Table of Contents Table of Contents
Previous Page  101 / 110 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 101 / 110 Next Page
Page Background

100

den hjelpen som gis, er at de skal gi handlingsmuligheter som kan generere ulike former

for initiativ hos Kåre. Dette impliserer imidlertid at hjelp blir gitt på en adekvat måte

i forhold til de initiativ som han tar.

En mobilitetsrute kan beskrives som en handlingskjede. For å diskutere Kåre sin

ferdighet i den ruten han skal lære, er det nødvendig å se på de oppgavene som inngår

i det å finne fram i ruten. Målet for ruten er alltid assosiert med en ønsket aktivitet,

mens delmålene er definert som kjennemerker og ledelinjer som er hensiktsmessige for

å nå målet. Dette krever at mobilitetspedagogen forholder seg til signifikante hendelser

under opplæringen, slik at hjelp kan settes inn etter behov. Det impliserer også

sensitivitet for hvordan Kåre forholder seg til viktig informasjon i feltet, og hvordan

mobilitetspedagogen kan bruke egen kunnskap for å utvikle Kåre sine ferdigheter.

For å gjøre mobilitetspedagogen oppmerksom på effekten av Kåre sine initiativ i

opplæringen, kan pedagogen selv registrere effekten av egne handlinger på Kåres

atferd. Dette er mulig ved å knytte Kåres initiativ mot mål, kjennemerker og

ledelinjer i mobilitetsruten til ulike «oppmerksomhetsnivå», fra hjelpeavhengighet til

selvstendighet (se Tabell 8.1). Ved å definere kompetansenivåer i forflytning i forhold

til oppmerksomhetsretting og hvordan hjelp kan gis, kan mobilitetspedagogen evaluere

læringsprogresjon i rutelæringen.

Tabell 8.1. Oppmerksomhetsretting og hjelp

Nivå Oppmerksomhetsretting

Hjelp

1

Mål og neste kjennemerke

Kontinuerlig hjelp på vei til neste

kjennemerke

2

Mål, neste kjennemerke og ledelinje til neste kjennemerke Delvis hjelp på veien til neste kjennemerke

3

Mål, neste kjennemerke og ledelinje til neste kjennemerke

Hjelp ved kjennemerke. Kåre fortelles hva

han skal gjøre for å komme seg til neste

kjennemerke, for eksempel ved å følge

gresskanten (ledelinjen) til riksveien (neste

kjennemerke)

4

Målet for forflytningen

Hjelp ved kjennemerke. Kåre gis informasjon

om målet for forflytningen, for eksempel ved

at mobilitetspedagogen sier: «Fortsett til

riksveien»

5

Ingen

Ingen hjelp

Registrering av oppmerksomhetsnivå gjør det mulig å registrere og styre

læringsprogresjon. Dersom mobilitetspedagogen ikke er oppmerksom på Kåre

sin oppmerksomhetsretting og søkerutiner, vil det ikke være mulig å registrere

læringsprogresjon. Læringsprogresjon er også avhengig av at hjelpen fra pedagogen

er tilpasset Kåres oppmerksomhetsretting. Dersom pedagogen gir for lite hjelp,