91 / 110
90
som han gikk samme rute flere ganger, frigjorde han seg, og så mer mot folk rundt seg.
Tidsbruk viste at han var blant de raskeste under forflytning. Se Tabell 7.13 for detaljer.
K11 var den eneste iAMD-gruppa der en var noe usikker på omnedsatt kontrastfølsomhet
i kombinasjon med lav visus ville påvirke orienteringsevnen. Det vi noterte, var at han
var redd for å snuble, men dette skyldtes i hovedsak at han hadde et balanseproblem
og brukte stokk. Han kontrollerte derfor underlaget grundig. Første gang ruta ble gått,
brukte han mye tid, men dette ble bedre for siste runde. Han virket trygg når han gikk.
Tabell 7.12 angir at vi forventet at K2 og K5 (begge RP) ville få vanskeligheter med
orienteringen grunnet meget innskrenket synsfelt. K2 beveget seg sakte, men var løs og
ledig i gangen. Han var heller ikke redd for å snuble. Han brukte nær dobbelt så lang tid
i ruten som de raskeste. Han gikk to til tre meter ut fra veggen (ledelinjen) for å oppnå
kontroll med retning. Han valgte seg også egne kjennemerker og brukte disse. Han
gikk betydelig raskere andre gang ruten gjennomføres. Typisk for ham var at han valgte
seg et peilepunkt og holdt fast på dette til fortrengsel av blant annet feltorientering.
For K5 kunne en også forvente store problemer under orientering, men hans lille,
men funksjonelle, sentrale synsfelt under høyfotopiske forhold gjorde vedkommende
i stand til relativt god orientering. Som det også framkommer i tidsdataene i Tabell
7.13, så vi at han brukte lang tid når han skulle ta seg fram i ruten. Den økte tidsbruken
kan forklares ut fra hans behov for kontroll med feltet, noe han også viste gjennom
hyppige feltskanninger. K5 fortalte selv at han i dårlig vær og under dårlige lysforhold
var praktisk blind. Dette samsvarte fullt ut med adaptasjonsdataene i Tabell 7.10
Tilrettelegging på en slik måte at han kan få optimal nytte av sitt restsyn, må derfor
ha hovedprioritet. Her vil dataene fra laboratoriet være til hjelp når en skal kunne
planlegge for gode fysiske rammeforhold.
Tabell 7.12 viser at vi var usikre på orienteringsevnen for K3 (RP) grunnet nedsatt
visus, innskrenket synsfelt og nedsatt kontrastfølsomhet. Vi observerte at han under
orienteringen i gågaten var redd for å snuble og var svært opptatt av underlaget. Han
gikk forsiktig, virket svært konsentrert og var litt anspent. Han brukte en taktikk
med å gå ut fra veggen for å kunne følge ledelinjene. Han kontrollerte folk som kom
imot, og så mye på de som gikk i fra; antakelig for å kontrollere retning. Han brukte
nærliggende peilepunkt under forflytning, samt vegger som ledelinje. Han opplyste
ellers at han hadde problemer med å identifisere fordypinger i underlaget. Men – han
registrerte kjennemerker i ruta og klarte også å bruke fuger i steinene på underlaget
som en ledelinje! Etter hvert som han fikk gått ruta flere ganger, gikk han raskere. Han
ble også etter hvert mer trygg når han gikk.
7.4.3.2. Tidsbruk under forflytningen
Tidsbruk for orientering i en rute kanvære engod indikator påmestring av enmobilitetsrute.
Tabell 7.13 viser forskjeller mellom første og siste runde i tidsbruk for alle deltakerne.