96 / 110
95
Kontrastfølsomheten viser at han kan skjelne objekt som minimum danner 2.5 %
kontrast mot bakgrunn. Med et 15 graders synsfelt, i kombinasjon med en visus på
0.4 og moderat nedsatt kontrastsensitivitet, ville en forvente at han skulle klare mange
orienteringsoppgaver utendørs og innendørs under gode lysforhold.
I forbindelse med en praktisk orienteringsprøve under gode fotopiske lysnivå ser
en også at han tar seg forholdvis greit fram, men strever med å få oversikt over
trafikkbildet, og med å kontrollere eventuelle hindringer og syklister/fotgjengere på
fortau, spesielt de som går motsatt av hans retning. I overgangen fra lyse soner til soner
med skygge blir han mer usikker.
På kveldstid, under lavmesopiske eller skotopiske forhold, er han å betrakte som blind,
med de behov som dette medfører. Pannelykt er utprøvd og gjør at han kan orientere
seg på steder som er kjent for han, men på ukjente steder er dette svært vanskelig.
Mobilitetsopplæring, slik en gir det for blinde, er derfor høyst aktuelt under slike
forhold.
På grunnlag av resultatene av synskartleggingene som er beskrevet over, fortsetter
kartleggingen i en av de mobilitetsrutene Kåre har mål om å relære. Kartleggingen kan
gi viktig informasjon om hva Kåre ser og hvordan han bruker synet i orienteringen.
Den samme mobilitetsruten gås to ganger, første gang når det er lav morgensol og
andre gang med lave lysnivå på sen ettermiddag/kveld.
Før kartleggingen i mobilitetsruten begynner, bør den som skal gjennomføre
kartleggingen gå ruten for å lage seg en hypotese om hvor det er fornuftig at Kåre
skal gå. Hvor er det best å gå og lettest og orientere seg, på høyre eller venstre side
av veien? Er en bedre skjermet for motlys om en går på høyre side? På hvilken side
av veien finnes de beste kjennemerkene og ledelinjene? Hvilken risiko medfører det
å gå på den ene siden av veien framfor den andre?
Videre lager pedagogen en hypotese om hva som kan fungere som kjennemerker og
ledelinjer i mobilitetsruten. I neste omgang går Kåre ruten sammen med personen
som gjennomfører kartleggingen. Dette kan gjennomføres omtrent slik: Kåre står
ved ytterdøra hjemme. Han står vendt i den retningen han skal gå. «Kåre, kan du
se garasjeveggen på den andre siden av gårdsplassen»? «Det er ikke noe problem».
«Da går du til veggen på garasjen». Når han er framme, blir han bedt om å stå med
venstre side mot veggen. På den måten blir han stående i riktig retning når han skal
fortsette å gå mot neste kjennemerke. «Det kan tenkes at det er vanskelig å se noe
som helst i dag på grunn av motlyset, men kan du se et trafikkskilt på venstre side av
veien, ca. 50 meter framme»? «Nei, det er vanskelig». «Da kan du gå langs venstre
veikant og melde fra når du ser skiltet». «Når du er framme ved skiltet, fortsetter du
å gå langs veikanten helt fram til veikrysset ved hovedveien». Kåre går til veikanten
og stopper når han kommer til riksveien. Derfra skal han fortsette på gangveien langs
fylkesveien og til brua over elva. «Når du ser rett framover langs gangveien, hva ser