94 / 110
93
8.0. KARTLEGGING OG TILRETTELEGGING – PRAKTISK EKSEMPEL
For å få til en god mobilitetsopplæring for personer med synshemning er det viktig å
få en oversikt over hverdagens aktiviteter, ønsker og behov. Det krever en kartlegging
av de vanlige aktivitetene som personen deltar i. I samtale med personen, og eventuelt
andre nærpersoner, vil mobilitetspedagogen få informasjon om nåværende aktiviteter.
En slik dialog vil også gi informasjon om aktiviteter som personen tidligere deltok i,
men som nå oppleves for krevende på grunn av synshemningen. Slik kartlegging vil
være grunnlaget for framtidige prioriteringer, tilrettelegginger og gjennomføringer av
tiltak for personen. For å vise hvordan en slik arbeidsform kan brukes, skal vi gjennom
et praktisk eksempel beskrive hvordan det kan gjøres.
8.1. Kartlegging
8.1.1. Presentasjon av Kåre – en person med RP
Kåre er 58 år gammel. Han er gift og har voksne barn. Han arbeider som avdelingsleder
i en produksjonsbedrift som ligger i gangavstand hjemmefra. Han er glad i naturen og
går ofte turer sammen med familie og venner. I tillegg er han svært musikkinteressert.
Sene kveldstimer brukes gjerne på å lytte til musikk – fra ulike sjangere. Kåre forsøker
også å få med seg konserter som arrangeres på hjemstedet og i nærmeste storby. For 25
år tilbake fikk Kåre påvist RP, men det er først det siste tiåret at de praktiske vanskene
knyttet til synshemningen har blitt tydeligere. Til tross for dette klarer han seg relativt
godt og mestrer de fleste av de utfordringene han møter i hverdagen på en god måte,
i hvert fall hvis lysforholdene er gode. Likevel kjenner han på at han blir fortere
sliten og trøtt nå enn tidligere, særlig i den årstiden det er dårlig lys og når det er sol
og motlys. Det begynner å bli slik at terskelen for å gjøre ting han tidligere har gjort
uten å anstrenge seg, er høyere. Han er redd for å bli passiv og at aktivitetsnivået blir
begrenset, både i omfang og i hvor godt han mestrer de ulike gjøremålene. Noen av de
aktivitetene som har blitt vanskelig og som medfører en del stress, negativ tenkning og
dårlig selvfølelse, er hvordan han skal komme seg til arbeid, kunne gå og handle mat
på nærbutikken, besøke naboer og venner osv. Kåre ønsker å komme på offensiven og
søker nå hjelp til å finne fram til hvordan han kan oppnå tryggere forflytning mellom
ulike steder, for på det viset å bli mer selvstendig og få en mindre slitsom hverdag.
Han ønsker mobilitetsopplæring.
Motivasjonen for mobilitetsopplæringen er å gjenoppta gamle aktiviteter som av ulike
grunner er lagt på is. Kåre utrykker dette slik: «Jeg må kunne gå slik at jeg unngår å
bruke så mye energi for å komme meg til naboen. Det er jo nesten slik at en er sliten
når en kommer fram, og samtidig irritert over at det skal være så vanskelig å orientere
seg på enkelte deler av veien. Jeg blir fort sittende hjemme og grue meg. Da er det lett å
finne på noe annet. Det er betraktelig lettere å sette seg i godstolen foran TV-apparatet,
men det er jo ikke det jeg egentlig vil».