36
Lære for livet
innovative og kostnadseffektive, spesielt når man samarbeider med ulike kom-
petanseinstitusjoner. Resultatet fra slike workshops kan være et godt grunnlag
for en individuell plan (IP).
Et godt samarbeid i gruppen krever at man har en koordinator som brenner
for saken. En koordinator uten lyst kan være ødeleggende for samarbeidsre-
lasjonene. Det er viktig å huske på at tjenestemottager skal gis innflytelse på
valget av koordinator, men at kommunen eller spesialisthelsetjenesten har det
avgjørende ordet.
4.1 Lover og forskrifter
Alle barn og ungdommer med JNCL har behov for koordinerte og langva-
rige helse- og omsorgstjenester, og således rett til en individuell plan. Det er
koordinerende enhet i kommunen og spesialisthelsetjenesten som har over-
ordnet ansvar for utarbeidelse av IP. Retten til individuell plan er blant an-
net nedfelt i Pasient- og brukerrettighetsloven (1999), § 2-5. Plikt til å lage
IP er blant annet å finne i Helse- og omsorgstjenesteloven (2011), § 7-1 og
Spesialisthelsetjenesteloven (1999), § 2-5.
Formålet med lovene er å sikre at tjenestemottageren får et helhetlig, koor-
dinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Innholdet i IP-en er ikke lovfestet.
Innholdet i planen gir først juridiske rettigheter når det er fattet enkeltvedtak
om hvert av tiltakene i planen. Derfor kan selve IP-en betraktes som en inten-
sjonsplan for å sikre god livskvalitet for målpersonen og som en viktig arbeids-
plan for hjelpeapparatet.
En IP skal beskrive brukerens personlige mål, ressurser og behov for tje-
nester. Planen skal fremme et helhetlig perspektiv, koordinering av tjenester,
forutsigbarhet og ansvar. IP-ordningen er frivillig og krever at tjenestemottager
samtykker i at det utarbeides en IP (Helsedirektoratet, 2010).
Det er tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av den indivi-
duelle planen. Planen skal inkludere en oversikt over hvilke tiltak som er ak-
tuelle, omfanget av dem og hvem som skal ha ansvaret for disse. Andre planer
kan inkluderes som vedlegg til IP-en. En individuell opplæringsplan (IOP) kan
derved betraktes som en delplan i en samlet og overordnet IP.
Helsedirektoratet (2010) har gitt ut en revidert veileder til forskrift om in-
dividuell plan. Veilederen retter seg i første rekke til alle som yter tjenester til
personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester. Veilederen er et
hjelpemiddel i arbeidet med individuell planlegging og gir nærmere utdypning
av praksis. Veilederen er videre interessant og nyttig for tjenestemottagere og