Table of Contents Table of Contents
Previous Page  92 / 110 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 92 / 110 Next Page
Page Background

91

Tabell 7.13. Tidsbruk i første og siste runde

Kategorien tid (i sekunder)

AMD-gruppen

RP-gruppen

Kontrollgruppen

K01 K09 K10 K11 K12 K02 K03 K04 K05 K06 K08 K13 K14 K15 K16 K17

Første

runde

159 151 166 179 194 213 160 161 208 150 139 145 133 138 130 135

Siste

runde

123 129 153 159 177 207 145 137 190 140 117 127 116 122 123 124

Som forventet var det K2 og K5 som brukte lengst tid, grunnet meget innskrenket

synsfelt. Begge svaksyntgruppene brukte i gjennomsnitt litt mer enn et ½ minutt lengre

tid på å ta seg fram gjennom ruten, enn hva de med et normalt syn gjorde; dvs. de

hadde om lag 25 % lengre gangtid. Alle personene viste fremgang fra første til siste

runde, men det er interessant å merke seg de store individuelle forskjellene innad i

RP-gruppen.

7.4.4. Individuelle problemer under forflytningen

7.4.4.1. Individuelle særtrekk

Ved starten på en mobilitetsruteopplæring er målsettingen for mobilitetspedagogen

å kommunisere slik at målpersonen så raskt som mulig får en forståelse av målet

for ruten. Dernest er målet at målpersonen blir seg bevisst i å bruke ledelinjene og

kjennemerkene som verktøy for forflytningen gjennom de etappene ruten består av.

Under orientering vil en målperson være preget av sine individuelle særtrekk, på godt og

vondt. En positiv innstilling, aksept av synstap og eventuelt andre funksjonshindringer,

i kombinasjon med godt humør, gjør gjerne at en lettere overvinner de hindringer

og utfordringer en står overfor. En strir likevel med de samme vanskene som andre,

men en ser at stå-på-humør gjør at de ikke så lett mister motet. På den annen side

kan problemene være så store, og mestringsevnen så lite utviklet, at de blir stående

mer på stedet hvil. Fysiske særtrekk kan eksempelvis være dårlig balanse og dårlig

motorikk, noe som selvfølgelig kan bli vanskelig når personen skal forflytte seg på

steder med store menneskemengder. Dårlig balanse i kombinasjon med synshemning

preger hvilke strategier og teknikker personen benytter seg av under forflytningen.

Det å bevege seg i en relativt stor folkemengde blir problematisk for en person med

bevegelseshemning, siden sannsynligheten for å støte på folk er høy.

7.4.4.2. Engstelse

Temperament og særtrekk i væremåte er blant de faktorene som ligger til grunn for en

persons valg av strategier og teknikker for forflytning. Personer med en synshemning

viser for eksempel gjerne sin engstelighet gjennom å fokusere på underlaget for å sjekke

ujevnheter eller andre lave hindringer. En slik fokusering fører til at personen ikke får

en kontinuerlig tilbakemelding knyttet til gangretning og hendelser i feltet. Personen