Table of Contents Table of Contents
Previous Page  96 / 110 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 96 / 110 Next Page
Page Background

95

Kontrastfølsomheten viser at han kan skjelne objekt som minimum danner 2.5 %

kontrast mot bakgrunn. Med et 15 graders synsfelt, i kombinasjon med en visus på

0.4 og moderat nedsatt kontrastsensitivitet, ville en forvente at han skulle klare mange

orienteringsoppgaver utendørs og innendørs under gode lysforhold.

I forbindelse med en praktisk orienteringsprøve under gode fotopiske lysnivå ser

en også at han tar seg forholdvis greit fram, men strever med å få oversikt over

trafikkbildet, og med å kontrollere eventuelle hindringer og syklister/fotgjengere på

fortau, spesielt de som går motsatt av hans retning. I overgangen fra lyse soner til soner

med skygge blir han mer usikker.

På kveldstid, under lavmesopiske eller skotopiske forhold, er han å betrakte som blind,

med de behov som dette medfører. Pannelykt er utprøvd og gjør at han kan orientere

seg på steder som er kjent for han, men på ukjente steder er dette svært vanskelig.

Mobilitetsopplæring, slik en gir det for blinde, er derfor høyst aktuelt under slike

forhold.

På grunnlag av resultatene av synskartleggingene som er beskrevet over, fortsetter

kartleggingen i en av de mobilitetsrutene Kåre har mål om å relære. Kartleggingen kan

gi viktig informasjon om hva Kåre ser og hvordan han bruker synet i orienteringen.

Den samme mobilitetsruten gås to ganger, første gang når det er lav morgensol og

andre gang med lave lysnivå på sen ettermiddag/kveld.

Før kartleggingen i mobilitetsruten begynner, bør den som skal gjennomføre

kartleggingen gå ruten for å lage seg en hypotese om hvor det er fornuftig at Kåre

skal gå. Hvor er det best å gå og lettest og orientere seg, på høyre eller venstre side

av veien? Er en bedre skjermet for motlys om en går på høyre side? På hvilken side

av veien finnes de beste kjennemerkene og ledelinjene? Hvilken risiko medfører det

å gå på den ene siden av veien framfor den andre?

Videre lager pedagogen en hypotese om hva som kan fungere som kjennemerker og

ledelinjer i mobilitetsruten. I neste omgang går Kåre ruten sammen med personen

som gjennomfører kartleggingen. Dette kan gjennomføres omtrent slik: Kåre står

ved ytterdøra hjemme. Han står vendt i den retningen han skal gå. «Kåre, kan du

se garasjeveggen på den andre siden av gårdsplassen»? «Det er ikke noe problem».

«Da går du til veggen på garasjen». Når han er framme, blir han bedt om å stå med

venstre side mot veggen. På den måten blir han stående i riktig retning når han skal

fortsette å gå mot neste kjennemerke. «Det kan tenkes at det er vanskelig å se noe

som helst i dag på grunn av motlyset, men kan du se et trafikkskilt på venstre side av

veien, ca. 50 meter framme»? «Nei, det er vanskelig». «Da kan du gå langs venstre

veikant og melde fra når du ser skiltet». «Når du er framme ved skiltet, fortsetter du

å gå langs veikanten helt fram til veikrysset ved hovedveien». Kåre går til veikanten

og stopper når han kommer til riksveien. Derfra skal han fortsette på gangveien langs

fylkesveien og til brua over elva. «Når du ser rett framover langs gangveien, hva ser