100
den hjelpen som gis, er at de skal gi handlingsmuligheter som kan generere ulike former
for initiativ hos Kåre. Dette impliserer imidlertid at hjelp blir gitt på en adekvat måte
i forhold til de initiativ som han tar.
En mobilitetsrute kan beskrives som en handlingskjede. For å diskutere Kåre sin
ferdighet i den ruten han skal lære, er det nødvendig å se på de oppgavene som inngår
i det å finne fram i ruten. Målet for ruten er alltid assosiert med en ønsket aktivitet,
mens delmålene er definert som kjennemerker og ledelinjer som er hensiktsmessige for
å nå målet. Dette krever at mobilitetspedagogen forholder seg til signifikante hendelser
under opplæringen, slik at hjelp kan settes inn etter behov. Det impliserer også
sensitivitet for hvordan Kåre forholder seg til viktig informasjon i feltet, og hvordan
mobilitetspedagogen kan bruke egen kunnskap for å utvikle Kåre sine ferdigheter.
For å gjøre mobilitetspedagogen oppmerksom på effekten av Kåre sine initiativ i
opplæringen, kan pedagogen selv registrere effekten av egne handlinger på Kåres
atferd. Dette er mulig ved å knytte Kåres initiativ mot mål, kjennemerker og
ledelinjer i mobilitetsruten til ulike «oppmerksomhetsnivå», fra hjelpeavhengighet til
selvstendighet (se Tabell 8.1). Ved å definere kompetansenivåer i forflytning i forhold
til oppmerksomhetsretting og hvordan hjelp kan gis, kan mobilitetspedagogen evaluere
læringsprogresjon i rutelæringen.
Tabell 8.1. Oppmerksomhetsretting og hjelp
Nivå Oppmerksomhetsretting
Hjelp
1
Mål og neste kjennemerke
Kontinuerlig hjelp på vei til neste
kjennemerke
2
Mål, neste kjennemerke og ledelinje til neste kjennemerke Delvis hjelp på veien til neste kjennemerke
3
Mål, neste kjennemerke og ledelinje til neste kjennemerke
Hjelp ved kjennemerke. Kåre fortelles hva
han skal gjøre for å komme seg til neste
kjennemerke, for eksempel ved å følge
gresskanten (ledelinjen) til riksveien (neste
kjennemerke)
4
Målet for forflytningen
Hjelp ved kjennemerke. Kåre gis informasjon
om målet for forflytningen, for eksempel ved
at mobilitetspedagogen sier: «Fortsett til
riksveien»
5
Ingen
Ingen hjelp
Registrering av oppmerksomhetsnivå gjør det mulig å registrere og styre
læringsprogresjon. Dersom mobilitetspedagogen ikke er oppmerksom på Kåre
sin oppmerksomhetsretting og søkerutiner, vil det ikke være mulig å registrere
læringsprogresjon. Læringsprogresjon er også avhengig av at hjelpen fra pedagogen
er tilpasset Kåres oppmerksomhetsretting. Dersom pedagogen gir for lite hjelp,