laere_for_livet

Kapittel 5 Opplæringsloven og skolen

relasjonsaspektene som oppstår i en læringssituasjon kan være med på å forme

kommunikasjon og forståelse mellom aktørene – noe som i sin tur er med på å

definere læringsutbyttet. Hvis den faglige tilnærmingen mellom elev og lærer

ikke er basert på en forståelse mellom elev, foresatte og lærer, kan dette skape

hindringer eller i verste fall sette en stopper for effektiv læring. Et trekantsam-

arbeid mellom elev, lærer og foresatte vil derimot kunne virke forsterkende i

læringssituasjonen og bidra til at ønskede mål blir nådd.

Innenfor rådgivningsarbeid snakker man gjerne om en læringskomponent

et nettverksfokus og et mestringsaspekt

(Lassen, 2004, s. 146−147). Når disse

tre elementene virker sammen, er de gjensidig forsterkende, og det er større

sjanse for varige endringer (Dunst, Trivette & Deal, 1994, s. 222−225; Lassen,

2004, s. 147; Lassen, 2002, s. 148−150). Læringskomponenten kan knyttes til

å gi/motta informasjon som gjør at man kan ivareta elevens særskilte behov. I

slike tilfeller kan det også være viktig å samle deler av nettverket rundt et barn

for i fellesskap å stille de rette spørsmålene eller, som Løvlie Schibbye (2001)

sier det, gjennom felles undring å komme frem til sentrale spørsmål knyttet til

elevens læringssituasjon. Målet er å oppnå større grad av mestring, ikke bare

for eleven, men også for foresatte og lærere.

5.4.2 Den kompetente skoleledelsen

Uten forankring i skolens ledelse vil det være vanskelig å tilrettelegge for et

godt, inkluderende opplæringstilbud. Inkludering av elever med JNCL vil kun-

ne kreve menneskelige og økonomiske ressurser ut over det skolen ellers er

vant med. Det må skapes en forståelse av dette i lærerkollegiet, og det bør eta-

bleres en støttende kultur for de lærerne som påtar seg oppgaven. Videre vil det

stilles krav til fleksibilitet fra skolens side, man kan måtte gjøre forandringer på

kort varsel. Rektors rolle i dette arbeidet er helt avgjørende.

Skolen er elevens viktigste arena for læring. Skolen er i følge ICF-

terminologien en miljøfaktor som vil kunne påvirke elevens livssituasjon po-

sitivt eller negativt. Hva kjennetegner så en kompetent skoleledelse for en elev

med JNCL? Den kompetente ledelsen er tilgjengelig, tydelig og interessert. Det

er sentralt at ledelsen er nøye med valg av lærere, og at den har mot til å bytte

ut lærere/assistenter som ikke fungerer. En kompetent ledelse gjør seg kjent

med eleven, elevens diagnose og funksjon, samt familien. Det er også viktig at

skoleledelsen tar ansvar for å følge regelverk for ressurser, planer, valg og fri-

tak. Å ivareta opplæringen for en elev med JNCL i en inkluderende setting er

en stor jobb som krever en respektfull holdning. Et fungerende tolærersystem