Background Image
Previous Page  29 / 180 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 29 / 180 Next Page
Page Background

Kapittel 3 Funksjonshemning, helse og utdanning

25

Som tidligere nevnt vil kvaliteten på deltagelsen øke med graden av individets

aktiviteter eller handlinger i situasjonen. Når individet gjør eller presterer noe,

blir det en kapasitet og vil derved påvirke situasjonen.

Det målpersonen deltar i, bør i stor grad stemme overens med ICF-

komponenten «personlige faktorer». Det vil si at deltagelse bør korrespondere

med individets interesser, erfaringer, behov og historie. For elever med JNCL

vil deltagelseskomponenten i tillegg være avhengig av elevens omgivelsesfak-

torer. For eksempel kan dårlige holdninger hos hjelpere eller andre personer i

omgivelsene, dårlige økonomiske rammer og/eller manglende kompetanse på

skolen, ha negativ påvirkning på målpersonens deltagelse.

ICFs aktivitetskomponent er også avhengig av omgivelseskomponenten.

For barn og unge med JNCL vil faktorer som undervisning og fysisk tilret-

telegging kunne påvirke barnets muligheter til «å gjøre» eller til «å handle» i

ulike livssituasjoner.

Skolens kanskje viktigste oppgave er å jobbe for at elever med JNCL vedlikeholder

og utvikler sitt aktivitetsrepertoar knyttet til situasjonene de deltar i, eller forventes

å delta i, i forhold til evne. Pedagogen skal i tillegg vurdere det som er mulig og

det som hindrer. Tiltak kan være undervisning, fysisk tilrettelegging, funksjonelle

hjelpemidler, eller målrettede former for hjelp og bistand.

3.5 Refleksjoner

I samvær med personer med JNCL vil man bli konfrontert med utfordringer

av etisk karakter, enten man er forelder, lærer, ansatt i personens bolig eller

berørt på andre måter. Å arbeide med barn og unge med JNCL krever at man

reflekterer over egne holdninger og hvordan disse omsettes i praksis. Dette av-

snittet tar for seg ulike etiske spørsmål slik to fedre erfarer dem. Fedrene har

gitt teksten følgende tittel:

En av alle, en av oss?

3.5.1 På dine vegne

Jeg sitter og holder hånden din og ser på deg. Du sitter i stolen din med hodet på

brystet. Sover. Eller hviler du bare? Det er en av disse dagene hvor du stort sett vel-

ger å koble ut omverdenen og bare være til på innsida. Av og til klemmer du hån-

den min eller løfter litt på hodet. Når du gjør det, er du her, tett og nær. Jeg skulle

gjerne ha fulgt deg til ditt oppholdssted på innsiden, men det finnes ingen vei dit.