97 / 110
96
du da»? «Jeg kan se et nytt veiskilt som står i veikanten ca. 20–30 meter herifra». «Da
går du dit». Kåre går fram til veiskiltet og stopper. «Hva kan du se nå, Kåre»? «Ja, nå
ser jeg faktisk rettverket på brua». osv. På denne måten kan en finne ut mere om hva
som kan være gode kjennemerker, hvilke avstand de kan ses på, og hva som fungerer
som gode ledelinjer på veien mot neste kjennemerke.
Dette var kun et eksempel. Det sier seg selv at en må notere de lysforholdene slik
prøving foregår under. Ferdighetene vil variere med lysforholdene, og målet er å få
en så god kartlegging, og tilrettelegging, at ruten beherskes under forskjellige forhold.
Dette betyr at en må gjenta arbeidet på ulike tider av døgnet, når dette kreves.
8.1.4. Kartlegging av strategier og taktikker i forflytningen
Den siste delen av kartleggingen retter seg mot hvilke strategier og taktikker Kåre
benytter seg av når han går fra et sted til et annet. En kan gjerne bruke ruten hvor
synskartleggingen foregikk som utgangspunkt for en samtale, der Kåre blir bedt om å
beskrive hvordan han vanligvis forflytter seg i de ulike etappene i ruta. Kåre forklarer
hvilken strategi han bruker, hvordan han pleier å gå – hvilke kjennemerker og ledelinjer
han bruker – når han skal på tipping hos naboen; «Jeg går rett over gårdsplassen og
til garasjen. Videre fortsetter jeg langs gårdsveien fram til riksveien. Så følger jeg
gangveien strake veien over ei bru og til fylkesveien. Når jeg kommer over brua så må
jeg være oppmerksom slik at jeg ikke går meg utfor veikanten og havner i elva. Jeg
fortsetter fra brua til gårdsveien som går til naboen. Jeg følger så veien ca. 150 meter
til ett veikryss. Jeg krysser veien og fortsetter rett fram til gårdstunet hos naboen. Når
jeg kommer til gårdstunet, krysser jeg tunet til inngangsdøra. Jeg må være konsentrert
hele tiden».
Denne fortellingen kan benyttes til å få oversikt over hvilke strategier og taktikker
Kåre bruker når han går hjemmefra til naboen. For å finne ut mer om hvilke taktiske
valg han gjør, vil det være naturlig følge opp fortellingen ved å stille spørsmål som:
Mobilitetspedagog: «Når du går fra garasjen til riksveien, går du da midt i veien eller
langs en av veikantene»?
Kåre: «Jeg går på venstre side av veien».
Mobilitetspedagog: «Bruker du da gresskanten som ledelinje til du er framme ved
riksveien»?
Kåre: «Ja, det er nettopp det jeg gjør. Kanten fungerer som en hjelp til å holde retning
og samtidig som hjelp til at jeg holder meg på den riktige siden av veien og ikke roter
meg ut i veibanen».
Mobilitetspedagog: «Når du forsetter til brua, går du fortsatt langs venstre kant på
gangveien»?