24 / 180
20
Lære for livet
Slik informasjon skal relateres til læring med formål som å utvikle og vedlike-
holde størst mulig grad av deltagelse, uavhengighet, full fysisk, mental, sosial
og yrkesmessig evne i en inkluderende ramme. Å arbeide med barn, unge og
voksne med JNCL krever tverrfaglighet i sin tilnærming, det vil si at arbeidet
krever tett samarbeid mellom helsetjeneste, skole, bruker og foresatte for å iva-
reta individets mange behov.
3.2 To rådende internasjonale klassifiseringsverktøy: ICD-10 og ICF
Det er ikke uvanlig at spesialpedagogikken eller habiliteringen av funksjonshem-
mede har hatt fokus på individets begrensninger og ikke på individets sterke si-
der eller på miljøets påvirkningsfaktorer (Lassen, 2004; Elmerskog, Storliløkken
& Tellevik, 2008). I medisinsk litteratur har man vært svært opptatt av kate-
gorisering og benevnelse av funksjonssvekkelsens grad/styrke (impairment sta-
tus). I dag finner man fortsatt dette gjennom «The International Classification
of Diseases and Related Health Problems» (ICD-10, 1992). ICD-10 er primært
et diagnosesystem, men det beskriver også individuell grad av synshemning et-
ter fastlagte objektive kriterier (impairment). I den forbindelse benyttes gjer-
ne termene «moderat synssvekkelse», «alvorlig synssvekkelse» og «blindhet».
Tilsvarende beskrivelser finner en ved bevegelseshemninger, hørselshemninger
og utviklingshemninger. ICD-10 brukes fortrinnsvis innen medisinsk arbeid,
men tas gjerne i bruk ved pedagogisk-psykologiske vurderinger.
ICD-10 er et viktig verktøy innen diagnostisering og kategorisering og for
å gjennomføre store populasjonsundersøkelser om helseforhold og mortalitet.
Å bruke impairment-definisjonene i pedagogisk arbeid er ikke så betenkelig
hvis man tar hensyn til de begrensningene som gjelder. Det er likevel skjedd en
dreining mot å se individet i en kontekst og å erkjenne at kategoriseringer aldri
kan gi et bilde av et individs funksjonsnivå. Som tillegg til ICD-10 har Verdens
Helseorganisasjon (WHO) derfor anbefalt at man bruker instrumentet «The
International Classification of Functioning, Disability and Health» (ICF, 2001).
Her ser man hvordan individet fungerer i henhold til andre faktorer, for eksem-
pel miljøfaktorer. Man kan si at ICF gir en mulighet til å se problemstillinger
i kontekst. På denne måten blir ICD-10 og ICF to instrumenter som utfyller
hverandre; det første med et sykdomsfokus, det andre med en mye bredere og
mer funksjonell innfallsvinkel.
Hos barn med JNCL er det, særlig i startfasen, lett å fokusere på de proble-
mene som sykdommen fører med seg. Her vil synshemningen være et særlig
tydelig trekk. Etter hvert vil også de læremessige og motoriske konsekvensene