laere_for_livet

Kapittel 3 Funksjonshemning, helse og utdanning

Den enkleste formen for deltagelse, i en pedagogisk sammenheng, er å delta

i en situasjon uten å handle, det vil si at individet

tilsynelatende

ikke gjør noe,

ikke bidrar med noe eller ikke yter noe. Dette kan bli oppfattet som «ikke-

deltakelse», men individet kan faktisk være deltakende kognitivt og emosjonelt

uten at dette kan registreres.

Aktivitet relateres til det vi gjør, for eksempel motoriske handlinger som å

berøre, peke og snu seg, eller handlinger som å lytte, observere, kommunisere,

vise og gjøre valg. Gjennom våre aktiviteter kan vi påvirke situasjoner. Man kan

derfor si at kvaliteten på deltagelsen blir styrket gjennom våre aktiviteter.

Man kan godt hevde at deltagelse uten observerbar aktivitet mangler alle

former for kvalitet. Så hvorfor skal vi beskrive en slik form for deltagelse i en

pedagogisk sammenheng? Dette skyldes at det «å være» i en situasjon og kon-

tekst medfører at det foreligger et potensial til å lære noe, vedlikeholde noe

eller påvirke noe, i motsetning til «ikke-tilstedeværelse».

Det foreligger alltid en risiko for at hjelpere ikke oppfatter potensialet el-

ler muligheten i en situasjon, spesielt om målpersonen har store sammensatte

vansker. Situasjonen kan oppfattes sommeningsløs omman ikke ser målperso-

nens handlingsmuligheter eller mulighetene for tilrettelegging. Konsekvensen

kan bli at situasjonen velges bort.

«Ikke-tilstedeværelse» i situasjoner kan utgjøre en alvorlig trussel for barn

og ungdom med JNCL. Som tidligere nevnt, medfører JNCL at målpersonen

gradvis vil miste ferdigheter og funksjoner. Om man bruker sykdomsutviklin-

gens effekter som kriterier for «tilstedeværelse» eller «ikke-tilstedeværelse» i

situasjoner, vil målpersonens liv etter hvert bli innholdsløst og mulighetene for

læring og utvikling bli minimal.

En god pedagogisk praksis bygger på det å ha forventninger og se mulighe-

tene, noe som krever engasjement og innsats. Man bør huske på at bare noen

få prosent av det barn lærer, finner man i formelle læreplaner, det meste skjer

gjennom deltagelse. Grunnholdningen må derfor være at deltagelse leder til

stimulering og læring. Utfordringen i pedagogisk arbeid med personer med

JNCL er å påvirke faktorer i omgivelsene slik at vedlikehold av ferdigheter eller

læring vil foregå. Hjelperens hovedoppgave er å invitere til aktivitet i deltagel-

sen, ikke å fjerne deltagelse.