102
en fare for at Kåre kan miste viktig kunnskap om taktikker som kan bidra til en mer
effektiv forflytning i den ruten som er prioritert, og til å finne fram til nye strategier
som er nyttige når han skal lære nye ruter. Mobilitetspedagogens kjennskap til de
læringsforandringene som kan forekomme i ruteopplæringen hjelper pedagogen til å
gi Kåre adekvate tilbakemeldinger på egen læring og mestring.
Et eksempel som oppsummerer læringsforandringene i første delen av mobilitetsruten
kan være slik: Den første gangen Kåre går ruten ser han mye ned og er tydelig redd
for å snuble. Han går forsiktig, virker noe anspent og er meget konsentrert. Av og
til tar han noen kompenserende trinn når han møter fordypninger i underlaget han
ikke ser. Kåre bruker taktikken med å gå litt inn på veien for å kunne følge veikanten
som ledelinje i randsonen av synsfeltet. Han er lite orientert mot høyre side. Når han
nærmer seg riksveien, bruker han lyset fra en utelampe som hjelp til å holde retningen
mot neste kjennemerke. Den femte gangen Kåre går den samme strekningen, går han
på skrå over gårdsplassen og rett bort til kanten på gårdsveien. Han går fort og virker
bestemt. Stokken fanger opp ujevnhetene i underlaget. De kompenserende trinnene er
borte. Kåre fortsetter langs venstre side av gårdsveien mot riksveien. Han går fortsatt
med god fart og i fin gangrytme. Hodet er rettet mer opp slik at han kan se framover
langs veien. Han bruker stokken effektivt som hjelp til å følge veikanten (ledelinjen).
På noen steder senker han farten og trekker inn på veien for å unngå å trampe opp i
hull i veibanen. Kåre virker både komfortabel og avslappet.