GRO ULSET

Tett på livet i barneverninstitusjon

en eksempelstudie

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

119

9. FRITID

Fritiden

den tid som kommer etter eller utenfor arbeid og/eller skole

kan oppleves

som mer eller mindre fri. Feltarbeidsstudien viste blant annet at forhold som institu-

sjonens beliggenhet, planlegging/logistikk og hvordan organiserte versus uorganiserte

aktiviteter ble prioritert hadde betydning for om/i hvilken grad ungdommene følte seg

frie. En tidligere studie om barn og unges fritid ved opphold i barneverninstitusjon

peker på noe av det samme og beskriver og drøfter disse forholdene (Ulset, 2009;

2011). Kapitlet om fritid i denne rapporten vil se nærmere på hvordan miljøpersonalet

evnet å tilrettelegge og bistå i ungdommenes fritid ut ifra deres ønsker og interesser,

hvilken betydning oppholdets midlertidighet kunne ha for ungdommenes strategier og

valg med hensyn til fritid og venner, og hvordan ungdommenes innflytelse syntes å

variere ut ifra væremåter, ønsker og interesser.

9.1 Interesser og fritidssysler

Av de seks ungdomsinformantene var det kun én som deltok i organisert aktivitet i

fritiden, og som hadde gjort det over tid. Riktignok var det flere som prøvde å bli med

i organiserte fritidssysler like etter plassering/inntak, men de valgte å slutte innen kort

tid. De fleste ungdommene hadde det som kan kalles en «åpen fritid» uten bestemte

tidfestede trenings- eller øvingstider og tilbragte mye av fritiden hjemme i institu-

sjonsenheten. De kunne være sammen både innendørs og utendørs, og/eller de tilbrag-

te alenetid på rommene sine. Årstidene syntes å ha noe å si for hvor ungdommene

valgte å være, og hva de gjorde. Det var langt mer aktivitet utenfor husene og i nær-

miljøet på vår og sommer enn det var på høst og vinter. Ungdommene fant ofte glede i

hverandre, og visste at de som regel hadde noen å være sammen med, dersom de øns-

ket det. Flere fortalte at de oppfattet og betegnet noen av de andre ungdommene som

venner. Det kunne likevel oppstå små konflikter og uenigheter som, i kortere perioder,

medførte mindre kontakt og samspill dem imellom.

Ungdomshjemmet hadde et aktivitetsrom med biljardbord, bordtennisbord og noen

instrumenter. Dette var forholdsvis lite i bruk under feltarbeidsperioden, men det hend-

te at noen gutter spilte litt bordtennis eller biljard. Ungdommen hadde også tilgang til

et treningsstudio like i nærheten, som enkelte valgte å bruke mer eller mindre jevnlig

og i samråd med miljøpersonalet. For øvrig var mange av ungdommene, som ungdom