93 / 110
92
må derfor jevnlig stoppe, se opp og skanne feltet for å orientere seg. Ganglaget blir
langsomt og usikkert, og personen tiltrekker seg uønsket oppmerksomhet fra andre
mennesker. Dette skaper økt usikkerhet, spesielt når de også misliker å være i fokus
for andre menneskers oppmerksomhet.
Håpet er at en egnet mobilitetsruteopplæring skal øke opplevelsen av trygghet og
kontroll. En mann med AMD, som fortalte at han alltid måtte kontrollere underlaget
fordi han var redd for å falle, var for eksempel fornøyd med mobilitetsruteopplæring
fordi den gjorde det lettere for ham å bli oppmerksom på underlaget på avstand, etter
hvert som han ble godt kjent i ruta. Blant annet så han linjer i brosteinmønsteret som
fortalte ham at underlaget var ujevnt. Derfor valgte han en spesiell kurs – en bue –
som gjorde det lett for ham å se disse linjene. Denne forflytningsformen ble en klar
taktikk som han benyttet seg av under forflytninger over brostein i ruta. Fokuseringen
på et fjerntliggende kjennemerke vil gi en rimelig god informasjon om underlaget,
selv på lang avstand. Problemet er at informasjonen ikke blir detaljert nok, slik at små,
men viktige kvaliteter ved underlaget kan bli oversett. Svaret her er derfor å utfylle
avstandsinformasjonen gjennom en egen personlig taktikk som inkluderer skanning
fra et nærliggende sted.