91
Tabell 7.13. Tidsbruk i første og siste runde
Kategorien tid (i sekunder)
AMD-gruppen
RP-gruppen
Kontrollgruppen
K01 K09 K10 K11 K12 K02 K03 K04 K05 K06 K08 K13 K14 K15 K16 K17
Første
runde
159 151 166 179 194 213 160 161 208 150 139 145 133 138 130 135
Siste
runde
123 129 153 159 177 207 145 137 190 140 117 127 116 122 123 124
Som forventet var det K2 og K5 som brukte lengst tid, grunnet meget innskrenket
synsfelt. Begge svaksyntgruppene brukte i gjennomsnitt litt mer enn et ½ minutt lengre
tid på å ta seg fram gjennom ruten, enn hva de med et normalt syn gjorde; dvs. de
hadde om lag 25 % lengre gangtid. Alle personene viste fremgang fra første til siste
runde, men det er interessant å merke seg de store individuelle forskjellene innad i
RP-gruppen.
7.4.4. Individuelle problemer under forflytningen
7.4.4.1. Individuelle særtrekk
Ved starten på en mobilitetsruteopplæring er målsettingen for mobilitetspedagogen
å kommunisere slik at målpersonen så raskt som mulig får en forståelse av målet
for ruten. Dernest er målet at målpersonen blir seg bevisst i å bruke ledelinjene og
kjennemerkene som verktøy for forflytningen gjennom de etappene ruten består av.
Under orientering vil en målperson være preget av sine individuelle særtrekk, på godt og
vondt. En positiv innstilling, aksept av synstap og eventuelt andre funksjonshindringer,
i kombinasjon med godt humør, gjør gjerne at en lettere overvinner de hindringer
og utfordringer en står overfor. En strir likevel med de samme vanskene som andre,
men en ser at stå-på-humør gjør at de ikke så lett mister motet. På den annen side
kan problemene være så store, og mestringsevnen så lite utviklet, at de blir stående
mer på stedet hvil. Fysiske særtrekk kan eksempelvis være dårlig balanse og dårlig
motorikk, noe som selvfølgelig kan bli vanskelig når personen skal forflytte seg på
steder med store menneskemengder. Dårlig balanse i kombinasjon med synshemning
preger hvilke strategier og teknikker personen benytter seg av under forflytningen.
Det å bevege seg i en relativt stor folkemengde blir problematisk for en person med
bevegelseshemning, siden sannsynligheten for å støte på folk er høy.
7.4.4.2. Engstelse
Temperament og særtrekk i væremåte er blant de faktorene som ligger til grunn for en
persons valg av strategier og teknikker for forflytning. Personer med en synshemning
viser for eksempel gjerne sin engstelighet gjennom å fokusere på underlaget for å sjekke
ujevnheter eller andre lave hindringer. En slik fokusering fører til at personen ikke får
en kontinuerlig tilbakemelding knyttet til gangretning og hendelser i feltet. Personen