100 / 110
99
For utfylling:
– I boks A: RUTE skal du skrive hvor ruten starter og slutter, for eksempel slik:
Hjemmefra til naboen.
– Skriv hvor lang ruten er i boksen som er merket B: RUTELENGDE.
– I kolonne E: KJENNEMERKE beskriver du kjennemerkene i ruten. Kjennemerke
en på rad en, osv.
– Beskrivelsen av hvordan ruten skal gås, noteres i kolonne F: LEDELINJE, POSISJON
OG NESTE KJENNEMERKE. Det betyr den instruksjonen mobilitetslæreren gir til
Kåre når han skal forflytte seg i en etappe mellom to kjennemerker. Instruksjonen
skal alltid inneholde neste kjennemerke, ledelinje og Kåres posisjon i forhold til
kjennemerket eller ledelinjen. For eksempel slik: Gå langs gresskanten (ledelinjen)
på venstre side av veien (posisjon) til riksveien (neste kjennemerke).
– I kolonne G: OPPNIV – KRYSS registrerer du hvor mye hjelp Kåre trenger til sin
oppmerksomhetsretting når han forflytter seg mellom to kjennemerker i ruten. Hjelp
som gis ved kjennemerke en for at Kåre skal kunne forflytte seg til kjennemerke to,
noteres på rad en. Sett kryss i kolonne 1–5.
– I de tilfellene det er behov for spesiell tilrettelegging, kan dette noteres i kolonne
H: TILRETTELEGGING. Eksempel på slik tilrettelegging kan være: Forlenging
av autovernet ved inngangen til broen over elva.
8.2.4. Valg av og bruk av hjelpemiddel
Valget av ulike hjelpemidler må ta hensyn til om Kåre opplever hjelpemidlet som et
funksjonelt verktøy for å lette orienteringen og forflytningen i den mobilitetsruten
han skal lære. Kåre er skeptisk til å bruke hjelpemidler, særlig til å gå med hvit stokk.
«Jeg må gå noen runder med meg selv for å akseptere stokken som hjelpemiddel».
Han tenker at stokken kan være et godt hjelpemiddel når han skal gå til naboen,
men har lite eller ingen erfaring med å bruke hvit stokk. Kåre vil likevel prøve å gå
med mobilitetsstokk i mobilitetsruten til naboen en ettermiddag når det er mørkt ute.
Mobilitetspedagogen viser Kåre hvordan han kan bruke ulike stokkteknikker i de
enkelte etappene i ruten. På første etappe, hvor Kåre skal gå fra ytterdøren hjemme
over gårdsplassen og til garasjen, kan han for eksempel bruke pendelteknikk. Kåre får
informasjon om eventuelle ujevnheter i underlaget gjennom stokken og kan derfor rette
blikket opp og se mot garasjen. Når Kåre fortsetter langs gårdsveien, er det naturlig å
gå langs venstre side av veien og fortsatt bruke pendelteknikk. God pendelteknikk med
gode utslag mot høyre og venstre vil være til hjelp i orienteringen ved at pendelutslagene
til venstre hjelper til med å holde kontakt med veikanten (skille mellom grus og gress)
langs gårdsveien fram til riksveien. Hensikten med denne utprøvingen er å gi Kåre
gode erfaringer og økt bevissthet om stokkteknikkenes funksjon.
8.2.5. Instruksjon og hjelp til oppmerksomhetsretting som strategi for å nå mål
I et psykologisk perspektiv kan både mobilitetsruten og den hjelpen mobilitetspedagogen
gir Kåre, ses på som føringer (muligheter) for handling. Hensikten med ruten og med