102 / 110
101
vil dette resultere i lite eller ingen atferdsendring. For mye hjelp kan medføre at
mobilitetspedagogen retter Kåre sin oppmerksomhet mot forhold som allerede
er mestret, noe som i sin tur kan føre til at hans oppmerksomhet rettes mot
pedagogens atferd og bort fra mål og delmål i ruten. Resultatet blir i begge tilfeller at
mobilitetspedagogen overser de atferdsforandringene hos Kåre som er assosiert med
kompetanse i forflytning.
8.3. Bruk av taktikker – observasjon av læringsforandringer i ruten
Både mobilitetsruten i seg selv og de mobilitetsferdighetene som Kåre bruker for å ta
seg fram i ruten, kan betraktes som «redskaper» for å involvere seg i den prioriterte
aktiviteten – kortspill hos naboen. Økt oppmerksomhet mot denne aktiviteten og
etappene i ruten, samt å beherske de ferdighetene som fører til måloppnåelse, kan ses
på som taktiske forandringer i forflytning.
Læringsforandringer reflekterer utvikling av kompetanse i forflytningen. Dette kan en
observere ved en forskyving fra hjelpeavhengighet i ruten til å gå deler av ruten uten
hjelp fra andre. Det betyr at Kåre har lært å forholde seg til kjennemerkene i ruten,
men at han fremdeles trenger noe hjelp før han kan gå hele ruten selvstendig.
Den neste læringsforandringen er primært karakterisert gjennom atferd som signaliserer
at Kåre har blitt selvstendig i å ta i bruk midler for å effektivisere forflytningen i ruten.
Denne overgangen indikerer at han er i stand til å bruke selve ruten som middel til å nå
målet (kortspill hos naboen), selv om Kåre fremdeles kan trenge noe hjelp. Endringer i
det å ta i bruk midler for å effektivisere forflytningen i ruten kan beskrives som taktiske
endringer. Det kan være ulike uttrykksformer som alle signaliserer fleksibel forflytning
og feltforståelse. Typisk er det at Kåre begynner å forholde seg til kjennemerker på
andre måter, f.eks. ved å skifte fra en taktil/haptisk orientering til kjennemerker og
ledelinjer til mer auditiv eller visuell orientering. Videre kan en observere endringer
i tempo og bruk av teknikker slik som bruk av stokk ved sporing med pendelteknikk,
og ikke minst det at Kåre begynner å ta snarveier eller finne nye kjennemerker på
veien mot målet.
8.4. Evaluering – omskriving av rute og bruk av nye strategier og taktikker
Når kjennemerkene og ledelinjene i mobilitetsruten er bestemt og skrevet ned, kan
opplæringen starte. Ruten kan betraktes som en hypotese på hva som kan være en god
måte å forflytte seg på når Kåre skal gå på besøk til naboen. På samme tid somopplæringen
starter, er det viktig at mobilitetspedagogen er kjent med de læringsforandringene
som forventes i løpet av ruteopplæringen. Dette er de læringsforandringene som er
beskrevet i kapittel 5 i denne boken. Om mobilitetspedagogen ikke er godt kjent med
læringsforandringene og i hvilken rekkefølge disse forandringene kan forventes, er det