99 / 110
98
riktig retning, for eksempel mot veien. Lydopplevelsen av ulikt ekko når en passerer
en hekk, et gjerde eller et hus kan på samme måte bidra med informasjon om hvor en
er i mobilitetsruten. Mobilitetspedagogen bør gjøre disse og andre vurderinger sammen
med Kåre, slik at en sammen finner fram til hvor det er lettest og tryggest å gå.
8.2.3. Valg av kjennemerker, ledelinjer og etapper
Når valget av den antatt letteste forflytningsveien er gjort, blir neste oppgave å finne
gode kjennemerker og ledelinjer som beskriver forflytningen hjemmefra til naboen.
Forflytningen mellom kjennemerkene definerer etappene i en mobilitetsrute. Til bruk
i dette arbeidet kan en med fordel bruke et mobilitets-ruteskjema, slik dette er vist
i Fig. 8.1. Ruteskjemaet brukes til å beskrive den mobilitetsruten Kåre skal lære. I
tillegg brukes skjemaet til å registrere læringsforandringer i ruten, i dette tilfellet
læringsforandringer relatert til selvstendighet i orientering og forflytning.
For noen personer vil orienteringsevne som før nevnt endre seg med lysforholdene.
Gjør notater i arkene som redegjør for de betingelser som gjelder.
Elev:
1 2 3 4 5
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
D.
Nr. på gj.mål (ark 3):
G
Oppniv - kryss i
Ark 4 - Mobilitetsrute
H
Fysisk tilrettelegging
Lærer:
Nr.
Kjennemerke
Ledelinje, posisjon og neste kjennemerke
Dato (dette skjema):
B.
Rutelengde:
A.
Rute:
C.
Akt. nr. (ark. 2):
E
F
Figur 8.1. Mobilitets-ruteskjema.